Nå kan lærere bruke fysisk makt mot «blikking»

Voksnes adgang til å bruke makt mot barn og unge har blitt kraftig innskrenket de siste hundre årene.

Nå går utviklingen i motsatt retning.

Ny lov kan svekke elevers rettssikkerhet

Siden i fjor har opplæringsloven åpnet for at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk overfor elever. Det er for å avverge det som kalles «psykiske krenkelser» og «vesentlig forstyrrelse av undervisningen».

Mer skjulte handlinger som blikking, kan i prinsippet lovlig møtes med fysisk makt.

Ifølge en artikkel på NRK er blikking en form for skjult mobbing eller utfrysing. Der bruker man blikket til å signalisere at noen er mindre verdt, uønsket eller for å vise irritasjon og sinne.

– Vi står overfor et historisk skifte vi ikke helt ser konsekvensene av, advarer professor Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Åpningen for større bruk av fysisk makt kan svekke elevers rettssikkerhet. Det kan også føre til økt fare for vold mot lærere, hevder han.

Strengere i barnevernet enn i skolen

Med lovendringen har skolen gått fra å ha samfunnets strengeste rammer for voksnes bruk av fysisk makt mot barn og unge, til det som trolig er den videste adgangen.

Dette radikale skiftet er svakt begrunnet og lite utredet, vurderer Nordrum.

– Det øyeblikket en 14-åring som bor på barnevernsinstitusjon, beveger seg over til skolen, er voksnes adgang til å bruke makt overfor barnet plutselig blitt mye større, poengterer han.

I barnevernsloven er adgangen til fysisk makt grundig regulert. Rammene er i tillegg nylig blitt ytterligere strammet inn.

Ansatte i barnevernet får også bedre opplæring enn lærere i hvordan krevende situasjoner kan håndteres. De får også opplæring i hvordan eventuell maktbruk skal håndteres, påpeker Nordrum.

Forsker frykter fysisk maktbruk

På området opplæring har lovgiver altså valgt motsatt kurs, konstaterer han. Regjeringen foreslo nylig også å utvide adgangen til å ta elever ut av undervisningen.

Nå kan ikke makt lenger kun benyttes overfor en elev ved for eksempel fare for at den utsetter andre elever for fysisk krenkelse.

Makt kan også brukes for å avverge «vesentlig forstyrrelse av opplæringen».

Forslaget gjør Nordrum bekymret. Han frykter at fysisk maktbruk kan bli skolens måte å håndtere elever med diagnoser som ADHD. Altså elever som ofte har større vansker med å innordne seg skolens rammer.

Mangler uavhengig kontroll med maktbruken

Nordrum står bak boka Skolemiljø, disiplinære tiltak og fysiske inngrep i skolen. Der går han inn i et felt der juss, skolepolitikk og samfunnsutvikling møtes.

Han beskriver lovendringene som et brudd med en over hundre år lang siviliseringsprosess. Det vil si en stadig strengere grenser for tvang, avstraffelse og fysisk inngripen mot barn.

– I Norge har vi hatt oppgjør med autoritære skoler, spesialskoler, isolatbruk og fysisk maktbruk. Tendensen har vært den samme i andre europeiske land. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har hatt flere profilerte saker om bruk av fysisk makt i skolen, sier han.

I barnevernet og andre sektorer der institusjoner bruker tvang, finnes det spesialiserte kommisjoner for kontroll og ordninger med tilsyn.

Skolen har ikke noe tilsvarende som sikrer en uavhengig kontroll av maktbruken. De nye og vage lovhjemlene kan øke faren for maktbruk som går for langt. De kan skape ubegrunnede og uheldige forskjeller i praksis mellom skoler, advarer Nordrum.

Ansatte må gjøre vanskelige vurderinger på sekunder

Adgangen til å gripe inn fysisk i loven gjelder alle ansatte i skolen. Både lærere og ufaglærte assistenter må dermed ta lynraske vurderinger i komplekse situasjoner:

Er dette en krenkelse? Er forstyrrelsen vesentlig? Er det nødvendig å gripe inn fysisk? Er det forholdsmessig å gripe inn fysisk? Finnes det andre tiltak?

Lovens grenser er vide. Det er dessuten lite veiledning å få i forarbeidene, vurderer professoren.

– Risikoen for å gjøre feil og gå for langt er stor, sier han.

Særlig bekymret er han for adgangen til inngripen ved «psykiske krenkelser». Begrepet kan romme alt fra ytringer til atferd som «blikking» eller negativ sosial kontroll.

– Det er ikke opplagt hva som kan være en hensiktsmessig fysisk avverging av en psykisk krenkelse. Det er heller ikke lett å avgjøre hva som er en psykisk krenkelse, poengterer Nordrum.

En annen utfordring er at loven er utformet likt overfor skolebarn i alle aldre. Samtidig må det naturligvis gjøres ulike vurderinger for femåringer og attenåringer.

Fare for eskalering

Økt adgang til fysisk inngripen kan øke risikoen for vold mot lærere. Det advarte Arbeidstilsynets direktør om i fjor.

Dette fant også Nordrum da han analyserte straffesaker mot elever for vold mot lærere.

Volden oppstår ofte etter at en ansatt har irettesatt en elev eller brukt fysisk makt. Derfra eskalerer konflikten, beskriver han i boka.

At voksne må kunne beskytte barn mot fare, er en selvfølge, understreker Nordrum. Enten for å hindre selvskading, stanse vold mellom elever eller avverge akutte situasjoner.

– Problemet er at loven åpner for langt mer enn de akutte nødssituasjonene, presiserer han.

Alle ansatte har for øvrig også en plikt til å reagere dersom de observerer eller får kjennskap til at en elev ikke har det trygt eller blir krenket. En slik reaksjon behøver imidlertid ikke være fysisk.

Nå må det sikres opplæring

Nordrum omtaler en rettsprosess fra 2019 i boka. Den endte med at en lærer ble dømt i Høyesterett for kroppskrenkelse mot en tiåring.

Allerede i tingretten kom det fram at verken rektor eller lærere ved skolen kunne redegjøre for hvilke rettslige grenser som gjaldt for fysisk maktbruk mot barn. Det var heller ingen rutiner ved skolen.

På den tiden var reglene enda mindre tydelige enn nå, bemerker Nordrum. Den nye lovfestingen gir mer veiledning. Samtidig åpner den for økt maktbruk.

Det ligger et stort ansvar på kommunene, skolen og rektorer framover, slår professoren fast. Nå må det drives et systematisk arbeid slik at skolen og skolens ansatte utvikler en trygg og faglig fundert tilnærming til hvilke grenser som skal settes for maktbruk.

– Uten systematisk arbeid og trygge utøvere av profesjonen øker risikoen for at de nye maktmidlene brukes vilkårlig, understreker Nordrum.

En viktig del av dette er opplæringslovens § 13-3 om skadeforebygging. Denne slår fast at skolen skal jobbe systematisk for å redusere behovet for fysisk inngripen.

– Den bestemmelsen er svært viktig, og dessverre ofte underkommunisert, framhever Nordrum.

– Skolen går i autoritær retning

Mediene gir ofte inntrykk av at situasjonen med vold og uro i skolen er verre enn noen gang, erfarer professoren.

Han sier at dagens politiske retorikk kan oppfattes som en «tough on schools»-linje. Den er inspirert av «tough on crime»-tenkningen: Man framstiller situasjonen som akutt og viser handlekraft gjennom strengere reaksjoner.

Utviklingen ser uansett ut til å gå i retning av en mer autoritær skolekultur. Den er preget av sanksjoner, kontroll og strenge normer for atferd, konstaterer Nordrum.

– Pedagogisk og psykologisk forskning peker derimot på at det blir best skolemiljø når regler drøftes og utvikles sammen med elevene. Det er avgjørende at elevene forstår begrunnelsen for reglene og opplever at de blir behandlet rettferdig og rimelig, sier han.

Barn i dag tilbringer langt mer tid på skolen enn tidligere generasjoner, påpeker Nordrum. Samtidig pågår debatter om skolevegring, medisinering, diagnoser og uro.

– Dersom uroen og volden skyldes at systemet i for liten grad er tilpasset barna, er det ikke sikkert at utvidet maktbruk er svaret, slår han fast.

Referanse: 

Jon Christian Fløysvik Nordrum: Skolemiljø, disiplinære tiltak og fysiske inngrep – rettslige og rettspolitiske vurderinger (sammendrag). Karnov Group Norway AS, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  En tsunami kan bevege seg 800 kilometer i timen. Nå har forskere i Oslo fått et basseng de kan forske på bølger i

• 

  Hvordan opplever pasientene å ha legetime med en student i stedet for en lege?

• 

  To elever med samme karaktergjennomsnitt er ikke nødvendigvis like faglig sterke

• 

  Forskeren lærte å rydde miner i Kosovo. Få uker senere døde kurslederen

• 

  Forskere vil kartlegge romskrot med radar

• 

  – Den digitale forvaltningen av identitet i Norge er en katastrofe

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER