Norske ungdommer er fornøyd med livet, men mistrives på skolen
Ni av ti norske ungdommer mener selv at de har et godt liv, viser den nyeste Ungdata-rapporten. Men samtidig mistrives flere på skolen, og mobbingen øker.
Tallene i den nyeste Ungdata-undersøkelsen viser at norske ungdommer generelt er fornøyde og positive, men at flere mistrives på skolen.(Foto: Gorm Kallestad, NTB)
NTB.
Publisert
Undersøkelsen, som kartlegger livskvaliteten blant norske tenåringer, gir et overveiende positivt bilde av ungdommenes hverdag og fremtidsutsikter.
Tallene viser også en positiv utvikling når det gjelder psykisk helse og ensomhet, særlig blant jenter. Dette er en velkommen endring etter en periode med økende rapportering av psykiske plager.
Bak rapporten står Velferdsforskningsinstituttet Nova ved Oslo Met. Rapporten blir lagt fram under Arendalsuka mandag.
Færre sier de er ensomme
13 prosent sier at de er ganske mye plaget av ensomhet, mens 9 prosent sier at de er veldig mye plaget. Opplevelsen av ensomhet varierer lite med alder, men er mer utbredt blant jenter enn gutter.
Under pandemien nådde gruppen som sa at de var mest plaget av ensomhet, en foreløpig topp med 15 prosent. Siden da har andelen gått nedover, til altså 9 prosent i den nyeste rapporten.
Til tross for de positive hovedtrekkene, understreker rapporten at ikke alle unge har det like bra. En betydelig andel opplever utfordringer i hverdagen, og 16 prosent sier at de den siste uka i stor grad eller svært stor grad har opplevd så mye press at de har hatt problemer med å takle det.
Trenden de siste ti årene har vært at stadig flere ungdommer har et negativt forhold til skolen. I løpet av det siste tiåret har andelen som trives på skolen, falt med 8 prosentpoeng, mens andelen som kjeder seg, har økt med 15 prosentpoeng.
Det er også flere ungdommer enn tidligere som sier at de gruer seg til å gå på skolen, og færre som opplever at lærerne bryr seg, eller at de passer inn blant elevene på skolen. Disse endringene gjelder både for gutter og jenter, og både på ungdomstrinnet og i videregående skole.
Også andelen som sier de har skulket, har økt. Blant ungdomsskoleelever har denne andelen økt fra 20 til 30 prosent de siste ti årene.
Mobbingen øker
Til tross for at tiltak mot mobbing har stått høyt på agendaen i flere år, har ikke omfanget endret seg vesentlig over tid.
Totalt svarer 8 prosent at de blir utsatt for mobbing minst hver 14. dag. Sammen med fjorårets tall er nivået på ungdomstrinnet det høyeste siden målingene i Ungdata startet, og ligger 1 til 2 prosentpoeng over det som ble målt før pandemien.
Også på videregående er årets og fjorårets tall noe høyere enn under pandemien, men den langsiktige trenden viser stor grad av stabilitet.
Ungdata-undersøkelsen har også en egen rapport som gjelder barn som går fra fjerde trinn til sjuende trinn i grunnskolen. Hovedfunnene i denne rapporten er langt på vei det samme som for ungdom. Også i denne gruppen øker mobbingen: 12 prosent av barna opplever mobbing hver 14. dag eller oftere. I 2021 var tallet 11 prosent.
Skjermbruken har over lengre tid vært økende. Mens pandemien bidro til å forsterke utviklingen, viser de siste resultatene at tiden ungdommer bruker på skjerm har flatet ut eller gått noe ned. Andelen er likevel fortsatt høyere enn før pandemien.
Annonse
I årets undersøkelse brukte 73 prosent mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden mot 65 prosent i tiden rett før pandemien. Tidsbruken øker gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.
Jenter bruker generelt langt mer tid i sosiale medier enn gutter. De fleste gutter er mer opptatt av å spille dataspill enn jentene er.
Årets rapport er basert på svar fra over 275.000 ungdommer som deltok i Ungdata i årene 2023, 2024 og 2025. Deltakerne er elever i ungdomsskoler og videregående skoler over så godt som hele landet.
