De var ekstremister på hver sin side. Nå advarer de sammen

Sohail Ahmed har vært ekstremist. Han er brite med pakistanske foreldre. Familien bodde i et fattig strøk i London.

Som liten lærte Ahmed at islam handler om å være et godt menneske, om nestekjærlighet, bønn og faste. Så ble foreldrene radikalisert.

– I begynnelsen var det mest i det ytre. Far lot skjegget gro og mor tok på seg hijab, men etter hvert kom nikaben, og vi skulle lenger ikke høre på musikk eller se på TV, forteller Ahmed på et møte i Arendalsuka.

Så ble avbildninger av mennesker og dyr forbudt. Foreldrene brente alle bilder. Moren klipte av hodet på Ahmeds kosebamse.

– Foreldrene mine gikk over til streng bokstavtro, salafismen. I den nye moskeen hørte vi om den evige krigen mellom muslimer og ikke-muslimer og plikten til væpnet jihad for å bygge et islamsk kalifat, sier Ahmed.

Ble interessant med høyreorienterte meninger

Evan McLaren har vært nazist. Han vokste opp i USA i en vanlig middelklassefamilie. Foreldrene stemte på demokratene, ingen av dem var religiøse. Da han gikk på ungdomsskolen, byttet han skole. Det ble et kulturkrasj.

På den nye, dyre privatskolen kom elevene fra rike familier.

– Der var elevene veldig opptatt av politikk. Jeg ville være med i diskusjonene og ha noe å si. Etter hvert fant jeg ut at høyreorienterte meninger var en inngangsbillett, forteller McLaren.

Dødsstraff for homofile

Mens Ahmed bare fikk lov til å omgås muslimer, hadde McLaren venner på tvers.

– Jeg hadde jødiske og muslimske venner og gikk til og med i Pride, sier han.

Ahmed var ganske ung da han skjønte at han likte gutter. I moskeen sa de at straffen for homoseksualitet var døden.

– Jeg hatet meg selv og fortiet legningen min for alle, inkludert meg selv. Jeg håndterte det med å bli enda mer religiøst ekstrem. Det gjorde at foreldrene mine likte meg bedre, sier han.

Da USA invaderte i Irak i 2003, fant Evan sitt første tydelige politiske standpunkt. Han var skuffet over at det demokratiske partiet støttet invasjonen. Motstanden mot krigen ble døra inn til stadig mer høyreorienterte og ekstreme politiske ideer.

Påvirkning må til

Iris Beau Segers forsker på ekstremisme ved Universitetet i Oslo.

– Folk blir radikaliserte på ulike måter, men ofte virker flere ting sammen. Sårbarhet fra traumer, ekskludering og ensomhet er vanlige faktorer, men ikke årsak i seg selv. Det trengs også en ideologisk trigger, som kan komme fra familie, venner eller andre, sa hun på møtet.

I dag er sosiale medier en vanlig inngang, særlig for unge gutter.

McLaren kjenner seg igjen, men forteller at han i sin tid måtte jobbe hardt for ekstremismen sin.

– Jeg måtte lete for å finne ekstreme nettsider. I dag plasserer algoritmene deg raskt i en boble som forsterker meningene dine, sier han.

Ahmed fikk servert ekstrem ideologi fra foreldrene og predikanter.

– De brukte terrorangrepet 11. september 2001 og USAs krigføring i Afghanistan og Irak som bevis på den pågående krigen mellom muslimer og ikke-muslimer, forteller han.

Menn skal ha makten

Både ekstrem islam og ekstrem høyre bygger på strenge hierarkier. 

– Ekstrem høyreideologi handler om at hvite mennesker er overlegne alle andre, men også at mannen er biologisk overlegen kvinnen. Menn skal ha makten både i samfunnet og i familien, sier Segers.

Ekstreme høyremiljøer er besatt av ideen om at den hvite rasen er truet, ifølge Segers. Det rettferdiggjør rasistisk og politisk vold, sier han.

Volden går også utover kvinner.

Segers forteller at aksept for vold mot kvinner og aksept for politisk vold henger tett sammen. Mange av de som er dømt for voldelig høyreekstremisme i USA har ofte startet med vold mot sine partnere.

Feminismen truer menn

I 2024 var det en bølge av rasistisk vold i Storbritannia. Høyreekstreme og rasistiske grupper hevdet de ville beskytte hvite kvinner mot farlige innvandrere og angrep moskeer og asylmottak. Politiet arresterte 900 personer etter voldshendelsene.

– 40 prosent av de arresterte har tidligere vært anmeldt for vold i nære relasjoner. I etterkant har ytterligere 20 prosent av dem blitt anmeldt, sier Segers.

McLaren ble stadig mer opptatt av mannlig autoritet.

– Jeg kjøpte ideologien om at feminismen er en trussel mot menn og mente at kvinners plass naturlig er under mannens, sier han.

Vurderte vold

Også innenfor ekstrem islam er kvinnene nederst i hierarkiet.

– Faren min mishandlet moren min. Ytterliggående islamister mener at kvinners promiskuitet og feminismen har løpt løpsk. Hvis du tar bort det religiøse aspektet, er ekstreme islamister lik ytterste høyre, sier Ahmed.

Både Ahmed og McLaren kom nært å begå politisk vold.

– Jeg skammer meg over å si det, men jeg vurderte å bli med på en aksjon i London. Alle rundt meg var opptatt av hatet mot muslimer og hevn for angrep og krig. Men da slo mitt indre moralske kompass inn. Jeg tenkte: Hva er det jeg driver med? Ofrene er jo folk. Jeg var fortsatt ekstremist, men tok avstand fra voldsbruk og begynte å tvile på det jeg hadde lært, sier Ahmed.

Ledet nazi-marsj

McLaren utviklet seg til å bli fullblods nazist. Han hadde stor forståelse for at noen av dem brukte vold.

Selv var han med på å lede demonstrasjonene i Charlottesville i august 2017, da nynazister, Ku Klux Klan og hvite nasjonalister samlet seg under slagordet Unite the Right. Hundrevis av dem marsjerte med fakler og nazi-symboler.

– Målet vårt var å få flere konservative republikanere over på vår side. Men det gikk fryktelig galt. En kvinne ble drept og vi angrep motdemonstrantene, forteller McLaren.

Etter demonstrasjonen uttalte president Trump at det var fine folk på begge sider.

Tror på konspirasjonene

McLaren kjøpte seg hagle, men stoppet der.

– Jeg ble med i en gren av nazi-bevegelsen som var mer stueren. Vi skulle infiltrere organisasjoner i Washington og påvirke politikere der, sier han.

Konspirasjonsteoriene florerte i både Ahmed og McLarens verden.

– Ekstremister forsøker å få verden til å passe inn i det de tror på. Derfor tror de på konspirasjonene. Mine foreldre var for eksempel vaksine-skeptikere, forteller Ahmed.

– Det er mer enighet mellom ekstreme islamister og ytterste høyre- enn det er mellom høyre og venstresiden i USA. Begge tror på den store kampen om sivilisasjonen som bare kan løses gjennom konflikt, sier McLaren.

Supernova i hodet

Ahmed tvilte på sin islam i fem år før han brøt ut, samtidig som han fryktet at han ville havne i helvete for å tvile.

En dag begynte han å teste faktagrunnlaget for alt han hadde lært.

– Hele verdensbildet mitt raste sammen. Det var som en supernova i hodet mitt, sier Ahmed.

Konsekvensene hjemme ble brutale. Da foreldrene fikk vite at han både var homofil og hadde forlatt deres form for islam, ble han kastet ut. Ahmed har ikke snakket med dem på 13 år.

For McLaren ble vendepunktet den norske kona og etter hvert at han ble far.

Da noen av hans venner snakket positivt om Anders Behring Breivik, fikk kona nok.

– At hun holdt fast i meg og ikke ga opp samtidig som hun presset meg ut, betydde alt, sier han i dag.

Vil advare og vise vei ut

Iris Beau Segers mener vi står overfor to utfordringer. Den ene er voldelig ekstremisme. Den andre er normaliseringen av hierarkisk og ekskluderende ideologi. Det skjer innenfor demokratiets rammer – blant politikere, i media og på nettet.

– Jeg ser mye bruk av forskjønnende omskrivinger i mediene, som at man kaller bevegelser for alternative, nasjonalistiske eller populistiske, mens det egentlig handler om ekstreme bevegelser med voldelige hensikter, sier hun.

– Tilgangen til pålitelig informasjon er selve grunnpilaren i et velfungerende demokrati, sier Segers.

Evan McLaren bor i dag i Arendal, langt fra miljøet han en gang ledet an i. Nå skriver han bok om sin egen radikalisering og avradikalisering.

Både han og Sohail Ahmed føler skam over fortiden og en plikt til å fortelle hva de har vært med på. Nå vil de advare og vise at det er en vei ut.

LES OGSÅ

Hatefulle ytringer: De styggeste kommentarene kommer raskest

Hva lærer barn egentlig på koranskole?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på