Hvis økolog Inger Auestad ved Høgskulen på Vestlandet hadde fått bind for øynene og blitt fraktet til et tilfeldig sted i naturen, ville hun brukt plantene for å finne ut hvor hun var.

Plantene kan fortelle oss om vi er høyt eller lavt i landet, nord eller sør. Men de kan også gi mer spesifikk informasjon.

Informasjonen kan du bruke til å finne ut om arten kan trives i din egen hage.

Lær deg å lese naturen med planter

I 2024 ga Auestad ut boken Planter i Norge: Vanlige vekster i vår nære natur. Der har hun inkludert mange av de vanlige norske planteartene. Både slike som har vært her i årtusener, og de som er innført de siste hundre.

Etter nesten 30 år som foreleser i kunnskap om hvor ulike planter vokser, floristikk, har hun møtt mange studenter som etter et fire ukers krasjkurs i plantekunnskap syns faget er morsommere enn de trodde. Plutselig forstår de langt mer om naturen rundt seg.

Hun merker selv hvor mye hun får ut av å se på plantene i terrenget der hun går. Det ønsket hun at flere skulle få muligheten til.

– En art som blåveis kan fortelle meg at det er kalkrikt. Gjøkesyre at det er skyggefullt. En annen art kan fortelle at jeg går i gammel skog. 

– Et sted som ikke har stått så lenge i fred har gjerne flere storvokste ugressarter, som løvetann og meldestokk. Plantene blir som en kode for å lese naturen, forteller hun.

Noe for både tørre og fuktige hager

I hagen din bør du altså finne planter som du finner på et sted som ligner. Auestad forklarer:

– Det finnes mange ville, flotte bregner, som strutseving. I likhet med mange andre bregner, trives den best i skyggefulle og litt fuktige omgivelser, og vil trives best i en skyggefull del av hagen.

Andre arter har motsatte krav.

– Hvis du har skygge i en del av hagen din, kan du ikke ta en tørketålende liten sak fra en bergknaus og plante den der og tro at det går bra.

Derimot kan slike tørketålende planter være ypperlig hvis du har knauser på tomten din.

– Da kan du plante inn ville arter som bitterbergknapp eller hvitbergknapp. Disse er våre ville kaktuser, så de tåler godt å tørke ut i perioder.  

Mange erfarne hageeiere har stor kunnskap om ulike hageplanter og hvilke forhold de trives under, sier Auestad. 

 – De vil enkelt kjenne igjen de ville slektningene til disse plantene, og ha en formening om hva slags hagemiljø de kan trives i.

Om du har drevet med eksotiske planter, kan kunnskapen fint overføres til norske planter. Og har du en smarttelefon kan appen «Artsorakel» fra Artsdatabanken være et nyttig hjelpemiddel. 

Der tar du bilde av planten du lurer på, så identifiserer den etter beste evne og leder deg til mer informasjon om arten. Men vær kritisk og spør gjerne noen som kan mer enn deg selv, tipser Auestad. Appen er basert på kunstig intelligens, og den kan ta feil. 

Bugnende hage med norske planter?

Vi vil gjerne ha en frodig hage, som blomstrer gjennom sesongen og kanskje imponerer naboen eller gjester i hagen.

Og blomstrende busker og trær som skjermer for innsyn.

Er det mulig om vi skal holde oss til norske planter?

Én ting slo Inger Auestad på tur i Alpene for noen år siden.

Hun kjente igjen mange slekter og familier av fjellplanter fra Norge, men felles for den sveitsiske fjellfloraen var at plantene der var mer storvokste. De hadde også mye større og mer fargerike blomster enn sine norske slektninger

Populære stauder hos hagesentrene er for eksempel rosestorkenebb og praktmarikåpe. Begge er arter med stor evne til å spre seg ut av hager og anlegg, og inn i vill natur.

– Men vi har ville og robuste storkenebb og marikåper i Norge, sier Auestad.

Hun har selv en importert form av marikåpe i hagen. Den heter prydmarikåpe, og sprer seg svært villig i hagen. Det blir et problem hvis den kryper over gjerdet og videre ut i naturen.

– De ville marikåpene er litt mindre og har ikke det samme vekstpotensialet. Men de ligner mye med sine fine runde blad og små, gulgrønne blomster.

Auestad trekker også frem prestekrager og reinfann. Dette er planter med store blomster som har vært i Norge i et par hundre år og i dag regnes som ville.

Blomster om våren, bær om høsten

– De fleste som har hager i dag, er ikke interessert i trær som blir 30 meter høye, erfarer Auestad.

Hun har et tips til deg som vil ha et lite tre, kanskje på balkongen.

– Ville trær i store, gode potter kan bli fint. En eik i potte blir et fint lite tre, sier Auestad.

En annen og mer blomstrende mulighet er krossved.

Den får hvite blomster om våren og vakre røde, små frukter om høsten.

Auestad understreker det igjen: Du må se hva som vokser rundt deg. Du får nok ikke til krossved i Finnmark. Men den vokser så langt nord som Narvik, ifølge Store norske leksikon.

Rognetreet er et annet nøysomt tre. Det blomstrer vakkert hvitt om våren og får flotte rødoransje høstfarger på blader og bær.

– Ikke spa opp sjeldne arter

Det finnes også mer sjeldne slektninger av rognetreet som kalles asaler. Noen av dem er sjeldne, og det finnes småarter i ulike deler av landet.

– Er du litt tålmodig, kan du samle frukter, ta ut frøene, og spire dem. Det tar noen år å få litt størrelse på dem, men det er vel verd innsatsen!

Og her møter vi en viktig problemstilling. Hva har du egentlig lov til å grave opp i naturen og traske hjem til egen hage med?

Du skal aldri ta noe uten tillatelse fra en annen manns grunn. Du tar for eksempel ikke epler fra naboen uten å spørre først, poengterer Auestad. Det samme gjelder planter på andres eiendom.

Finner du noe pent i veikanten trenger du i utgangspunktet ikke å ringe Statens Vegvesen og spørre om lov til å ta det. Men du bør sjekke hva det er først.

Blåveis i hagen?

– Ikke grav opp hva som helst. Mange vil for eksempel ha ramsløk i hagen, det er en nyttevekst vi kan spise. I naturreservatet i Oslo er den i ferd med å forsvinne – folk har spadd den opp.

Folk ville ha lokal og klimavennlig mat, skrev Aftenposten i 2021. Resultatet ble altså at det snart ikke er mer igjen av ramsløken, som dessuten er fredet i området.

Mindre nyttig, men et kjært vårtegn: blåveis. Finnes det noen mulighet for å skaffe seg den til hagen på lovlig vis?

Mange tror blåveisen er fredet. Det stemmer ikke, kan Auestad opplyse. Men det finnes områder den er fredet i. Det er også en art som sprer seg veldig sakte og som krever kalkrik jord. Kanskje gjør den seg best i det fri.

– Det vil nok provosere folk om du spar opp blåveis. Jeg ville ikke gjort det, fastslår Auestad.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på