Hvert år produserer verden 380 millioner tonn plast. Mye av denne plasten havner i naturen. Der kan den bli lenge. Det kan ta 450 år å bryte ned en plastflaske.

– Plast er et syntetisk materiale som er utfordrende å bryte ned, sier forsker Gaston Courtade ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU.

Plast finnes i emballasjer, leker, pyntesaker, ja, innenfor de fleste kategorier av produkter.

– Teknologi som gjør at plast kan brytes ned mer effektivt, er nødvendig for å få til en mer bærekraftig fremtid, sier Courtade.

Finner enzymer som bryter ned plast

Nå har forskere og studenter i bioteknologi ved NTNU kommet noen skritt nærmere å få frem enzymer som kan bryte ned plast på en effektiv måte.

Enzymer er stoffer som får fart på kjemiske prosesser uten at de selv brytes opp. For eksempel nedbrytning av plast. Courtade leder arbeidet, og de har allerede kommet et godt stykke på vei.

– Vi vil forstå reaksjonene bak enzymene som kan bryte ned plast, sier Courtade.

Målet er å bruke enzymer fra bakterier og sopp og gjøre dem bedre til å bryte ned plasten raskere.

En utfordring er hvor godt disse enzymene kan bindes til plast. Forskerne ser derfor på måter å bruke proteiner med spesielle bindingsegenskaper for å regulere hvordan enzymene fester seg til plast.

Enzymer bare en del av løsningen

Men det ligger en fare i dette også: om flere tror at det blir fritt frem for å bruke plast.

– Vi håper dette ikke betyr at flere mener det er forsvarlig å produsere mer plast bare fordi vi nå har bedre mulighet for å bryte ned plasten med enzymene, sier Courtade.

– Vi vil heller at forskningen vår skal bidra til mer bærekraftig produksjon av biprodukter, sier han.

Forskeren mener vi må bli mindre avhengige av plast fra fossile kilder og bli flinkere til å satse på bioteknologiske løsninger.

Brukte avansert teknologi

Forskerne brukte NMR-laben ved NTNU for bedre å forstå hvilke faktorer som påvirker reaksjonene bak nedbrytningsprosessen hos enzymene.

NMR («nuclear magnetic resonance») eller kjernemagnetisk resonans på norsk, er en teknologi som er mye brukt for å bestemme strukturen til molekyler.

Studentene som er involvert i arbeidet er ph.d.-stipendiat Susanne Hansen Troøyen, masterstudentene Tina Dahlgren og Asle Hammer Berget og de tidligere masterstudentene Kristina Naasen Hellesnes og Shunmathi Vijayaraj. NTNU har også samarbeidet med forskere ved Aalborg Universitet.

Referanse:

Kristina Naasen Hellesnes, Gaston Courtade mfl.: Biochemical characterization and NMR study of a PET-hydrolyzing cutinase from Fusarium solani pisi. Biochemistry, 2023. Doi.org/10.1021/acs.biochem.2c00619

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Kan vi få både billigere og mer etiske elbil-batterier?

• 

  I framtida havner kanskje epleskrotten din i en Boeing

• 

  Selvkjørende skip? Sjøfolk tviler på sikkerheten

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER