I overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, så skjer det ofte noe med norske elever. Mange mister gnisten, motivasjonen daler, og skolearbeidet kan bli en kamp. 

Så hvordan kan læreren bidra til at elevene finner tilbake motivasjonen for skolearbeidet?

Læreres støtte til et såkalt lærende tankesett, det vil si troen på at evner kan utvikles gjennom innsats og læring – har stor betydning for elevenes motivasjon, engasjement og faglige prestasjoner. 

Dette viser ny forskning fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS),

Når elever har troen på at de kan bli bedre, er de mer villige til å møte utfordringer og lære av feil. Men denne troen kommer ikke nødvendigvis av seg selv. Den må støttes – og det er her læreren kan spille en viktig rolle.

Styrker elevenes tro på utvikling 

Begrepet growth mindset, eller lærende tankesett på norsk, ble først introdusert av psykologen Carol Dweck. 

Det handler om hvordan vi ser på intelligens og evner. Har du et lærende tankesett, tror du at du kan bli bedre gjennom innsats og læring. Har du derimot et fixed mindset, eller låst tankesett, tenker du at evner er medfødt og uforanderlige.

– Det fine er at elevenes tankesett kan påvirkes, forklarer Lene Vestad, en av forskerne bak den nye studien.

Resultater fra den nye studien viser at når elever opplever at læreren fremmer et lærende tankesett, så styrkes elevenes egen tro på utvikling. En måte læreren kan gjøre det på, er å formidle at hjernen kan trenes som en muskel. 

Lærerne kan for eksempel forklare at feil er en del av læring, eller ved å oppmuntre til å prøve nye strategier når eleven står fast.

– At læreren støtter elevens utvikling av et lærende tankesett, fører til at både interesse og innsats for skolefaglig arbeid øker. Det gir også bedre faglige resultater, sier Vestad.

Læreren sitter med nøkkelen

Forskere har lenge vært opptatt av hvordan elevers tankesett påvirker læring, og nå viser den nye forskningen at læreren har en betydningsfull rolle. 

Lærere kan rett og slett være «hjernetrenere» ved å inspirere elevene til å tenke konstruktivt om læring.

– Vår studie viser at lærere som støtter elevers tro på utvikling gjennom lærende tankesett, har en direkte effekt på elevenes motivasjon for skolearbeidet. Elevene som opplever denne støtten fra sin lærer, får ikke bare en økt motivasjon for skolearbeidet, de har også bedre karakterer.

Det forteller forsker Lene Vestad ved Læringsmiljøsenteret, UiS.

Denne forskningen er plukket opp i stortingsmeldingen «En mer praktisk skole». Der viser Kunnskapsdepartementet til nettopp denne typen studier som grunnlag for å utvikle en skole der motivasjon og trivsel står i sentrum. 

Meldingen peker på behovet for mer praktisk læring, men også på viktigheten av et skolemiljø der elevene opplever mestring og utvikling.

Gir elevene rom til å feile

Men hvordan kan lærere vise støtte og fremme lærende tankesett? Ifølge Vestad handler det om at læreren formidler at feil og utholdenhet er viktige kilder til læring. 

Det koster å lære nye ting. Det handler også om å formidle til elevene at læring er en individuell prosess, og ikke en sammenligning av resultater med andre.

Lærere som støtter lærende tankesett hos sine elever, oppfordrer til aktiv bruk av ulike strategier som driver læringen fremover. Men de oppfordrer også elevene til å søke hjelp til å forstå når de står fast.

– Det kan være bra å gjøre feil

Studien inkluderer over 1600 ungdomsskoleelever. Forskerne Lene Vestad og Edvin Bru fant at støtte til lærende tankesett hadde en direkte og indirekte sammenheng med elevenes engasjement og karakterer. 

Det vil si at denne type støtte inspirerte elevene til et mer læringsorientert tankesett, som igjen var forbundet med økt motivasjon og skoleprestasjoner.

– Mye tyder derfor på at når læreren aktivt støtter elevenes lærende tankesett, så endres noe i elevene. De tør mer, og de forstår at det ikke er så farlig å gjøre feil. Faktisk kan disse feilene forbedre læringen, forklarer Vestad.

Lærere kan inspirere elvene til å tro på seg selv

En annen studie som de samme forskerne har gjennomført, viser at lærerstøtte faktisk forutsier endringer i elevenes utvikling av lærende tankesett i løpet av ungdomsskolen.

Det vil si at lærere ikke bare påvirker elevenes holdninger her og nå – de kan endre hvordan elevene tenker om sin læring på sikt.

– Det handler ikke om å gi ros. Det handler om å skape et læringsmiljø der elevene opplever støtte til å bruke konkrete strategier, men også inspireres til å tro på at evner kan utvikles og påvirkes, forklarer Vestad.

Fra karakterpress til mestringskultur

Elever på ungdomsskolen er i stor grad opptatt av karakterer, men ifølge Vestad sier karakterer alene lite om elevenes utviklingspotensial. Karakterer kan også hemme elevers engasjement for læringen. 

Når lærere er opptatt av prosess fremfor resultat, og gir elevene verktøy til å forstå egen læring, kan det endre hvordan elevene ser på sin egen rolle i læringen: De begynner å se seg selv som aktive deltakere i egen utvikling.

– Vi vet at ungdomstiden er en sårbar fase hvor skolemotivasjonen er nedadgående. Derfor er det viktig å forstå hva som kan styrke elevenes tro på – samt opplevelse av – egen læring, sier Vestad.

Gjelder ikke alle

Alle elever drar derimot ikke like mye nytte av denne tenkemåten.

Et eksempel er de som har utviklet et mer låst tankesett og oppfatter evner som mer stabilt og uforanderlig, forklarer Vestad.

– Utfordrende skoleoppgaver kan da føre til at de føler seg «dumme», og ønsker å skjule det ved å unngå det vanskelige mer enn å motta støtte. Lærere bør derfor være spesielt oppmerksomme på disse elevene. De trenger å erfare at støtten faktisk hjelper dem til å bruke bedre læringsstrategier og lære mer, sier hun.

Hva betyr funnene for skolen? 

For lærere betyr den nye forskningen at måten de gir tilbakemelding, tilrettelegger undervisning og snakker om innsats og håndtering av feil, kan ha stor innvirkning på elevenes motivasjon. 

For skoleledere og politikere betyr det at investering i kompetanseutvikling om pedagogisk støtte til elevenes lærende tankesett kan gi stor avkastning. Dette kan innebære etterutdanning av lærere, og utvikling av relevante pedagogiske verktøy.

 Og for elevene? De kan få en skolehverdag der de møtes med troen på at de kan vokse.

Samtidig trengs det mer forskning på hvordan slike tiltak kan implementeres, og hvordan de virker over tid, forklarer Vestad. 

– Men én ting er klart: Når lærerens pedagogiske praksis støtter elevenes tankesett, blir det lettere for eleven å tro på seg selv, sier Vestad.

Referanser:

Dweck, C. S., & Leggett, E. L.: A social-cognitive approach to motivation and personality. Psychological Review, 1988. (Sammendrag) Doi.org/10.1037/0033-295X.95.2.256

Kunnskapsdepartementet: Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Melding til Stortinget, 2024.

Lene Vestad & Edvin Bru: Teachers’ support for growth mindset and its links with students’ growth mindset, academic engagement, and achievements in lower secondary school. Social Psychology of Education, 2024. Doi.org/10.1007/s11218-023-09859-y

Lene Vestad mfl.: Does teacher support predict students' growth mindset? A random intercept cross‐lagged panel model. British Journal of Educational Psychology, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1111/bjep.70009

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Finn ditt lokale signalbål: Slik var vikingenes forsvarssystem

• 

  Forskere: Vi vet for lite om hvordan digitalisering i barnehagen påvirker de aller yngste

• 

  Dette gjør at elevene blir glade i læreren

• 

  – Lærere skal ikke være supermennesker

• 

  Twilight-feber: Derfor besøker fans fortsatt stedene fra bøkene og filmene

• 

  Kan hjernevennlige skoler senke barns stressnivå?

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text