De 600-700 år gamle skoene er håndsydd i lær.

Noen av dem er lave og enkle. Andre har intrikate mønster eller fine dekorasjoner. Noen er høyere støvler.

De er godt brukt. Folk gikk mye i middelalderens Oslo.

Og sko var kostbart å lage. Det gjaldt å ta vare på dem.

– Vi ser at det har kommet hull i dem, og at disse er reparert på ulike måter, forteller arkeolog Marja-Liisa Petrelius Grue.

– Vi ser hele livsløpet til skoen.

Arkeologene kan se hvordan skoene er slitt akkurat der tærne bøyer seg, og hvordan sålen er slitt under hælen og tåballen.

Å holde en av disse skoene i hendene er som å være nær personen som gikk med den, skriver de i en pressemelding.

– Det er som et fotavtrykk fra middelalderen. Et konkret bevis på et menneske som har levd, gått og hatt et liv i byen her.

Sko, vesker og knivslirer

Grue er arkeolog ved Norsk Maritimt Museum. Hun leder utgravingen av den såkalte skoletomta i Bjørvika, i samarbeid med NIKU og deres prosjektleder Line Hovd.

I den lille delen av skolen som skal ha kjeller, har arkeologene gravd ut over 2900 gjenstander, siden de startet undersøkelsene tidligere i vår.

Over 80 prosent av dem er sko, vesker og knivslirer – ting laget av lær.

– De har ligget i tjukke lag med leire som er metta med vann og uten oksygen, så de er ekstremt godt bevart, forteller Grue.

– Det har gjort det mulig å finne sko og vesker som ellers ville råtnet bort for lenge siden.

Også tidligere utgravinger i Bjørvika har funnet mengder av sko fra perioden.

Ifølge forskere fra NIKU er det nesten umulig å grave et eneste spadetak uten å finne rester av sko fra middelalderen.

– Man finner sko i nesten hvert lag man graver, har NIKU-arkeolog Mark Oldham tidligere sagt til forskning.no.

Et ekstra verdifullt funn

Av de til nå 227 registrerte skoene fra skoletomta, er det over 40 barnesko. Dette er et ekstra verdifullt funn, forteller Grue.

– Det er ikke så ofte vi finner spor etter barn i arkeologien, så dette er ekstra gøy, sier hun.

Funnet viser at barn fikk egne sko, sydd for små føtter, og at foreldre eller håndverkere brukte tid og ressurser på å gi barna sine skikkelig fottøy.

Barneskoene er utformet nesten helt likt som voksenskoene, samme teknikk, utforming og materialer. Bare at de altså er av mindre størrelse.

– De er veldig søte. Vi ser at noen av dem har blitt brukt av mange, forteller Grue.

– De har blitt reparert i mange omganger, tilpasset og redekorert.

Personlig tilpassede vesker

Oslofolk brukte også vesker under middelalderen. På skoletomta har arkeologene funnet minst 20 deler av vesker og punger i ulike størrelser.

Det er bare to av dem som ser ut som de er like.

– Det fremstår derfor som veskene ble tilpasset etter personlig smak, funksjon og tilgjengelig materiale, skriver arkeologene i en pressemelding.

Veskene kan også ha hatt ulik funksjon, og det kan ha vært mange ulike produsenter. Noen lagde sikkert også veskene sine selv.

Klærne på denne tida hadde ikke lommer, så vesker var viktig hvis man skulle ha med seg ting. Og som regel hang de i beltet til mennene, eller i snørelivet til kvinnene.

Arkeologene har også funnet mange biter av kniv- og sverdslirer, som beskyttet knivene som hang i beltet.

Under middelalderen var nemlig kniven en personlig eiendel som du tok med deg overalt, ifølge arkeologene.

Tre meter med 1300-tallet

Gjenstandene på skoletomta lå i et minst tre meter tjukt kulturlag, og hoveddelen av gjenstandene ser ut til å være fra 1200-1300-tallet.

I det øverste laget fant arkeologene ting fra moderne tid, fra 2000-tallet og bakover. Deretter fant de gjenstander fra industrien fra andre halvdel av 1800-tallet.

Og så, rett under det – 1300-tallet.

– Det er litt rart, med tanke på at det har vært et farbart elveleie her i alle fall frem til andre halvdel av 1800-tallet, sier Grue.

– Det er nå detektivarbeidet begynner. Nå har vi alle sporene. Så må vi finne ut hvordan det henger sammen.

Men arkeologene har en teori.

At gjenstandene har havnet her som følge av vårflom i Alnaelva.

En søppelhaug nær elven

– Vi ser for oss at disse tingene sannsynligvis har blitt kastet i nærheten av Alnaelva, sier Grue.

– Mange av dem er brukt en lang periode. Det ser vi på reparasjonene. Så har de blitt kastet i en søppelhaug en gang i løpet av middelalderen.

Denne søppelhaugen kan ha blitt liggende en stund. Nærmere bestemt flere hundre år.

– Når det kom større vårflommer, så gravde de seg inn i søppelhaugene og dro med seg gjenstandene. Det kan ha skjedd lenge etter at de ble kastet. De kan ha blitt dratt ned der gjennom både 1500-, 1600- og 1700-tallet, sier Grue.

Materialer som flyter

Egentlig håpet arkeologene at de kom til å finne båter, eller et skip.

Det er derfor Norsk Maritimt Museum er med. I løpet av utgravingene i havneområdet i Oslo, så har det blitt gravd ut over 80 båter og skipsvrak så langt.

Noen løse båtdeler fant de på skoletomta. Men stort sett har det altså vært hverdagsgjenstander fra middelalderen. Massevis av dem.

– Tettheten med gjenstander har vært mye høyere enn vi trodde den kom til å være, sier Grue.

Og det de finner, støtter teorien om at det er elven som har ført det hit.

– Det har gått absolutt mest i lær, men det er også tre og bein. Det er de tingene som flyter mest. Det er derimot lite glass, metall og keramikk. Det har nok ikke elva klart å dra med seg hit.

LES OGSÅ

Arkeologene måtte destruere nesten hele «Kongsbrygga» fra middelalderen like etter at de hadde gravd den fram. – En fortvilende situasjon

En sandal og hestemøkk avslørte glemt fjellvei

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev