Nye 3D-bilder av et sanseorgan hos ribbemaneter tyder på at en form for hjerne kan ha oppstått langt tidligere enn antatt her på jorden.

Ribbemaneter er gelatinøse dyr. De dukket opp i havet for rundt 550 millioner år siden. 

Disse skjøre, geléaktige dyrene har et spesialisert sanseorgan kalt aboralt organ (AO). Organet hjelper dem å registrere tyngdekraft, trykk og lys.

– AO er et unikt sensorisk system som er langt mer komplekst enn tidligere antatt, sier forsker Pawel Burkhardt. 

– Studien vår gir oss en betydelig bedre forståelse av utviklingen av samordning av atferd hos dyr, sier han.

– Det er så unikt

For å undersøke hvordan det aborale organet er bygd opp, brukte forskerne et avansert mikroskop for å lage detaljerte 3D-modeller. 

Bildene avslørte hele 17 ulike celletyper, hvorav 11 har vært ukjente hittil.

Denne store variasjonen i celletyper viser at sanseorganet til ribbemaneten kan registrere flere typer signaler.

– Jeg ble umiddelbart overrasket over mangfoldet av celler i det aborale organet. Det er en utrolig spennende oppdagelse, sier forsker Anna Ferraioli.

– AO har en slående kompleksitet sammenlignet med lignende organer hos andre dyregrupper som nesledyr og bilaterier. Det er så unikt, sier hun.

Har enkelte likhetstrekk med nåtidens hjerner

Resultatene viser at det aborale organet er tett koblet til ribbemanetens nervesystem. 

Det tette nettverket av nerveceller og AO-celler kan både kommunisere ved å sende raske elektriske signaler og langsommere kjemiske signaler. 

Til sammen har ribbemaneten et blandet system som kombinerer flere måter å overføre signaler på.

– AO er definitivt ikke som vår hjerne, men det kan sies å være det organet som ribbemaneter bruker som hjerne. AO registrerer sannsynligvis lys og trykk, og hjelper dyrene med å orientere kroppen sin i havet, sier Ferraioli.

Nervesystemer kan ha oppstått mer enn én gang

En stor del av den evolusjonære diskusjonen handler om hvilket dyr som var det første som utviklet nerveceller på jorden. 

Det er fortsatt uenighet om dette blant forskere. 

Men denne studien gir ny tyngde til ideen om at nervesystemer har oppstått mer enn én gang i evolusjonen.

Forskerne undersøkte nemlig også ribbemanetenes gener. 

Mange av genene som styrer hvordan kroppen er bygd opp hos andre dyr, finnes også hos ribbemaneten. 

Men mønstrene for genuttrykk er svært ulike.

Dette kan bety at det aborale organet ikke er i slekt med hjernen hos andre dyr, men at det har utviklet seg selvstendig, på en helt egen måte.

Det tyder på at hjernen kanskje har flere evolusjonære røtter enn tidligere antatt.

– Det ser ut til at evolusjonen har oppfunnet en form for hjerne, eller et nervesystem med et sentralt kontrollpanel, mer enn én gang, sier Burkhardt.

Mer forskning må til for å forstå det aboralet organet bedre.

– Neste steg blir å forstå rollen til de nyoppdagede cellene og å undersøke nærmere hvordan AO påvirker ribbemanetens atferd, sier Ferraioli.

Referanse:

Anna Ferraioli, Pawel Burkhardt mfl.: The 3D architecture of the ctenophore aboral organ and the evolution of complex integrative centers in animals. Science Advances, 2026. Doi.org/10.1126/sciadv.aea8399

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Under isen har fisken vært skjermet av mørket. Hva skjer når isen nå smelter?

• 

  Barn med ADHD sliter ofte sosialt – men én ting kan gjøre stor forskjell

• 

  Felles språk og kultur gjør Spania mer åpen for de papirløse

• 

  Ny studie: Lakselus trives dårligere i miljø der det er mange fisker tilgjengelig – et resultat som overrasket forskerne

• 

  Slik fikk tradisjonell kunnskap om Stillehavet status i New York ved hjelp av norsk forsker

• 

  Forskere flyr rett inn i uvær: – En million ting kan gå galt

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER