Når Norge ble stengt ned under koronapandemien våren 2020, måtte terapeuter snu seg rundt raskt og tenke nytt. 

Til tross for nedstengningen, forsøkte fagfolk å sikre at behandlingen for utsatte barn og familier fortsatte. 

Digitale verktøy ble tatt i bruk for å opprettholde kontakten når fysiske møter ikke var mulig.

Terapi for ungdommer med alvorlige adferdsproblemer

Funksjonell familieterapi (FFT) og Multisystemisk terapi (MST) er behandlingstilbud som retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsproblemer. 

Dette kan være aggresjon, rusproblemer, hærverk og kriminalitet. 

De tilbys terapi sammen med sine familier for å redusere konfliktnivået i familien og ungdommens adferdsvansker. 

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) jobber for å gi utsatte barn og unge bedre forutsetninger for en god oppvekst. 

De har jobbet med iverksetting og kvalitetssikring av behandlingsmetodene i Norge. 

Begge behandlingstilbud er evaluert i forskningsstudier både i Norge og internasjonalt. 

Ungdommen kan bo hjemme under behandlingen

Multisystemisk terapi (MST) har en ambisjon om å skape endring i alle arenaer som ungdommen er en del av, samtidig som ungdommen bor hjemme. 

Behandlingen pågår i tre til fem måneder, og et behandlingsteam er tilgjengelig for råd døgnet rundt. 

MST foregår vanligvis hjemme hos familien, noen ganger flere ganger i uka, på tidspunkter som passer for familien.

Terapeuten gir familien strategier basert på de positive og sterke sidene ved familien, som gjør at de kan takle utfordringene på en mer konstruktiv måte.

MST har i flere studier vist seg å være effektiv.

Terapien bygger på disse prinsippene for behandling:

• Den er intensiv og skreddersydd til ungdommens behov.
• Både familie og nærmiljø involveres.
• Ungdommen trenger ikke å flyttes ut av hjemmet.

Dette undersøkte forskerne

Forskere har undersøkt i hvilken grad programmene før, delvis under og etter nedstengningen klarte å nå målgruppen.

De analyserte kjennetegnene til ungdommene som kom til behandling. Forskeren undersøkte blant annet dette:

• I hvilken grad tiltakene oppnådde sine mål, for eksempel endringer i voldsanvendelse, deltakelse i skole og arbeids og rusbruk).
• I hvilken grad de reduserte faktorer som bidrar til kriminell atferd. 

Dette ble undersøkt både for ulike undergrupper og for alle som mottok behandling.

Denne terapiformen var mest utfordrende

MST, den mest ressurskrevende behandlingen, gav størst utfordringer ved gjennomføringen av terapien.

Forskerne undersøkte over 2.000 ungdommer som gjennomgikk MST. De hadde en snittalder på 14–15 år.

Ungdommenes adferd ble målt før og etter behandling. 

I tillegg ga foreldrene tilbakemeldinger om hvordan det gikk 6, 12 og 18 måneder etter behandling.

Forskerne sammenlignet tre grupper av ungdommer

A. De som mottok behandlingen og oppfølgingsperioden før nedstengningen og dermed ikke ble påvirket av COVID-19.

B. De som startet behandlingen før nedstengningen. Noen av disse ble påvirket av pandemiutbruddet under behandlingen, i tillegg til at flesteparten ble det i oppfølgingsperioden.

C. De som mottok hele behandlingen under nedstengningen.

Når hjemmebesøk ikke var mulig under nedstengningen, ble telefon- og videosamtaler raskt tatt i bruk som erstatning.

Terapeutene fant også kreative løsninger, som å møtes ute på terrassen, i en park eller å sitte i hver sin bil med åpent vindu.

Overgangen til videomøter var ikke enkel

Det tok tid å få på plass sikre digitale løsninger, samtidig som ansatte måtte lære seg ny teknologi. 

Ofte måtte terapeutene hjelpe familiene med tekniske problemer, og det tok vekk oppmerksomhet og tid fra viktig relasjonsbygging. 

Det oppsto også ulike måter å løse ting på ulike steder i landet, siden pandemireglene var forskjellige i ulike kommuner. Alt dette gikk utover den strenge MST-prosedyren.

Tidligere forskning viser at metodetrohet – altså det å gjennomføre behandlingen i tråd med behandlingsmodellen – er avgjørende for behandlingseffekten.

Flere sluttet

Selv om terapeutene fant alternative løsninger til hjemmebesøk, så forskerne at andelen som avsluttet behandlingen var litt høyere. 

De som fullførte behandlingen fikk imidlertid like høy grad av måloppnåelse og reduksjon i risiko som gruppen som mottok behandling før utbruddet av pandemien.

– Når landet ble nedstengt, fungerte ikke gjennomføringen av behandlingen like bra. Den ble også oftere avbrutt, sier Katrine Skulberg, en av forskerne bak studien.

En annen faktor som påvirket gjennomføringen av terapien under nedstengningen, var at det nå var andre typer ungdommer som mottok behandling, forteller hun.

– Sammensetningen av ungdommer som ble gitt behandling endret seg gradvis. De som startet behandling under pandemien, var eldre og hadde flere problemer. Det var flere innvandrere som er født i utlandet og selv har innvandret til Norge. Og det var flere overførte fra institusjon enn før nedstengningen, sier Skulberg.

Noen grupper av ungdommer fikk tilbakefall

Selv om de fleste deltakerne viste fremgang, var det noen grupper ungdommer som fikk tilbakefall eller dårligere resultater under nedstengningen, ifølge forskeren.

Etter pandemiens utbrudd, så forskerne at førstegenerasjonsinnvandrere og ungdom som tidligere hadde mottatt hjelp for psykiske utfordringer fikk mindre utbytte av MST, sammenlignet med de som fikk det før pandemien. 

Det å klare å gjennomføre MST i tråd med modellen for behandling ble også mer avgjørende for gode behandlingsresultater.

– Nedstengningen påvirket kvaliteten på MST for de med høy risiko, fordi noen faktorer som var viktige for å lykkes med behandlingen uteble, sier Skulberg.

Forsker Tony Tan er hjernen bak de metodiske utregningene. Han mener det er viktig å forske mer på området:

– Det er viktig å finne hvilke faktorer som kan bidra til at disse undergruppene av ungdom også kan få de samme positive behandlingseffektene av MST i liknende fremtidige krisesituasjoner, sier han.

Funksjonell Familieterapi – et litt mindre ressurskrevende tilbud

Funksjonell Familieterapi (FFT) ble innført i Norge som et tillegg til MST i behandlingskjeden for ungdom med atferdsvansker.

FFT skulle rette seg mot de med mer begynnende atferdsproblemer som i hovedsak var avgrenset til familien. 

Den er en mindre ressurskrevende og intensiv variant, som har mest søkelys på familien og ikke innebærer behandling døgnet rundt. FFT har i noen forskningsstudier vist seg å være effektiv.

Behandlingen retter seg mot å styrke familiens kommunikasjon. Et annet mål er å endre eventuelle negative samhandlingsmønstre i familien som kan bidra til å opprettholde eller skape problemene. 

Gjennom å styrke kommunikasjon og samhandling i familiene skal terapien gjøre dem bedre rustet til å håndtere utfordringer. Dette gjelder både innad i familien og i ungdommens liv utenfor familien.

FFT hadde ikke store utfordringer under pandemien

Forskerne undersøkte 500 ungdommer med alvorlig antisosial atferd, og en snittalder på rundt 14 år.

Forskerne sammenlignet også i denne studien tre grupper av ungdommer:

1. De som fikk behandling før nedstengningen.
2. De som delvis ble påvirket av pandemiutbruddet under behandlingen.
3. De som mottok behandling under nedstengningen.

Studien viser at det var store praktiske endringer i tjenesteleveransen under pandemien, med mindre fysisk kontakt og mer fjernkontakt.

– Likevel var treffsikkerheten og effekten av FFT like god for ungdommene som fikk behandling helt eller delvis under nedstengingen. Dette tyder på at gjennomføringen av FFT i Norge var robust under pandemien, sier forsker Tor Løstegaard Hagen.

De som var plassert i fosterhjem hadde dårligst fremgang

• De som hadde best framgang før nedstengningen, var de litt eldre ungdommene. Men denne fordelen uteble for ungdommene som fikk behandling under nedstengningen.
• De som hadde dårligst framgang ved nedstengningen var ungdommer som var plassert i fosterhjem. De hadde ikke så god framgang i risikoadferd som ønsket.
• Ungdom som startet FFT i forbindelse med hjemkomst fra en institusjon viste større bedring i atferd under nedstengningen. 
• Dette kan imidlertid skyldes at flere institusjoner stengte under COVID‑19, og at sammensetningen av gruppen derfor endret seg etter pandemiens utbrudd – ikke nødvendigvis at behandlingen i seg selv ble mer effektiv for denne gruppen.

– Våre statistiske analyser viser at effekten av FFT behandlingen ikke ble påvirket noe særlig under nedstengningen. Dette betyr at selv om behandlingen måtte foregå på en helt annen måte, så var behandlingen like god, sier Tan.

Kan forskerne si noe om hva som fungerte best under pandemien, MST eller FFT?

Denne gruppen er mer sårbar

Forsker Tan presiserer at forskningen på MST og FFT må ses på som studier av to ulike grupper av ungdommer.

Vi må derfor være forsiktige med å trekke noen konklusjoner om forskjellene i behandlingsresultatene vi ser mellom de to ulike typene behandling, forklarer han.

– Vi tør allikevel å påstå at FFT ser ut å være mer robust i urolige tider, da behandlingen ikke ser ut å være avhengig av den strikte prosedyren som vi ser i MST, sier Tan.

En av grunnene til at FFT viste seg å være mer robust enn MST under nedstengingen, kan være at MST-ungdommene har større utfordringer og risiko ved behandlingsstart, mener forskeren. 

– Disse ungdommene blir da mer sårbare for at behandlingstilbudet utfordres, enn tilfelle er for FFT behandling, sier han.

FFT videreutvikles i Norge

Mens forskerne fortsatt holdt på å analysere sine resultater i FFT- og MST-studien, kom det funn fra en norsk evaluering av FFT. 

Den viste at det ikke var bedre behandlingseffekter i FFT sammenlignet med annen tilgjengelig behandling. Basert på disse funnene er behandlingsmetoden nå under videreutvikling i Norge under navnet Relasjonell Familieterapi (RFT).

Gunnar Bjørnebekk, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO er med på alle disse tre forskningsstudiene. 

Han påpeker at slike funn viser at forskning trengs for å hele tiden forbedre behandlingstilbudet.

– Vi må hele tiden gjøre vårt ytterste for at ungdommer med alvorlig adferdsproblematikk får best mulig hjelp. Det gagner ikke bare dem og deres familier, men samfunnet som helhet, sier han.

Referanser:

Skulberg, K., Tan, T.C.A., Thøgersen, D.M. mfl.: Multisystemic Therapy for Adolescents Through the COVID-19 Pandemic in Norway. J Child Fam Stud., 2025. Doi.org/10.1007/s10826-025-03222-9

Hagen TL, Tan TCA, Thøgersen DM and Bjørnebekk G: Functional family therapy across the COVID-19 pandemic. Front. Psychol., 2025. Doi.org/10.3389/fpsyg.2025.1531738

Olseth, A. R., Bjørnebekk, G., Keles, S., & Hagen, K. A.: Results from a randomized controlled trial of functional family therapy in Norway: effects on family functioning outcomes. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 2026. (Sammendrag) Doi.org/10.1186/s13034-026-01025-4

Olseth, A. R., Høstmælingen, A., & Bjørnebekk, G.: Effects of Functional Family Therapy for Adolescents in Child Welfare Services on Subsequent Criminal Charges and Out-of-Home Placements: A Randomized Effectiveness Trial. Journal of Experimental Criminology, 2026.

Olseth, A. R., Hagen, K. A., Keles, S., & Bjørnebekk, G.: Functional family therapy for adolescent disruptive behavior in Norway: Results from a randomized controlled trial. Journal of Family Psychology, 2024. DOI: 10.1037/fam0001213

Les mer:

Multisystemisk terapi (MST) Multisystemisk terapi (MST) | Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Funksjonell familieterapi (FFT-studien) | Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Arbeid med utsatte barn og unge under koronanedstengningen | Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hvorfor får denne mannen en fryser full av døde dyr og fugler fra Gardermoen hvert år?

• 

  – Alle vet det, alle har sett det. De fleste har et inntrykk av utelivskaoset

• 

  Forsker advarer: Tenk deg godt om før du tar på deg et styreverv

• 

  Hvor korrupte er vi egentlig i Norge?

• 

  Disse spørsmålene svarer fysikkprofessorer feil på

• 

  Slik foregår en ADHD-utredning – steg for steg

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER