Hva kan få bie-bestanden til å blomstre igjen?

Spørsmålet er et hett tema for forskere, fordi biene er så viktige for verdens matproduksjon.

• Les også: Hvor viktig er bier i naturen?

En ny studie fra Universitetet i Göttingen og Julius Kühn-instituttet i Tyskland viser at biene trenger et mangfoldig kulturlandskap. Studien er publisert i tidsskriftet Landscape Ecology og er omtalt i en pressemelding.

Et mangfoldig kulturlandskap kan for eksempel være en blomstereng med mange forskjellige blomstertyper.

Hekker og blomsterenger er bra

Forskerne undersøkte hvor mange ulike biearter som fantes i såkalte semi-naturlige miljøer med mye blomster.

Det er hekker og blomsterenger, altså steder som er skapt av mennesker, men som får vokse mer eller mindre fritt.

I Danmark kan bøndene få tilskudd til å så blomstereng på eiendommene sine, ifølge NRK. I fjor var 24 mil med blomstereng blitt sådd i det danske land

Undersøkte 30 områder

Forskerne gjorde undersøkelsene sine i 30 forskjellige områder på én kvadratkilometers størrelse. Alle områdene var rundt Göttingen i Tyskland.

Landskapene varierte i hvordan de så ut og hva som vokste der. Og dermed varierte også antall bier og biearter.

Spesielt stor betydning hadde raps og bondebønner, også kalt hestebønner. Begge typer planter dyrkes også i Norge.

Formen på blomstene har mye å si for hvilke biearter som kommer innom for å finne nektar. Blomstene må nemlig passe biens kroppsform og lengden på tungen som de suger nektar med.

• Les også: Ny teori om hvorfor så mange bier dør

Biene finner sin blomst

Ulike blomster tiltrekker seg ulike bier.

Fra raps er nektaren lett tilgjengelig, og bier med korte tunger kommer til. Bondebønne-blomstene er litt mer vriene.

Der er nektaren gjemt langt inne i blomsten.

Slike blomster tiltrekker seg for eksempel honningbier og humler med lang tunge.

Derfor er det mer sannsynlig at en eng med mange forskjellige blomstertyper vil få flere biearter på besøk, konkluderer forskerne.

Blomstereng har blitt trendy

Biene synker i antall, og det har blitt langt mellom blomsterengene.

Nå har det imidlertid blitt trendy å anlegge blomstereng i egen hage, skriver Norsk institutt for bioøkonomi på sine nettsider.

Det bekreftes av Agnar Kvalbein, som er gressforsker ved instituttet.

- Mange drømmer om å omgjøre en del av hagen til et fristed for de tradisjonelle engartene våre, som prestekrage, blåklokke, marianøkleblom, tjæreblom, rødknapp og knoppurt. Motivene er idealistiske. Pollinerende insekter skal ha det fint.

Insektsforsker Anne Sverdrup-Thygeson sa til forskning.no i 2019 at en del av løsningen er å gjøre plass til litt natur her og der.

– Vi må la det bli mer plass til natur. Det betyr mer blomsterrike arealer rundt åkrene, mindre flatehogst i skogbruket og flere grønne lunger og hundremeterskoger i byer og tettbygde strøk.

Referanse:

Beyer, Nicole, m.fl.: Identity of mass-flowering crops moderates functional trait composition of pollinator communities, Landscape Ecology 2021.