– Prosessen er kjent. Forskjellen er at vi gjør det i en saltsmelte, sier Heidi S. Nygård ved NMBU.

Hun snakker om CO₂-fangst. Når Norge investerer 25 milliarder kroner i å lagre CO₂, så må gassen fanges før den kan lagres.

Tar klimagassen

– Det begynner med en avgass som inneholder CO₂. Den fører vi inn i en reaktor, som vi kaller en absorber. Der foregår det en kjemisk reaksjon, forklarer hun.

I reaktoren er det nemlig en saltsmelte – det vil si salt som er varmet opp så mye at det er blitt flytende. I saltsmelten er det løst opp kalsiumoksid.

– CO₂ i avgassen binder seg til dette kalsiumoksidet. Så fortsetter gassen ut av reaktoren igjen, men uten CO₂ som er blitt mellomlagret i saltet, sier Nygård.

Gasser fra metallindustrien

Så må gassen presses sammen og fraktes dit den skal lagres. For å få den ut av saltblandingen er det bare å varme den opp.

Transporten er det andre som utvikler. Forskerne ved NMBU arbeider med selve fangsten og å få gassen ut av saltblandingen igjen. Absorbsjon og desorposjon, som det heter.

Nygård snakker først og fremst om gasser som industrien slipper ut. Det går an å rense gass fra et kullkraftverk, men disse skal helst erstattes av fornybar energi. Kanskje kan metoden også hente ut klimagassen fra vanlig luft.

Nå handler det likevel om å rense avgasser fra industrien.

– Selve kjemien ved metallproduksjon gjør at den slipper ut CO₂, forklarer hun.

Industrien står for nesten en fjerdedel av CO₂-utslippene i verden. Dessuten slipper hver enkelt fabrikk ut mye, slik at det virkelig vil monne å kunne rense akkurat disse utslippene.

Har kontroll på kjemien

Sluttresultatet av forskningen skal bli en reaktor som kan monteres på både nye og gamle industrianlegg.

– Vi prøver å sikte oss inn mot industri som har store mengder utslipp, men lave konsentrasjoner av CO₂, sier Nygård.

Produksjonen av aluminium og silisium er eksempler der saltsmelteløsningen kan bli viktig.

Foreløpig har forskerne arbeidet på laboratoriet med å få kontroll på selve kjemien. Nå vet de at den funker. Neste steg blir å teste i større skala slik at prosessen går kontinuerlig.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Satelittbilder viser hvordan stormer skader skogen

• 

  Slik kan husdyr bli matprodusenter

• 

  Dette påvirker smaken på ost

• 

  Vi spiser mer cashewnøtter – det får alvorlige konsekvenser

• 

  Jaguarsex fanget på kamera for første gang: ­Svart jaguar som parer seg i det fri

• 

  Ildere jobber turnus: Hjelper forskere med å teste nytt fôr

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER