Uroen rundt kongehuset den siste tiden har ført til at mange spør seg om monarkiet har utlevd sin rolle.

Med den måten vi har rigget til det norske demokratiet på i praksis, så har jo kongehuset relativt lite politisk makt, forklarer  Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Samtidig har kongefamilien noen viktige funksjoner som mange nordmenn synes de har levert veldig godt på i mange år, sier han.

Han er likevel tilhenger av å avvikle ordningen, og var det også før uroen rundt kongehuset blusset opp.

For å endre styreformen kreves det en grunnlovsendring

– Vi statsvitere kaller gjerne utrolige tider for et mulighetsrom. Det er ofte nettopp når det stormer at man har muligheten til å samle en koalisjon for å gjøre vanskelige endringer. Samtidig kan man komme til å gjøre raske og forhastede beslutninger, sier Knutsen.

Han understreker at det kreves en grunnlovsendring for å endre styreformen i Norge. I praksis betyr det et bredt flertall i befolkningen og blant politikere gjennom to stortingsperioder. 

Nylig stemte også et stort flertall på Stortinget for å beholde ordningen, så avviklingen av monarkiet er ikke rett rundt hjørnet.

Ønsker seg ikke en sterk president

Demokratiforskeren understreker at det finnes langt verre måter å ordne demokratiet på enn det vi har i Norge.

– Jeg ville klart foretrekke dagens ordning framfor et presidentsystem med en for sterk president, slik vi for eksempel ser det i USA, sier Knutsen.

Han vektlegger at det også i demokratier, etter hans mening, er viktig å ikke konsentrere all makt hos én person. 

Nettopp dét gjøres i sterke presidentsystemer, der presidenten både er regjeringsoverhode og statsoverhode.

– Om vi skulle ha fått en president i Norge, ville jeg foretrukket et system der presidenten har en mer begrenset rolle, som en snorklipper, men også med noen mer substansielle funksjoner, sier demokratiforskeren.

Vi må ha et statsoverhode

– Mer som en konge?

– Ja mer som en konge, men med litt flere oppgaver.

– Er en president nødvendigvis det eneste alternativet til monarkiet?

– Nei, det finnes alternativer, men en president er det mest nærliggende. Man må holde seg med et statsoverhode og et regjeringsoverhode, sier Knutsen.

Han viser til en modell der statsministeren er regjeringsoverhodet som står øverst ansvarlig for regjeringen og utformingen av politikk. 

Mens statsoverhodet, gjerne en president, har andre funksjoner. Blant annet er han eller hun øverste representantsymbol for befolkningen.

En anakronisme med et kongehus

Carl Henrik Knutsen mener at det er en anakronisme at posisjoner skal gå i arv innad i en bestemt familie, som i kongehuset.

– Det bryter jo med sentrale prinsipper om at de som har politisk makt og posisjoner til syvende og sist skal komme fra befolkningens preferanser. For meg handler det om demokrati, rett og slett, sier Knutsen.

Det som gjør at monarkiet har overlevd i så mange år – utover at de ikke har hatt reell politisk makt, og at de prinsipielle spørsmålene har hatt liten betydning i praksis de siste tiårene – er, ifølge ham, knyttet til tradisjoner.

– Vi mennesker er jo veldig glade i tradisjoner. Vi er vant til å se kongefamilien på slottsbalkongen 17. mai og de har stått som samlende figurer når det har vært krig og terror. Vi skal ikke bagatellisere det, sier forskeren.

Historisk har denne kongefamilien utført funksjonene sine godt, og det er nok en årsak til at det har vært så lite diskusjon rundt å erstatte kongehuset, legger han til. 

Ingen garanti for en samlende monark i framtiden

Demokratiforskeren påpeker imidlertid at vi ikke vet hvordan monarkiet vil utvikle seg i framtiden.

– Kanskje får vi en helt annen type monark enn det vi har hatt til nå. Det er ingen garanti for at monarken i Norge, enten det er en konge eller dronning, vil være samlende i fremtiden, sier han.

– Hvis du skal se inn i glasskulen: Hvor lenge vil vi holde oss med et kongehus i Norge?

– Hvis jeg skulle tippe, så vil jeg jo tro at vi holder oss med monarkiet ganske lenge fremover. Rett og slett fordi det er så vanskelig å endre, og fordi det historisk har vært så stor oppslutning om det. Så jeg tror det vil avhenge av hvem det er som blir konge eller dronning framover, om to eller tre generasjoner, sier Carl Henrik Knutsen.

Hør hele episoden under:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere fant hjernens volumknapp

• 

  Forskere har lagt inn feil i databaser – med vilje

• 

  Hvorfor er noen områder i skiløypa isete?

• 

  Kan drager og sex lokke unge tilbake til bøkene?

• 

  Hos mange arter er partnervalg blodig alvor

• 

  – Vi vil forstå hvordan miljøgifter påvirker denne sykdommen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER