Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Dimitrios Tzimorotas viser frem blandinger av ulike typer restråstoff. For å få frem de ulike blandingene bruker Nofimas fagfolk ulike typer sopp, tilpasset de ulike råstoffene.(Foto: Nofima)
Innvoller og ukurante poteter blir til verdifull olje
Forskere bruker sopp for å omdanne matrester til nyttige produkter.
Matavfall er et stort problem. Vi kaster store mengder mat og rester fra dyr og planter. Dette er ikke bærekraftig.
Matforskere ved Nofima har som mål å minske svinnet. De jobber bredt med å redusere matavfall.
Nå har de funnet en løsning for to problematiske kategorier: Innvollene som blir til overs etter at kyllingen er slaktet og ukurante poteter.
Produserer olje i soppens celler
Forskerne fôrer en bestemt art sopp med dette avfallet, og soppen setter i gang med å produsere fettsyrer i cellene sine. Fra fettsyrene utvinnes olje. Denne oljen kan ikke brukes som menneskeføde, men den kan bli en viktig og næringsrik ingrediens i dyrefôr.
For at soppen skal produsere olje i cellene, må næringen de får inneholde grunnstoffene karbon og nitrogen. Disse kriteriene oppfyller avfallet fra kyllinginnvollene og de ukurante potetene.
– Vi bruker en gitt soppart og det samme med matavfall. Vi kan bruke annet matavfall og andre sopparter i andre sammenhenger. Det avhenger av hvilke fettsyrer vi er ute etter, forteller overingeniør Dimitrios Tzimorotas i Nofima.
I dette tilfellet er kyllinginnvoller og poteter i hovedsak tatt i bruk for å vise potensialet for å lage nyttige oljer eller fettholdige løsninger.
I denne flasken flyter restråstoffet rundt i soppvæsken. Når karbonet i restråstoffet er brukt opp, begynner soppcellene å forbruke nitrogen og samle fettsyrer.(Foto: Nofima)
Karbon sørger for vekst, nitrogen tilfører ekstra næring
Tzimorotas har sammen med kolleger undersøkt forholdet mellom karbon og nitrogen i forskjellige typer restråstoff og matsvinn.
Studiene gjorde at de forstod at kombinasjonen kyllinginnvoller og poteter til akkurat denne bestemte sopparten, ville være perfekt for den oljen de ønsket å produsere.
– Kombinasjonsforholdet er avgjørende for sluttresultatet. Vi ønsker at soppen skal vokse til en gitt størrelse og så starte omdanningsprosessen. Den bruker karbon til å vokse, men karbonet må reguleres fordi vi ikke ønsker ukontrollert vekst. Når soppen når riktig størrelse, bruker den nitrogenet og omdanner det til fettsyrer, forklarer Tzimorotas.
– Det er inspirerende å se hvordan kunnskap og kartlegging av forholdet mellom karbon og nitrogen kan danne grunnlaget for utvikling av helt nye og nyttige fôrprodukter, sier landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad.
Hun forteller at å utvikle produksjonsprosessen og regelverket slik at denne typen restråstoffbaserte produkter på sikt kan brukes som mat til mennesker, kan bli et viktig bidrag mot et bærekraftig kosthold.
Ved frysetørking omdannes restråstoffet til et slags pulver. Av pulveret eller ulike pulverblandinger lager Nofimas fagfolk vekstmedium til sopp, og videre til produksjon av fettsyrer.(Foto: Nofima)
Skreddersydde oljer
I fremtiden kan det bli aktuelt med helt andre kombinasjoner av svinn og sopparter, og forskere kan skreddersy løsninger og fremstille oljer som er ettertraktede.
Det gjelder for eksempel omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Oljer basert på disse fettsyrene har helsemessige fordeler og er kostbare.
Strenge reguleringer rundt produksjon av mat fra restråstoff til mennesker hindrer per i dag produksjon av oljer til humant konsum. I fremtiden når andre og mer hygieniske håndteringsrutiner er på plass, kan dette endre seg.
Annonse
– Dagens olje er ment som et tilskudd i dyrefôr, men vi mener den har potensiale som matolje på sikt. Med nye reguleringer og bedre rutiner for restråstoffhåndtering mener vi potensialet er stort, påpeker Tzimorotas.
Enkel oppskalering
Forskningen springer ut fra et ønske om å resirkulere og å skape noe av verdifullt av det som i dag regnes som avfall.
– Metoden vi har utviklet kan enkelt oppskaleres til kommersiell størrelse. Det er mest nærliggende å tenke seg at biotekselskaper som kan og vil lage olje fra sopp tar i bruk metoden. Vi håper og tror at alle slike prosesser blir viktige i årene fremover, sier Tzimorotas.
Rask screeningmetode med spektroskopi
Forskerne bruker infrarødt lys for å finne ut om sammensetningen av fettsyrer i soppen er optimal. Metoden som brukes kalles FTIR-spektroskopi.
Vanligvis ville det å måle oljeinnholdet i soppen være en omfattende og tungvint prosess. FTIR-metoden er rask og effektiv. Forskerne analyserer mengde og sammensetning av fettsyrer i en prøve og får så en indikasjon på kvalitet på oljen i soppen.
– Dette er avgjørende for om vi går til neste steg i prosessen. Vi bruker målingene til å se på hvordan fettsyrene er komponert, dermed vet vi om vi er på rett spor eller ikke. FTIR er et veldig nyttig verktøy i hele prosessen. Vi bruker metoden aktivt som en plattform for å måle kvaliteten i produktene vi lager, sier Dimitrios Tzimorotas.
