– I den tiden jeg har vært yrkesaktiv har det hele tiden vært fagpersoner som har hevdet at honning er bra for tennene. De har selvfølgelig blitt nedstemt.

På Det odontologiske fakultet på Universitetet i Oslo sitter Elin Giertsen og scroller gjennom Google-treffene. 

De alternative tannkremene selges blant annet i helsekostbutikker - både over disk og på nett.

Giertsen er i dag pensjonert professor, som fortsatt jobber. I  sitt 44 år lange virke har Giertsen vært med på en rivende utvikling i den norske tannhelsen. 

Fluor har fått fotfeste og redusert tannproblemene hos unge til en brøkdel. Vi har også blitt mer bevisste på hva sukker gjør med tennene. Det er generelt gode tenner i befolkningen til tross for høyt sukkerinntak.

Derfor er hun bekymret når hun ser at en del av befolkningen ikke lytter til råd fra fagfolk.

Ikke dokumentert effekt

Da Giertsen først oppdaget at helsekostbutikkene markedsførte tannkrem med manukahonning, tenkte hun at det måtte være et ekstrakt og at sukkeret dermed var fjernet.

Det var før hun innså at det står på produktene at de er tilsatt manukahonning i ren form. Sukker, altså. Noen av disse tannkremene er også uten fluor. De markedsføres gjerne mot dem som er skeptiske til fluor.

Et argument som går igjen hos produsentene er at manukahonning er antibakterielt. Det stemmer i og for seg. Manukahonning inneholder metylglyoksal (MGO). Det er kjent for å ta knekken på bakterier.

Tannkremene med manukahonning er bare en variant av det Giertsen omtaler som naturtannkremer. 

Aloe vera, kokosolje og annet

Giertsen skriver om dette i en artikkel i Den norske tannlegeforenings tidende. Noen av disse inneholder fluor, andre ikke. 

Giertsens gjennomgang viser at en del av disse tannkremene er tilsatt fluor. Likevel har de ofte mindre mengder fluor enn anbefalt. Da gir de også en dårligere beskyttelse mot utvikling av karies enn vanlige fluortannkremer. Karies er bedre kjent som hull i tennene.

Naturtannkremene tilsettes ekstrakter og oljer fra ulike planter. Det kan være aloe vera-gel eller kokosolje.

Det finnes ennå ikke vitenskapelig dokumentasjon på at slike tilsetningsstoffer fremmer munnhelsen, skriver Giertsen i artikkelen.

– Fører til tannråte

Giertsen reagerer spesielt på bruken av manukahonning. Hun beskriver det som grov feilinformasjon når produsentene skriver at manukahonning beskytter mot karies. Honning har ingenting i en tannkrem å gjøre, understreker Giertsen.

– Honning inneholder mange beskyttende komponenter, for all del - men det er veldig små mengder. Så det er ikke slik at sukker i honning er sunnere enn andre typer sukker, sier Giertsen.

– Honning fører til tannråte på lik linje med vanlig bordsukker.

Hun legger til at mange av stoffene som brukes i vanlig fluoridtannkrem, også har antibakteriell effekt.

– Fluorid har effekt - ikke de andre stoffene

Både vanlig fluortannkrem og naturtannkrem er tilsatt essensielle oljer og såpestoffer, påpeker Giertsen. De skal gi ønsket smak og skumeffekt. Stoffene kan være antibakterielle. Likevel påvirker de ikke munnhelsen, fastslår hun. 

– Det er fluor som har effekt mot utvikling av karies.

– Det hører ikke noe sted hjemme å tilføre tennene tannkrem med sukker morgen og kveld, slår Giertsen fast.

Ekstra ille mener hun det kan bli for barn som har tenner under utvikling, eller eldre som har lite spytt i munnen.

– Det er bare bekymringsfullt at dette finnes, sier Giertsen.

Testet på hud – men ikke på tenner

Sunkost er Norges største helsekostkjede. De selger en manukatannkrem med fluorid. 

Hun reagerer på at myndighetene ikke reagerer på at dette.

– Det er veldig interessant at det får lov til å skje. Det er grunnen til at jeg skrev om dette. Men hvorfor reageres det ikke når dette er tannkrem som selges over disk hos de store kjedene?

Sunkost mener på sin side at de har god forskningsmessig dokumentasjon på tannkremen de selger. Les Sunkosts svar lenger ned i artikkelen.

Helsedirektoratet er bekymret

Helsedirektoratet kjenner ikke spesifikt til tannkremene med manukahonning. De er likevel ikke positiv til at forbrukere kan kjøpe tannkrem med honning.

– Nei, honning er en sukkerart som kan forårsake karies, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp.

– Kan forbrukere bli villedet av slike produkter i handelen?

– Ja, og Helsedirektoratet er enige i bekymringen til professor Elin Giertsen på UiO, sier Brandstorp.

Det samme er Den norske tannlegeforeningen.

– Antibakterielle stoffer ikke nok

– Vi deler professor Elin Giertsens bekymring. Tannkremer som inneholder honning - og dermed sukker - kan innebære en risiko for karies.

Det sier Camilla Hansen Steinum, fagsjef i Den norske tannlegeforening. Hun påpeker også manukahonningens antibakterielle effekt, men:

– Den inneholder også sukkerarter som får bakteriene i munnen til å øke syreproduksjonen. Det gjør risikoen for karies høyere, og effekten blir ikke opphevet av de antibakterielle stoffene i tannkremen.

– Selv om produktet inneholder fluorider, som er positivt og forebyggende, vil sukker i en tannkrem fortsatt være uheldig og faglig vanskelig å forsvare, sier Steinum.

Kun testet for hudirritasjoner

– Det står at tannkremen hos Sunkost er dermatologisk testet. Hva forteller det oss?

– At et produkt er dermatologisk testet betyr kun at det er vurdert for hudirritasjon eller allergiske reaksjoner, sier Steinum.

– Det sier ingenting om produktets effekt på munnhelsen. Det er ikke relevant som dokumentasjon for å forebygge karies. Mange kosmetiske produkter bruker dermatologisk testing som markedsføring. Det har begrenset relevans når det gjelder tannhelsen.

Steinum ser at det er større interesse enn før for produkter som markedsføres som «naturlige» og «rene». Hun støtter Giertsen i at fluor er det viktigste når du velger hvilken tannkrem du pusser tennene med morgen og kveld.

– Stilles ikke krav til klinisk effekt

Steinum syns det er problematisk at tannkrem reguleres som kosmetikk. Dette gjelder ikke bare i Norge, men i hele EU.

– Det betyr at det ikke stilles krav til klinisk effekt - kun krav til sikkerhet. Fra et faglig ståsted mener vi dette er en svakhet, sier Steinum.

Hun poengterer at tannkrem brukes daglig og har direkte innvirkning på folks tann- og munnhelse.

– Det finnes et solid kunnskapsgrunnlag for hva som faktisk forebygger karies. Vi skulle gjerne sett et regelverk som i større grad vektla dokumentert helseeffekt.

Hun mener regelverket slik det er i dag åpner for at forhandlerne kan selge produkter uten effekt, eller til og med produkter som er skadelige.

– Må dokumenteres

Regelverket stiller krav til at tannkremene skal være trygge ved normal bruk, kommenterer Charlotte Holkov i Mattilsynet. Hun er seniorrådgiver i seksjon for kjemisk mattrygghet.

Mattilsynet ønsker ikke å kommentere enkeltprodukter. De svarer på generelt grunnlag.

– Påstander på kosmetiske produkter skal være sannferdige, dokumenterbare og ikke villedende, i tråd med EUs kosmetikkregelverk.

– Produsenten må kunne underbygge alle påstander, også generelle uttrykk som «dermatologisk testet» med relevant dokumentasjon, skriver Holkov i en e-post til forskning.no.

Sunkost svarer 

Sunkost er forelagt Elin Giertsens bekymringer for deres produkt. 

– Vi tar alle faglige påstander og advarsler på alvor, men det finnes gode begrunnelser for bruk av manukahonning i dette produktet.

Det skriver Live Kjenner i en e-post til forskning.no. Hun er markedsdirektør i Sunkost AS. 

Hun fremholder at manukahonning skiller seg vesentlig fra annen honning.

Hun viser til flere studier på virkningen av manukahonning på bakterier i munnen. Du finner dem i faktaboks nederst i artikkelen. 

Studiene viser at manukahonning skiller seg vesentlig fra annen honning. De inneholder stoffer med dokumentert antibakteriell effekt, skriver Kjenner. 

Her er Giertsen enig, men påpeker at all honning er antibakteriell. 

Kjenner skriver videre at det er gjort flere studier som viser at manukahonning oppfører seg annerledes i munnen enn annet sukker. 

Det mener Giertsen er feil. 

Ikke uten forbehold

– Det er ikke riktig at manukahonning oppfører seg annerledes i munnhulen enn frie sukkerarter. Dyrestudier på rotter har vist at en løsning med ti prosent honning fører til tannråte på lik linje med en ti prosents sukkerløsning, sier Giertsen. 

Videre skriver Kjenner i Sunkost at manukahonningen ikke ser ut til å fremme vekst av bakterier som fører til karies. Det ser tvert imot ut til at manukahonningen hemmer dem og reduserer plakkmengden. 

– Dette knyttes særlig til honningens unike innhold av metylglyoksal MGO, skriver Kjenner. 

– Ja, det stemmer at manukahonning og andre typer honning hemmer bakterier i munnhulen. Dette er vist i utallige laboratoriestudier. Det er også velkjent at den kraftige antibakterielle effekten av manukahonning knyttes til det høye innholdet av MGO, skriver Giertsen.

Hun legger til: 

– Det er viktig å være oppmerksom på at man ikke kan trekke slutninger om klinisk effekt basert på resultater fra laboratoriestudier.

Kan ha halvparten av sukkermengden til brus

Sunkost skriver videre at det benyttes svært små mengder manukahonning: én til fem prosent. Mengden tannkrem som faktisk brukes per børsting er lav: 

– Den totale sukkerandelen som eksponeres for tennene blir derfor marginal, ifølge Kjenner i Sunkost. 

– Dette er feil, mener Elin Giertsen. Hun sammenligner med brus, som ofte inneholder ti prosent sukker. 

– Munnskylling med én til ti prosents sukkerløsning gir en kraftig syreproduksjon av bakteriene på tennene. Dette fører til at tannoverflaten løses opp. Det skal ørsmå mengder sukker til før plakkbakteriene omdanner sukkeret til syrer, svarer Giertsen.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev