– Det har vært opplæring i norske moskeer i over 50 år og i den katolske kirken mye lenger. Likevel vet vi overraskende lite om det som foregår der, sier Hildegunn Valen Kleive. Hun er religionsforsker på Høgskulen på Volda.

Enkelte koranskoler har fått mye oppmerksomhet. Flere medier har skrevet om lukkede, konservative miljøer der barna overnatter, og offentligheten ikke har innsyn. Noen politikere mener det kan føre til negativ sosial kontroll og isolasjon. 

Det var ikke dette Kleive fant da hun besøkte moskeer, observerte undervisningen og intervjuet foreldre, lærere, barn og ungdommer.

Mer enn å lære Koranen

Kleive deltar i et større forskningsprosjekt, FaithEd, der de undersøker trosopplæringen for unge muslimer og katolikker. Det er de to største religiøse minoritetene i Norge, og mange har innvandringsbakgrunn.

Kleives del av prosjektet er moskéskolene. Ja, for hun liker ikke ordet koranskole.

– Det er så negativt ladet. Og det foregår så mye mer i denne undervisningen enn bare å lære seg Koranen. De kaller det moskéskole, islamskole eller helgeskole, sier Kleive til forskning.no.

Det første elevene lærer er det arabiske alfabetet, slik at de kan lese Koranen.

– Men opplæringen i moskéskolene handler om mye mer enn å lære koranvers utenat, sier Kleive.

Boka, livet og profeten

I tillegg til opplæring i arabisk er undervisningen tredelt:

Det første er koranforståelse, der elevene skal lære å forstå hva som står i Koranen, ikke bare lese den.

Så har de islamforståelse, som handler om hvordan de skal leve som muslimer.

Det tredje området er islams historie og fortellinger, gjerne historier om profeten Muhammed.

Undervisningen i moskeene har endret seg veldig de siste 30 årene, ifølge Kleive.

– Veldig mange av de som underviser, har lærerutdanning og erfaring fra norsk skole. De snakker om undervisningen slik lærere gjør – om varierte arbeidsmåter, stasjonslæring og kompetansemål. Det er gøy for oss å se, sier Kleive, som selv underviser lærerstudenter i Volda.

Underviser på norsk

Før var moskeene organisert etter nasjonalitet. Det var en moské for de med bakgrunn fra Pakistan, en annen for de fra Somalia. Men slik er det ikke lenger, særlig ikke på bygda, ifølge Kleive.

– Det er et stort etnisk og kulturelt mangfold i moskeene. Derfor underviser de på norsk, sier hun.

Både elever og lærere fortalte at de faktisk ble bedre i norsk av å gå på moskéskolen.

– Det er også oftest blandet undervisning. Bare innimellom på noen temaer er det kjønnsdelt, forteller Kleive.

Jentene får undervisning i egne grupper når temaene kan gjøre barna sjenerte. Når det for eksempel handler om bønn, vask og mensen, ifølge boka Hvor skal du i helga. Der oppsummerer forskerne i FaithEd sine resultater.

Hvordan leve som muslim i Norge

Barna satt ikke stille og lyttet.

– Vi så ikke streng kontroll og superdisiplin, men småprat og veldig mange spørsmål, særlig når de diskuterte hvordan de skal leve som muslimer i Norge, sier Kleive.

Moskeene var svært bevisst på å gjøre elevene til gode samfunnsborgere.

– Det så vi i mange moskeer. Elevene skal sosialiseres inn i det norske. Lærerne var veldig opptatt av å forebygge og forhindre kriminalitet og radikalisering, forteller Kleive.

Ungdommene fortalte forskerne at de korrigerte venner som ikke gikk på moskéskole.

– De har selv fått et kunnskapsbasert forhold til islam, men lærer også at muslimer mener forskjellige ting om islam.

Religion eller fotball?

Blant muslimer i Norge har en tredjedel gått på moskéskole. 

Men de går ikke hver uke, hvis fotballtrening, kamper eller andre fritidsaktiviteter kommer i veien.

Moskeene Kleive og de andre forskerne besøkte, var opptatt av at helgeundervisningen ikke skulle oppleves som en ekstra skoledag.

– De var veldig bekymret for at elevene skal oppleve press. Derfor arrangerer de turer, kosetimer og konkurranser. Det var spesielt populært når imamen ble med å spille fotball, sier Kleive.

Både lærerne og elevene har opplevd fordommer, for eksempel at de er gammeldagse i synet på kvinner eller at de er homofobe.

– Moskéskolen er et sted der de kan trene seg på å snakke om det å være og mene noe annerledes enn majoriteten, sier Kleive.

Mange av lærerne på moskéskolene er kvinner, og de er i flertall på de største moskeene.

– De vet hva elevene baler med og vil være forbilder på hvordan håndtere det å være norsk og muslim, sier Kleive.

Redd for religion

Det å ha kunnskap om elevene er nå en viktig del av utdanningen av grunnskolelærere. 

– Derfor er forskningen vår viktig. Lærere er opptatt av at mangfold er en ressurs, men overser religion. Ungdommene vi snakket med, likte godt KRL-faget, men de opplevde også at de ikke ble sett, sier Kleive.

Men også andre fagfelt har nytte av forskningen, mener hun.

– Jeg synes ofte at religion mangler i både migrasjonsforskningen og samfunnsforskningen. Det norske samfunnet har en berøringsangst for religion.

Koranskoler i Kenya

En type koranskoler som har fått mye oppmerksomhet i norske medier, befinner seg i utlandet.

NRK har avslørt hvordan foreldre sender barna sine fra Norge til skoler i Kenya og Somalia. Der møter barna religiøs indoktrinering, hard disiplin og brutale straffemetoder. De vet ikke når de får komme hjem. 

Torhild Breidlid har tatt doktorgraden på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Kenya. 

I Kenya er muslimer en minoritet – om lag 11 prosent av befolkningen. Det bor også mange somaliere i landet. Både kenyanske myndighetene og deler av media kobler islam til terror og ekstremisme.

Breidlid gjorde feltarbeid på to private islamske skoler og en sekulær skole. Der observerte hun undervisning i historie, samfunnsfag og religion.

Med alle medieoppslagene om disse skolene forventet Breidlid at hun ville finne mer ekstremisme ved de islamske skolene enn den sekulære. 

Men hun fant verken religiøs indoktrinering, ekstreme holdninger eller systematisk vold mot elevene.

–  Mine antakelser ble ikke bekreftet. Tvert imot så jeg at lærerne på de islamske skolene la vekt på integrering på tvers av etniske grupper og på toleranse overfor andre religioner, sier Breidlid, som i dag jobber i bistandsorganisasjonen Digni.

Radikalisering er mer enn religion

Elevene lærte om islam, å lese Koranen, hva det vil si å være en god muslim og samfunnsborger. 

Lærerne styrte i timene. Elevene lyttet. Det var lite diskusjon og elevdeltakelse.

Men slik var det også på den sekulære skolen, ifølge Breidlid. 

– Undervisningen var preget av formidling og pugging, noe som er vanlig i mange kenyanske skoler, sier hun.

Breidlid mener at norske medier til tider forenkler måten koranskoler framstilles på. Selv om det finnes religiøse skoler som fremmer ekstreme ideologier, så viser forskningen hennes et mer sammensatt bilde. 

– Religion er bare én av flere faktorer i radikaliseringsprosesser. Andre sentrale forhold er sosial og økonomisk marginalisering, fattigdom, arbeidsledighet og søken etter tilhørighet og mening, sier Breidlid.

LES OGSÅ

Tro er privat for unge norske muslimer

Slik oppsto verdens nest største religion

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på