Du har kanskje sett en liten hund i oransje vest på Gardermoen med teksten «klapp meg» på ryggen?
Sjansen er stor for at det er en av hundene til Henrik Bergvin.
Noen smiler i forbifarten, andre stanser og kommer bort for å stryke pelsen.
I flere år har forskere undersøkt hva kontakt med dyr faktisk gjør med mennesker.
Kan noen sekunder med pels og nærvær gjøre noe godt for helsen vår?
– Mange sliter med uro og flyskrekk
Henrik Bergvin jobber deltid på Oslo Lufthavn, men for noen år siden ble arbeidshverdagen snudd på hodet.
Etter lengre tids psykiske helseutfordringer ble han i 2021 uføretrygdet.
– Jeg trappet gradvis ned på jobb, ble mer isolert og kjente at jeg trengte noe å holde fast i, sier han.
Redningen fant han i hundene sine – alle ni – som ga ham både rutine og trøst.
Sommeren 2023 kom han med et forslag til ledelsen om å ta med hundene sine til flyplassen.
Det fikk han et klart ja til.
– Mange sliter med uro og flyskrekk, i tillegg til at flyplasser ofte er forbundet med høyt stressnivå. Jeg vet hva hundene har gjort for meg, og jeg tenkte at de kanskje kunne gjøre noe godt for andre også.
Bergvin eier altså ni hunder, men veksler på å ta med fire av dem til flyplassen.
Hundene er sosiale, rolige og vant til mennesker.
I møte med forskning.no har Bergvin tatt med seg Lilla, ei to og et halvt år gammel Shetland Sheepdog-tispe.
– Hundene har blitt et anker for meg i hverdagen. Det å ta dem med på jobben min, i møte med mennesker, har gitt meg plass til å puste og lade batteriene.
Annonse
Småbarnsfamilier og personer med flyskrekk er blant dem som oppsøker hundene, forteller Bergvin.
Også reisende som kjenner på uro eller bare er glad i hunder, stanser gjerne opp.
Henrik Bergvin beskriver flyplassen som et fint sted, hvor han kan møte folk og lade batteriene. Det betyr mye for han å glede andre sammen med hundene sine.(Foto: Emilie Wee)
Ikke alle kommer bort av seg selv. Med tiden har Bergvin lært seg å legge merke til dem som kanskje trenger det mest.
– Da hender det at jeg går bort og spør om de vil klappe hunden, sier han.
– Jeg ser en endring på bare noen minutter i humøret til folk når de møter hundene. Bare det at de ser en hund, gjør at de trekker på smilebåndet.
Også de ansatte har gitt uttrykk for at hundene har en positiv virkning.
– I en hektisk arbeidshverdag, der tempoet er høyt og menneskemøter ofte rutinepregede, gir hundene noe annet.
Bergvin er den eneste i Norge som har satt i gang å bruke terapihund på flyplassen.
Likevel forteller han at det brukes oftere på sykehus og i eldrehjem, og utenlands er det flere flyplasser som har startet med tiltaket.
– Hadde det vært opp til meg, hadde det vært en terapihund på hver eneste flyplass.
Ifølge professor Deborah Wells ved Queen’s University Belfast finnes det flere bevis på at kontakt med dyr kan ha en beroligende effekt på mennesker.
Annonse
Hun har forsket mye på dyreatferd og betydningen av kjæledyr for menneskers helse.
– Det å stryke et dyr, se det i øynene, eller bare være i nærheten av det, kan bidra til å senke blodtrykk og hjerterytme, sier Wells.
Særlig gjelder dette i situasjoner der folk er stresset eller urolige.
– For eksempel fant forskere i en eldre studie ut at kvinner som måtte utføre en krevende mental regneoppgave, opplevde mindre stress i nærvær av hunden sin enn i nærvær av en støttende venn.
Også det å se bilder og videoer av dyr kan ha lignende virkning på oss, ifølge Wells.
I en av hennes egne studier viste det seg at personer som så videoer av aper, fisk og fugler, hadde lavere stressrespons enn de som så på videoer av mennesker.
Forskning har vist at det å se et dyr, eller være i nærheten av det, kan redusere stress.(Foto: Alina Troeva / Shutterstock / NTB)
Kroppen kan reagere på få minutter
Wells peker på flere mulige grunner til at møter med dyr gjør dette med oss.
Når vi er sammen med dyr, senkes hjerterytmen og blodtrykket og vi blir dermed roligere.
– Det er mulig at slike møter også fører til utskillelse av hormoner og signalstoffer, som endorfiner og nevrotransmittere, inkludert serotonin og dopamin.
Hun legger særlig vekt på hormonet oksytocin, som også omtales som kjærlighetshormonet.
Annonse
– Oksytocin er kjent for å redusere stress, kortisolnivå og forbedre humør.
Men ikke alle har samme opplevelse omkring dyr ifølge forskeren.
– Individuelle forskjeller spiller en stor rolle i hvilke helsemessige fordeler vi får. Dyreelskere får typisk flere kortsiktige helsemessige fordeler, enn personer med mindre interesse for dyr.
Også personlighet kan ha en betydning. Wells peker til en av hennes nyere studier fra 2024.
For mange kan dyr gjøre oss roligere, men det finnes mulig noen individuelle forskjeller som avgjør dette.(Foto: SeventyFour / Shutterstock / NTB)
Dyreassistert terapi har fordeler
I en systematisk oversiktsstudie publisert i eClinicalMedicine i 2024 gjennomgikk forskere 16 studier på dyreassistert terapi – en behandling der dyr inngår som en aktiv del av terapien for å fremme fysisk eller psykisk helse.
Flere av studiene viste bedring i symptomer på depresjon og nevrologiske lidelser, og alle rapporterte redusert stress og angst hos deltakerne.
Lignende funn omtales i en norsk masteroppgave fra 2025, levert ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Åtte ansatte med erfaring fra hundeassistert terapi ble intervjuet om sine opplevelser og refleksjoner rundt bruk av hund i helsefremmende arbeid.
De fortalte at møtet folk hadde med hunder kunne bidra til å redusere stress og uro, skape trygghet og gjøre det lettere å åpne opp i samtaler.
Flere studier har kartlagt at bruk av dyr i terapi kan gi flere helsemessige fordeler.(Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB)
Forskningen er fortsatt begrenset
Selv om mye tyder på at dyr kan påvirke oss positivt, understreker Wells at forskningen på feltet fortsatt er begrenset.
Annonse
– De fleste studier som har undersøkt dyrs beroligende effekt, er svært kortsiktige og samler vanligvis inn data rett før og etter møtet med et dyr.
Langtidsstudier mangler i stor grad, og det er fortsatt mye vi ikke vet ifølge Wells.
– Det er godt anerkjent at mer empirisk forskning er nødvendig for å utforske disse tiltakene, med fokus på dyrevelferd og de langsiktige konsekvensene for menneskers helse og velvære.
Fangen, T. N.: Helsefremming gjennom hundeassistert behandling: Behandlernes erfaringer, Masteroppgave i folkehelsevitenskap, Fakultet for landskap og samfunn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2025.
