En bakterie du vanligvis har i tarmen, har fått en helt ny oppgave.
Ikke bare klarer den å spise plast. Den lager Parkinson-medisinen Levodopa.
Forskerne kaller det upcycling. Å oppgradere avfall til å bli noe av høyere verdi enn det hadde opprinnelig.
– Det er et kult eksempel at de bruker én enkelt flaske til å lage dette, kommenterer Gaston Courtade. Han forsker på hvordan enzymer bryter ned plast ved NTNU.
Men studien har en stor hype-faktor, påpeker forskeren.
Gaston Courtade er førsteamanuensis i bioteknologi ved NTNU.(Foto: NTNU)
Spiser noe de ikke pleier å spise
Forskerne startet med én PET-flaske, altså den plasttypen brus- og vannflaskene i butikken er laget av.
Ved hjelp av kjemikalier brøt forskerne plasten ned til små byggesteiner. Disse ble mat for genredigerte E. coli-bakterier.
Ved å omprogrammere arvestoffet har forskerne nemlig gitt bakteriene helt nye evner. De kan spise noe de ikke pleier å spise (nedbrutt plast) og lage noe de ikke pleier å lage (medisinen levodopa).
– Studien viser hvordan bioteknologi kan forvandle plast til medisiner som kan behandle nevrologiske sykdommer i mennesker, skriver forskerne i den nye studien i Nature Sustainability.
Men om det noen gang vil bli en realitet er heller tvilsomt, tror Courtade.
En dråpe i havet
For hvilket problem løser egentlig denne metoden?
– Hvis problemet er plastforurensning, så er dette ikke en løsning, påpeker NTNU-forskeren.
Hvert år lages rundt 250 tonn av Parkinson-medisinen for å dekke hele verdens behov.
Det blir en dråpe i havet når vi, ifølge FN, produserer 400 millioner tonn plast i året. Av dette er halvparten laget for bare å brukes én gang før det kastes. Og hvert år havner 11 million tonn plast i hav, innsjøer og elver.
Opptatt av klima og miljø?
Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.
Det er heller ingen mangel på Parkinson-medisin i verden.
Annonse
Så hvorfor skulle legemiddelfirmaer bytte til en helt ny metode for å lage den?
– Ingen vil gjøre det. Og det er fordi det blir en regulatorisk mareritt når du skal plutselig begynne å produsere den på en annen måte, sier Courtade.
I tillegg er medisinen fra plastflasken et stykke unna å være trygg for mennesker.
– Den var ikke renset på noe vis, så det er sannsynligvis mange biprodukter som du ikke vil ha når du lager medisiner.
Spesielt problematisk er det at forurensning fra plasten kan ende opp i sluttproduktet, påpeker NTNU-forskeren.
