Å kartlegge Norges geologi krever at geologer er ute i naturen. Men forskerne ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) tar også i bruk nye metoder og verktøy.

Nå har de laget en modell. Den kombinerer kunstig intelligens med flyfoto og lasermålinger. Det er for å peke ut hvor det finnes fjellblotninger, altså synlig fjell, og fjell under vegetasjon.

– Modellen er et resultat av samarbeid på tvers av flere fagområder internt i NGU, forteller NGU-forsker Peter Zubkov.

Spesielt to prosjekter har jobbet sammen.

Det ene er SpekGeol, finansiert av Norsk Romsenter og NGU. Forskerne der vil bruke satellittdata for å kartlegge norsk berggrunn og mineralressurser bedre. De har valgt seg ut et 5.000 kvadratkilometer stort område i Trøndelag fra Meråker til Røros. 

– Her er det gjennom årene samlet inn mye feltdata. Derfor har vi muligheten til å sjekke hvor godt modellen stemmer, sier Zubkov.

– Det varierer hvor enkelt det er å skille sand, grus og lignende løsmasser fra bart fjell ved bruk av modellen. Noen steder er det lett å se forskjellen, mens andre steder er det mer utfordrende. Modellen vil likevel peke på områder hvor geologene kan dra ut i felt med gode sjanser for å finne fjellblotninger, opplyser forsker Sven-Arne Quist.

Vil gjøre planarbeid raskere og billigere

Kun 30 prosent av løsmassene i landet er kartlagt i målestokk 1:50.000.

NGUs løsmassekart og informasjon om det høyeste havnivået etter siste istid, såkalt marin grense, er en del av grunnlaget for Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) Aktsomhetskart for kvikkleireskred. Kartet viser mulige faresoner for kvikkleireskred. 

I områder med løsmassekart som er grovere i målestokk enn 1:50.000, vil alt areal som ligger lavere enn marin grense, utgjøre grunnlag for aktsomhetskartet.

Det betyr at kommuner og utbyggere i slike områder må bruke store beløp på å undersøke steder hvor det kun finnes fjell og er liten eller ingen fare for kvikkleireskred.

Forskerne samarbeider med NVE om å gjøre kartinformasjonen bedre ved hjelp av de nye metodene. Slik kan de såkalte aksomhetsområdene reduseres.

– Vi har i et forprosjekt kartlagt Øygarden kommune på Vestlandet. Senere i år skal vi blant annet se på områder i Halden, Aremark, Lofoten og Gildeskål, sier Quist.

Kan hjelpe til med å finne mineraler

– Samarbeidsprosjektet med NVE bygger på mange måter på erfaringer fra SpekGeol, og vi lærer mye fra hverandre, sier Zubkov.

Ønsket er at forskerne i de to prosjektene kan videreutvikle et landsdekkende kart som vil vise landformer.

Zubkov mener dette vil effektivisere arbeid innen offentlig forvaltning og kartlegging av natur. Og dersom modellen kan utvides til å skille ulike typer bergarter fra hverandre, kan den bidra til å finne viktige mineraler.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Disse landformene er på rødlista for natur

• 

  Norske innsjøer skjuler ekstreme naturhendelser

• 

  Store områder målt: Geofysikk viser noe ingen ser

• 

  Forskere avslørte én million år gamle landformer

• 

  Hvordan oppdager man kvikkleire?

• 

  Kleberstein kan gi svar om de gamle kirkene i Bergen: ‒ Korskirken kan ha stått ferdig før Mariakirken

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER