Og kan atferdsvansker igjen påvirke temperamentet?

I en ny studie har forskere fulgt over to tusen barn over flere år for å forstå bedre hvordan temperament og atferdsvansker utvikler seg sammen.

Barna ble fulgt fra de var 9 til 13 år. 

Forskerne ville særlig finne ut om sammenhengen går begge veier: Påvirker temperament utviklingen av atferdsvansker? Kan atferdsvansker på sin side endre hvordan barn reagerer på belønning og negative konsekvenser?

Resultatene tyder på at svaret er ja.

Hva menes egentlig med temperament?

Temperament handler om måten vi spontant reagerer på – og hvor godt vi klarer å styre reaksjonene våre. 

Noen reagerer lett følelsesmessig eller kroppslig. De blir for eksempel lett irritert eller veldig ivrige. Andre reagerer roligere. Og noen har lettere enn andre for å roe seg ned, vente eller skifte fokus.

En viktig del av temperamentet er også hva som motiverer oss. 

Noen drives lett av positive ting, slik som belønning, spenning, ros eller rett og slett å bare få det de vil ha.

Motiveres du av straff eller belønning?

Andre er mer opptatt av å unngå ubehag, slik som kritikk, straff, negative reaksjoner eller å gjøre feil.

Forskerne kaller dette tilnærming (søke noe godt) og unngåelse (styre unna noe dårlig). 

I studien brukte de to begreper for disse motivasjonssystemene:

• BAS (belønningsfølsomhet): Hvor lett barnet lar seg motivere av muligheter for belønning.
• BIS (straffefølsomhet): Hvor sterkt barnet reagerer på signaler om straff, kritikk eller negative konsekvenser.

Forskerne undersøkte to typer atferdsvansker

De to temperamentstypene ble så undersøkt opp mot ulike typer atferdsvansker. Her brukte forskerne to kjente diagnosekategorier for atferdsvansker:

• Opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD). Kjennetegnet av mye irritasjon, sinne, krangling og motstand mot regler og voksnes krav.
• Alvorlig atferdsforstyrrelse (CD). Kjennetegnes av en mer normbrytende eller skadelig atferd, slik som vold, alvorlige regelbrudd, hærverk eller lovbrudd.

Forskerne benyttet en statistisk metode som gjør det mulig å se på den gjensidige påvirkningen av disse fenomenene over tid, samtidig som den fanger opp kortsiktige svingninger.

Dermed kunne de analysere både om temperament påvirker senere atferdsvansker, men også om atferdsvansker kan påvirke temperament.

Barn som lett lar seg lokke av belønning, kan ha høyere risiko

Deltakerne i studien er en stor gruppe barn som er fulgt gjennom hele barneskolen, og informasjon er hentet fra både barna selv og lærerne deres.

Et av hovedfunnene gjaldt barn som er ekstra mottakelige for belønning – altså den med høy BAS-følsomhet. 

Disse barna hadde økt risiko for å utvikle både opposisjonelle vansker og mer alvorlige atferdsvansker over tid.

En mulig forklaring er at noen barn blir veldig frustrerte når de blir hindret fra å få det de ønsker, og at det er denne frustrasjonen som skaper konflikter.

Et annet viktig funn var at barn som tidlig viste mer alvorlige atferdsvansker, så ut til å utvikle lavere følsomhet for straff og negative konsekvenser over tid. 

Dette er de barna som har lavere BIS-følsomhet.

Dette kan gjøre barn mindre følsomme for negative konsekvenser

– Det ser ut til at de med de mest alvorlige atferdsvanskene blir mindre følsomme for negative reaksjoner over tid. Ofte kan negative konsekvenser bidra til atferdsendring fordi man vil unngå å oppleve dem igjen. 

Det sier Andreas Høstmælingen, som er forskningsdirektør ved NUBU og har ledet studien.

– Men for akkurat disse barna ser det ut til at de i stedet bryr seg mindre og mindre om konsekvensene, legger han til.

Forskerne peker også på at noen barn med alvorlige atferdsvansker kan ha andre kjennetegn, som for eksempel lav empati. 

Samlet kan dette senke terskelen for å gjøre noe som skader andre – hvis det er for å oppnå det man vil.

Født sånn eller blitt sånn? Kanskje begge deler

Studien viser at spørsmålet «født sånn eller blitt sånn» ikke har et enkelt svar. 

Det handler om et gjensidig samspill mellom det barnet har med seg og det som skjer rundt barnet.

Temperament kan påvirke hvordan barnet handler. Samtidig påvirker barnets handlinger hvordan omgivelsene reagerer – foreldre, lærere og andre voksne.

Over tid kan slike mønstre bli sterke og stabile. Et barn som ofte reagerer kraftig, kan møte flere konflikter og sterkere motstand.

Sterke, gjentatte negative reaksjoner kan igjen påvirke hvordan barnet lærer å forholde seg til grenser, regler og konsekvenser.

Hva kan dette bety i praksis?

Funnene kan være nyttige for foreldre, lærere, omsorgspersoner og fagfolk, fordi de minner oss om at barn reagerer ulikt – og at tiltak ofte må tilpasses.

Et særlig viktig poeng i studien er dette: 

Hvis noen barn gradvis blir mindre følsomme for straff, kan straff og harde reaksjoner fungere dårlig – eller til og med gjøre situasjonen verre.

– Funnene våre tyder på at når unge med alvorlig, normbrytende atferd stadig møtes med strenge, negative reaksjoner kan de bli mindre sensitive for slike reaksjoner over tid. Dermed svekkes effekten av straff som forebyggingsverktøy. Kanskje har ikke straff særlig god effekt på akkurat disse ungene? spør Høstmælingen.

Alternativer til straff er viktig

Det betyr ikke at grenser ikke er viktige. Men studien gir støtte til tanken om at barn med høy risiko kan trenge andre strategier enn bare straff. 

Det kan handle om tydelig struktur, relasjonsbygging, belønning av ønsket atferd, og støtte til å håndtere frustrasjon og impulser, utdyper forskeren.

– Studien viser viktigheten av å kunne ha alternativer til straff og negative reaksjoner for å hjelpe barn som har risiko for alvorlige atferdsvansker. Dette kan gi bedre støtte til barna og i det lange løp også komme samfunnet til gode, sier han.

Referanse:

Andreas Høstmælingen mfl.: Externalizing problems and reward–punishment sensitivity: Testing within-person reciprocal associations in an elementary school sample—A replication of Ramer et al. (2024). Developmental Psychology, 2026. Doi.org/10.1037/dev0002158

Artikkelen er produsert og finansiert av NUBU

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUBU:

• 

  Ros og belønning virker ikke på alle barn

• 

  Flere ungdommer begår alvorlig kriminalitet. Hva skal til for å få dem på rett kjøl?

• 

  Fysisk aggresjon hos barn. Er det normalt eller bør vi være bekymret?

• 

  Hvordan påvirker lærernes kollektive mestringstro elevene?

• 

  Unge foreldre hadde det tøffest under korona-nedstengingen

• 

  Å bygge en god skolekultur tar tid

Les flere saker laget av NUBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER