Fredag møttes president Donald Trump og den nyvalgte ordføreren i New York, Zohran Mamdani. Fox News rapporterte at Trump sjarmerte den venstreradikale demokraten. Møtet vil gjøre Mamdani upopulær, mente ekspertene hos Fox. 

MNSBC har en helt annen versjon av møtet. Trump falt pladask for Mamdani, og møtet vil gjøre Trump upopulær hos MAGA-bevegelsen, mente ekspertene der. 

Amerikanske medier har en sterkere partipolitisk vinkling enn det vi er vant til her hjemme. 

Matthew Powers er professor ved Washington State University i USA og jobber på senter for journalistikk, media og demokrati. Han forteller at medienes tydelige politiske profil og innhold styres av eiernes økonomiske interesser. 

Han mener også at amerikansk media er i flere kriser samtidig.

– Det amerikanske mediemarkedet er mye mer kommersielt enn i Europa, sier Powers.

– Det har alltid vært vanskelig å tjene penger på medier. Her i USA har det vært lite offentlig pressestøtte, og med Trump forsvant alt. 

Samtidig har mediene hatt sitt samfunnsoppdrag med å informere publikum om hva som skjer og å avdekke urettferdighet og maktmisbruk.

Denne reportasjereisen har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Fylte opp med politikk

Med lav inntjening gjorde noen nyhetsmedier et valg. 

– Når de ikke klarte å utføre samfunnsoppdraget, fokuserte de heller på politisk innhold. Og det viste seg å være lønnsomt, sier Powers. 

Når de la seg tett opptil partipolitikken, fikk de et engasjert publikum. Og inntektene økte.

 – Høyresiden skjønte dette først. Fox News har holdt på lengst med partipolitisk vinklede nyheter. MSNBC gjør det samme for demokratene, om enn mindre grad, sier Powers. 

Washington Post gikk i samme retning i fjor. Eieren, Jeff Bezos, la om avisas debattsider. Framover får de bare publisere innlegg som skriver positivt om personlig frihet og frie markeder. Motstridende synspunkter blir ikke tatt inn. 

– Paramount er et annet eksempel, som sa opp talkshowverten Stephen Colbert fordi han var for kritisk mot Trump. Det samme gjaldt Jimmy Kimmel, som riktignok fikk jobben tilbake, sier Powers.

Først og fremst business

Norge hadde lenge partipresse, der avisene fremmet sitt partis synspunkter og kritiserte de andre partiene. Disse bindingene forsvant fra 1970-tallet og utover. 

Amerikanske medier er ikke partipresse på samme måte, ifølge Powers. 

– Eieren av Fox News, Robert Murdoch, driver først og fremst business. Det handler om å tjene mest mulig penger gjennom å få et størst mulig publikum. 

Carol Petersen fra Everett i staten Washington er en samfunnsengasjert sosialarbeider som ikke har sansen for president Donald Trump. 

– Nyheter har blitt underholdning. Folk vil helst ha korte og lettfordøyelige nyheter. I tillegg er de ofte blitt vinklet i en bestemt retning før vi får dem. Det bidrar til desinformasjon, sier Petersen.

Hun tror at den skeive nyhetsdekningen er en stor del av årsaken til at så mange valgte å stemme på Donald Trump som president. 

– Hvis jeg hadde bodd på landet i Iowa og fått all informasjon fra Fox News eller annen politisk farget journalistikk som samsvarer med mine egne bekymringer, ville jeg kanskje også stemt på Trump, sier Petersen. 

Ekkokamrene er ikke bare et resultat av mediene, mener professor Matthew Powers. 

– Det amerikanske samfunnet har blitt veldig segregert. Media reflekterer dette mer enn de skaper det, sier han. 

Uenige om Trump

Da Carol Petersen vokste opp, stolte folk på det de leste i avisen. 

– Vi tok for gitt at nyhetene ble rapportert korrekt og balansert.

Selv om nyhetene er blitt politisk farget, tror hun ikke folk er blitt mer kritiske.

– De fleste sjekker ikke hvor informasjonen kommer fra, særlig de eldre generasjonene. Folk foretrekker reality-TV framfor nyheter, og det Trump-administrasjonen serverer, er et slags reality-show som distraherer oss. De skjuler ikke løgnene sine engang, sier Petersen. 

Mike Schmidt er uenig. Han stemte på Donald Trump som president begge ganger. 

– Trump sier ting på sin måte for å få en effekt. Alt han gjør, er målrettet, sier Schmidt. 

Han mener dessuten at Trump har blitt mildere i sin andre periode som president. 

Tilliten synker

Powers viser til Trumps mange angrep på media. Han kaller journalistene løgnere og advarer folk mot å stole på navngitte medier. 

Tilliten til mediene har gått jevnt nedover siden 1970-tallet.

– Samtidig har det vært stadig flere politiske angrep på nyhetsmediene. Det ser ut til å være en sammenheng. Derfor kan vi forvente at tilliten til media går enda mer ned under Trump, sier Powers. 

 Han er også bekymret for USAs stolte tradisjon med gravejournalistikk. 

Avsløringene som fikk konsekvenser

Watergate-skandalen er den mest berømte. Da avdekket journalister i Washington Post at presidentens ansatte brøt seg inn på partikontoret til Demokratene og deretter forsøkte å dekke over det. Daværende president Richard Nixon måtte gå av.

Det satte en standard for undersøkende journalistikk, ikke bare i USA, men hele verden.

Siden har gravejournalister avslørt at amerikanske myndigheter løy om Vietnamkrigen, at den katolske kirken systematisk dekket over seksuelle overgrep mot barn og at amerikanske soldater torturerte irakiske fanger. Medienes avsløringer har ført til at politikere har måttet gå. Institusjoner har blitt stilt til ansvar. Bedrifter har gått konkurs.

Også i Trumps forrige presidentperiode og i den nåværende har mediene gravd. Men nå virker ikke den undersøkende journalistikken lenger, ifølge Powers.

Har ingen virkning

– Det har ingen betydning lenger om gravesaker avslører korrupsjon, fabrikkering av bevis eller betenkelig oppførsel av presidentens stab. Slike saker bidrar ikke lenger til å endre samfunnet eller stoppe overtramp, sier Powers.

– Vi får de fineste eksemplene på gravejournalistikk, og så skjer det ingenting. Det er faktisk det største problemet.

Tidligere kunne både store og små aviser satse på gravende journalistikk. Nå er det bare de aller største som har råd.

– Hvis du ser på hvem som vinner priser for gravejournalistikk i dag, er det nesten bare nasjonale medier. Det pleide å være Seattle Times, Los Angeles Times og mindre aviser over hele landet. Nå er det bare The New York Times og ProPublica, sier Powers.

Dessuten har det vært avisdød.

Avisene forsvinner

De siste 20 årene er en tredjedel av avisene i USA lagt ned. 3.000 aviser er borte, og det har ført til at mange amerikanere ikke lenger har noen lokalavis. Tusenvis av journalistjobber har forsvunnet. 

– Journalistyrket er også i krise. Lønningene har stagnert gjennom flere tiår. Lav lønn og lange arbeidsdager gjør det vanskelig å være journalist, sier Powers. 

Mange forlater yrket for å jobbe i PR eller bedre betalte jobber. 

Han ser likevel noen lyspunkter. 

Studentene gjør motstand

– Når vi ser på mangfoldet og kvaliteten på arbeidet, har vi antagelig aldri hatt flere og bedre typer journalistikk enn i dag, sier Powers. 

Og tilstrømmingen til journalistutdanningen på University of Washington er like stor som før.

Dessuten har mange studentaviser tatt opp kampen. 

– For eksempel har studentavisen ved Stanford University saksøkt utenriksminister Marco Rubio for å skade ytringsfriheten på campus, sier Powers. 

Håper på samarbeid og endring

Selv om han støtter Trump, er Mike Schmidt bekymret for splittelsen i det amerikanske samfunnet. 

– Men hva kan jeg gjøre med det? spør han.

Han legger ansvaret på ledelsen i Washington og mener at partiene burde samarbeide i Kongressen. 

Carol Petersen håper at dagens kaos og splittelse vil føre til endring. 

– Kongressen består fortsatt av gamle, hvite og veldig rike menn. Jeg håper på at den en dag vil gjenspeile hele folket, sier hun. 

LES OGSÅ

– Nå begynner jeg å tro at fakta ikke betyr noe

Hvordan kan et land bygd av innvandrere være så skeptisk til innvandring?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på