Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Mann i dress på sykkel
Begrenset bilparkering i sentrale bystrøk og senkede fartsgrenser har gjort Oslo til en mer sykkelvennlig by.

Slik kan vi få flere til å sykle

Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel.

Enkle tiltak som bruk av elsykler, reduserte fartsgrenser og begrensning av bilparkering kan gjøre det lettere for folk å velge sykkel framfor bil. 

Det er noen av argumententene forsker Daniel Piatkowski ved OsloMet presenterer i sin nye bok. 

– Forskningen viser at elektriske sykler hjelper for eksempel mange amerikanere til å la bilen stå hjemme og velge sykkel i stedet. Ingen hadde forutsatt hvor mye elsykler har hatt å si, framhever forskeren.

Alle han intervjuet i boken, omtalte elsykler som en «game changer», og de har rett, mener han. 

Elektrifisering reduserer barrierer mot sykling. Det gjør elsykler til levedyktige erstatninger for bil i mange av de daglige reisene.

– Elsykler er fysisk enklere å bruke. Folk blir motivert til å sykle lenger. Når det blir lettere å sykle en lang strekning, så gjør folk gjerne det.

– Det gjør det også lettere for deg å ta den tryggeste veien til jobb, selv om den er litt lenger.

Overvinne enda flere barrierer mot sykling

Og sykler kan i enda større grad erstatte biler over korte avstander. Det inkluderer elsykler og el-lastesykler.

Dette kan gjøres ved å overvinne enda flere barrierer mot sykling. Det kan gjøre byene mer innbydende for folk i alle aldre og med ulike ferdigheter.

Her henter Piatkowski eksempler fra Oslo. Selv om sykling ikke er like utbredt i Oslo som i København og Amsterdam, har også Oslo gjort mye bra for sykling. Og det med enkle grep. For eksempel har de begrenset bilparkering i sentrale bystrøk og senket fartsgrenser.

Portrett forsker
Daniel Piatkowski framhever Oslo som verdensledende i å minske bilavhengighet, men i Norge er byen heller et unntak enn regelen, sier han.

På denne måten blir bilkjøring mindre attraktivt og sykling mer relevant. Resultatet er at det blir lettere å ferdes for folk og mye tryggere gater og veier for alle. Spesielt gjelder dette i sentrum.

– Dette var billige tiltak, og raskt etter at Oslo gjorde disse tingene, ble færre syklister og fotgjengere drept.

15 minutters byer

Det kan også bli snakk om mer avanserte tiltak. Det kan være å bygge bedre fysisk infrastruktur for sykkel i byen og bygge destinasjoner som ligger tett på hverandre. Kanskje kan man utvikle en by der folk enkelt kan komme seg fram til ting på sykkel innen 15 minutter.

Byer der folk har alt de trenger innen 15 minutters gang- eller sykkelavstand, har blitt mye mer aktuelt de siste årene. For eksempel i en by som Paris.

Nye muligheter for sykkel er med på å gjøre pedaldrevet mobilitet til et realistisk, effektivt alternativ for mange forskjellige mennesker.

I boken argumenterer Piatkowski også for at sykling som transport ikke bare hører hjemme i store, urbane byer. Det kan også gjøres i forsteder og i landlige områder.

Han oppfordrer leserne til å endre perspektiv på sykling. Han viser at en vellykket sykkelby er en by der ingen må sykle, men hvem som helst kan gjøre det.

«Bil-lette» byer

Piatkowski gjør også et poeng av å snakke om «bil-lette»-byer i stedet for bilfrie byer.

Noen mennesker vil åpenbart fortsatt trenge en bil, og busser og trikker vil fremdeles være nyttige.

Fordelen med sykler, og spesielt elsykler og el-lastesykler, er imidlertid at de kan brukes til mange av de samme formålene som biler. Samtidig er de billigere, raskere, enklere og grønnere. Og de kan ta deg til enda flere steder.

Klimavennlig og helsefremmende

Investering i sykkelvennlig infrastruktur kan også gi grunnlag for god helse og psykisk velvære. Det kan bidra til å håndtere klimaendringer.

Ved å omfavne sykling tar lokalsamfunn et viktig skritt mot å dempe klimakrisen og skape mer bærekraftige transittsystemer.

Boken til Piatkowski viser hvor raskt sykling tiltok under korona-pandemien. Den viser hvordan det ansporet til store endringer i urban mobilitet. Det gjør byene våre mer bærekraftige.

Etterspørselen etter sykler økte kraftig. Det ble brått behov for plass til å bevege seg utendørs der virus ikke så lett kunne spre seg.

Erfaringer fra Lincoln og Oslo

Ved å samle den nyeste forskningen, intervjuer og casestudier fra hele verden gir Piatkowski informasjon og inspirasjon til å bruke sykler som en katalysator for å skape en framtid med færre biler i byer av alle størrelser.

Han trekker også fram eksempler fra sine egne erfaringer med å bo i så forskjellige byer som Lincoln i Nebraska og Oslo. I begge byene har sykling blitt mer aktuelt.

Lincoln er en bilavhengig by. Der er det ofte tryggest og enklest å kjøre bil til nødvendige gjøremål, men de har også fått et imponerende nettverk av sykkelstier som egner seg for rekreasjon. Det er mer enn i mange andre amerikanske byer. Sykling har kommet mer i fokus med bedre tilrettelegging for sykling de siste årene.

Også Oslo har historisk vært en bilavhengig by, men fra 2014 til 2020 økte syklingen med 80 prosent. Målet er ikke først og fremst å bli en sykkelby, men å bli en mindre bilavhengig og mer «menneskevennlig» by. 

Elsykler har blitt populære, ikke bare på grunn av reduserte fartsgrenser og parkeringsrestriksjoner, men også fordi byen har kupert terreng.

Piatkowski framhever Oslo som verdensledende i å minske bilavhengighet. I Norge er byen heller et unntak enn regelen.

Referanse:

Daniel Piatkowski: Bicycle City: Riding the Bike Boom to a Brighter Future. Island Press, 2024. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS