Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Barn med svakt ordforråd kan løftes med enkle grep
Elever som går i småskolen, men har et ordforråd som et barnehagebarn, vil streve i skole og dagligliv.
Publisert
Rundt to elever i hvert klasserom har så store språkvansker at de sliter med å følge med på hva læreren sier.
Om disse elevene bruker vi betegnelsen utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD). De strever også med å delta i samtalene i skolegården.
Mens andre plukker opp nye ord nærmest automatisk, må personer med DLD trene intensivt for å lære nye ord.
Hvert ord teller
Janne von Koss Torkildsen er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, og CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning.
Hun er opptatt av å finne tiltak som virker raskt for elever med DLD.
Hvert ord teller – elever med svakt ordforråd får store gevinster for hvert nytt ord de lærer, forteller professoren.
– Vi må hjelpe disse elevene å utvikle det ordforrådet de trenger til skole og dagligliv. De trenger nye ord hver dag siden de ligger så langt etter, sier hun.
Noen deler av ord teller mer
Torkildsen har sett at de tiltakene som brukes i skolen i dag for elever med DLD, bare har middels effekt og at det tar lang tid å oppnå resultater.
Hun har derfor gjennom mange år forsket på hva som kan ha stor og rask effekt på ordforrådet.
Det er én type språklige puslespillbiter som Torkildsen er spesielt opptatt av.
Med bakgrunn fra både lingvistikk – læren om språk, og nevrovitenskap – læren om hjernen, er det morfemene hun liker best.
– Vi har funnet en inngangsport til ordforrådet for barn som strever, og det er de magiske morfemene sier hun.
Forskerne utviklet en læringsapp
Å lære om morfemene, disse minste betydningsbærende delene av ord, gir elevene fleksibel kunnskap som kan brukes med mange nye ord.
Dette ser ut å være ekstra viktig for elever som strever med å bygge ordforrådet.
Forskerne vet også at åtte av ti nye ord som elevene lærer i barneskolen, består av flere morfemer.
Annonse
Et eksempel er ordet ‘gjenbrukbarhet’, som består av fire morfemer (gjen, bruk, bar og het).
I et tidligere prosjekt laget Torkildsen og hennes forskerteam appen Kaptein Morf som gir elever trening i mange vanlige norske morfemer som -ist i gitarist og gjen- i gjenbruk .
Mens morfem-trening viste seg å ha effekt på alle barns ordforråd, så forskerne at barn med DLD trenger å øve på morfemene mer intensivt.
Elevene forsto og kunne bruke mange ord de aldri hadde hørt
– Når vi testet Kaptein-morf-appen på barneskoleelever, så vi direkte effekter på ordkunnskap. De lærte seg å forklare og forstå ord som besto av flere morfemer, og å lese og stave denne typen ord, sier professoren.
App-arbeidet hadde effekt, ikke bare på de ordene som barna møtte i appen, men også nye ord som inneholdt de trente morfemene, utdyper hun.
Torkildsen mener at det var den systematiske variasjonen i appen, altså at de brukte 24 ulike ord med hvert morfem, som var grunnen til at de fikk overføringseffekter til ord som elevene ikke hadde møtt i appen.
– De forsto og kunne bruke en hel verden av ord som de aldri før hadde hørt, sier hun.
Intensiv trening er nødvendig for disse elevene
For at morfemkunnskapen skal virke på nye ord, må den automatiseres.
Om et barn skal kunne bruke morfemet i samtale eller i lesing, må barnet få ordet så godt i ryggmargen at det kan hentes fram i en rask samtale i skolegården.
– Kunnskapen vi har om DLD gjør at vi må tenke litt annerledes når det gjelder å oppnå god læringseffekt for disse elevene, forklarer Jarl Kleppe Kristensen.
Annonse
Sammen med Torkildsen og vitenskapelig assistent Amund Grothe, har Kristensen lagd et spesialisert undervisningsopplegg som heter Super-Morf.
Det er basert på prinsipper om hvordan DLD-elever lærer best.
De trenger tydeligere én-til-én instruksjon
Opplegget er ikke tilgjengelig for skolene enda siden de fortatt må forske mer på det for å vite at den treffer riktig.
Det forskerne allerede vet, er at elever med DLD trenger en tydeligere én-til-én instruksjon, altså at læreren forklarer et morfem enkelt slik som dette:
«Når vi setter gjen- foran et ord sånn som i gjenskape, gjengrodd, gjenoppleve og gjenbruke, betyr det at noe skjer igjen, eller at vi gjør noe på nytt. Hvis vi gjenskaper noe så lager vi noe på nytt»
Etter å ha blitt introdusert for morfemet -gjen, blir eleven introdusert for ordet som de skal trene på. For eksempel gjenskape.
Så skal elevene prøve å huske ordet ved å se på samme bilde uten tekst:
Elever med DLD må få lov til å øve på ordet gjennom flere øvelser og repetisjoner.
Det å gjenkalle kunnskapen underveis i treningen er spesielt viktig for elever med DLD.
Elevene øver også gjennom å spille forskjellige spill
I tillegg kan det å bruke språket aktivt være med og støtte læring, forklarer Kristensen.
Annonse
Etter introduksjonsoppgavene møter elevene derfor de samme ordene i en sorteringsoppgave, et memory-spill og et brettspill.
Dette sørger for variasjon i sammenheng og mange muligheter til å øve.
Den intensive morf-treningen foregår over åtte øvingsøkter fordelt på to uker.
Da er målet at eleven har lært fire nye morfemer og å kunne bruke disse morfemene fleksibelt til å forstå nye ord de møter.
– Dette er en slags prototype, sier Kristensen.
Dersom dette opplegget viser seg å være effektivt, kan det utvides til flere morfemer som eleven trenger å jobbe med.
Referanser:
Elise W. M. Hopman og Maryellen C. MacDonald: Production practice during language learning improves comprehension, sammendrag. Psychological science, 2018. Doi.org/10.1177/0956797618754
Laurence B. Leonard og Patricia Deevy: Retrieval practice and word learning in children with specific language impairment and their typically developing peers. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 2020. Doi.org/10.1044/2020_JSLHR-20-00006
Janne von Koss Torkildsen og Jarl Kleppe Kristensen mfl.: App-based morphological training produces lasting effects on word knowledge in primary school children: A randomized controlled trial. Journal of Educational Psychology, 2022. Doi.org/10.1037/edu0000688
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Risikoen for samlivsbrudd kan påvirkes av genene vi er utstyrt med
-
Difor merkjer forskarane biene med tusj på ryggen
-
Derfor undersøker arkeologer hva som skjer med folk som tvangsflyttes
-
Nå kan lærere bruke fysisk makt mot «blikking»
-
En tsunami kan bevege seg 800 kilometer i timen. Nå har forskere i Oslo fått et basseng de kan forske på bølger i
-
Hvordan opplever pasientene å ha legetime med en student i stedet for en lege?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
