Forskerne har ikke studert effektene på mennesker. De har testet på rotter, mus og laks – og de har studert hvordan menneskelige celler reagerer. 

Resultatene fra slike studier gir en god indikasjon på resultater fra studier på mennesker, men det gjenstår å teste.

De nye forskningsfunnene tyder på at kroppen kan ha nytte av de ekstra langkjedede marine fettsyrene også når de blir tilført via kosten. 

Tidligere har vi trodd at disse fettsyrene bare har effekt hvis kroppen selv har dannet dem.  Det er lite av disse fettsyrene i fiskeolje, ofte mindre enn en halv prosent.

Relativt ny kunnskap

Kunnskapen om de helsemessige konsekvensene av mangel på ekstra langkjedede marine fettsyrer, er relativt ny. Disse fettsyrene kalles  kalt VLC-PUFA. Forkortelsen står for «very-long-chain polyunsaturated fatty acids».

Det har vært kjent at mangel på disse fettsyrene kan føre til infertilitet og øyesykdommen Stargardts sykdom. Vi antar at Stargardts sykdom har oppstått på grunn av en genetisk feil som gjør at kroppen ikke klarer å omdanne omega-3-fettsyrene EPA og DHA til VLC-PUFA. 

Det viser seg også at det er mindre av de ekstra langkjedede marine fettsyrene i hjernen til personer med demens.

Fettsyrene tas opp i hud og skinn

– Dette er første gang vi har undersøkt biotilgjengeligheten til VLC-PUFA, altså hvorvidt kroppen kan nyttiggjøre seg av fettsyrene når de blir tilført via kosten eller kosttilskudd,  forteller seniorforsker Bente Ruyter i Nofima. Hun har vært hovedveileder for doktorgradsstudent Martina Torrissen, som har gjennomført forsøkene.

Forskerne har studert rotter, mus og laks. De har fått ulike konsentrasjoner av disse ekstra langkjedede marine fettsyrene, men alle er på nivåer som er høyere enn i fiskeolje. Det de ser er en såkalt lineær effekt: Jo høyere konsentrasjon i dietten, jo mer går inn i ulike vev.

De har sett at VLC-PUFA-fettsyrene tas opp i alle typer vev, særlig i skinn, hud og testikler. Neste steg var derfor å se nærmere på akkurat disse vevene.

– I de videre studiene har vi fortsatt med intervensjonsstudier av laks, og i disse ser vi at VLC-PUFA bygger opp ny hud raskere. De bidrar til økt tykkelse og modning av lakseskinn, noe som vil beskytte mot blant annet infeksjoner og mekanisk påførte skader, forteller Martina Torrissen.

I tillegg bruker forskerne cellemodeller som allerede finnes, på dette nye området. De studerer blant annet menneskelige hudceller. 

Cellestudiene viser at disse ekstra langkjedede marine fettsyrene bidrar til at hudceller spesialiserer seg på å kunne styrke hud og tette sår, ved at cellene legger seg som en hinne over sårene.

Kan styrke bein

– I intervensjonsstudier med laks ser vi at VLC-PUFA fører til bedret mineralisering av ryggrad og økt beintetthet, forklarer Martina Torrissen . 

Mineralisering handler om avsetning av mineraler, som for eksempel kalsium i beinvevet i skjelettet.

Studiene tyder på at VLC-PUFA bidrar til raskere spesialisering og mineralisering av beinceller. 

– Altså kan resultatene tyde på at disse fettsyrene vil kunne ha påvirke for eksempel leging av beinbrudd, sier hun.

Kan bli et nytt omega-3-produkt

Det er altså lite VLC-PUFA i fiskeolje. En halv prosent eller enda mindre. 

Det er derfor viktig å ha teknologi og kompetanse for å kunne separere disse unike fettsyrene fra de andre fettsyrene i marine oljer.

Martina Torrissens doktorgrad er en nærings-Ph.D i Epax Norway. Pelagia, som eier bedriften, er en av verdens fremste produsenter av pelagisk fisk som sild, makrell, lodde og kolmule. Produktene blir både menneskemat og fôr til oppdrettsfisk og husdyr.

Epax utvikler og produserer blant annet ingredienser til rene omega-3-konsentrat, basert på marine oljer. Nå er de i gang med å utvikle ingredienser til kosttilskudd basert på VLC-PUFA. 

Referanser:

Martina Torrissen mfl: Investigation of the Functions of n-3 Very-Long-Chain Polyunsaturated Fatty Acids in Skin using in vivo Atlantic Salmon and in vitro Human and Fish Skin Models. British Journal of Nutrition, 2023. Doi.org/10.1017/S0007114523001150

Martina Torrissen: Veldig langkjedede flerumettede fettsyrer og deres biologiske funksjoner. Doktoravhandling, NMBU. (Nettside om disputas).

Laks som modell for menneske

Alt som lever, er bygd opp av celler. Cellenes oppbygning bestemmer egenskapene og hva de skal gjøre. Laksens skinn og menneskets hud har i stor grad den samme celleoppbygningen og de samme strukturelle lagene. Det samme gjelder for laksens ryggrad og menneskets skjelett, noe som gjør laks til en god modell for forskning på mennesker.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Disse sensorer vet hvor søte tomatene er

• 

  Dette må du tenke på når du velger hermetikk til beredskapslageret

• 

  Kan lys og fôr styre laksens kjønnsmodning?

• 

  Slik kan man unngå matforgiftning fra rakfisk

• 

  Fiske av kongekrabbe: Nye teiner skal fange bare de store og kjøttfulle hannkrabbene

• 

  Dette fant de profesjonelle smaksdommerne da de testet spekeskinker

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER