Alle skoler i Norge tok i bruk nye
læreplaner fra høsten 2020. Her er det lagt økt vekt på dybdelæring, skolefagenes
kjerneelementer og arbeid med noen tverrfaglige temaer.
Tanken var at elevene
skal bli bedre i stand til å mestre en uforutsigbar framtid og leve meningsfulle
liv.
Disse tverrfaglige temaene ble innført: Folkehelse og
livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
Elevene
skulle ikke lenger lære bruddstykker av fakta. De skulle få en dyp
og helhetlig forståelse i fagene, kunne bruke sin kunnskap i nye situasjoner og
løse komplekse problemer.
Skolen skulle legge til rette for at elevene fikk mer
tid til å utforske og gå i dybden på fagstoffet. Skolen skulle også tilby varierte aktiviteter og
ha søkelys på sammenhenger mellom begreper, fag og fagområder.
Hva sier elevene og lærerne nå?
På oppdag fra Utdanningsdirektoratet har
forskere ved Universitetet i Oslo undersøkt om fagfornyelsen har påvirket niendeklassingers
læring, motivasjon og trivsel.
De har også undersøkt lærernes erfaringer
med de nye læreplanene, og om de har endret sin undervisning.
Sagt med andre ord: Er våre 16-åringer
bedre rustet for framtiden takket være den nye læreplanen?
De fikk svar gjennom spørreundersøkelser til både elever og lærere, som ble
gjennomført fire ganger i perioden 2020–2023. Nesten 8000 elever og 1500 lærere
fra hele Norge var med.
Forskerne koblet også resultatene til ulike registre,
slik at familiebakgrunn, grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale prøver i
norsk og matematikk kunne tas med i beregningene.
Dette handlet spørsmålene om
Spørsmålene til elevene handlet om:
- Opplevelse av skolen og
læringsmiljøet
- Trivsel og motivasjon
- Elevenes tilnærming til læring
- Kunnskap og holdninger knyttet
til de tverrfaglige temaene
Spørsmålene til lærerne handlet om:
- Undervisningsmetoder
- Erfaringer med den nye
læreplanen
- Organisering av undervisningen
av de tverrfaglige temaene
- Hvordan øke kvaliteten på
undervisningen i de tverrfaglige temaene
- Behov for etterutdanning
Læring: Lærerne gjør som de skal, men
elevene merker ingen forskjell
Forskerne ser at lærerne nå legger opp
undervisningen annerledes enn før.
Christian Brandmo, professor ved Institutt
for spesialpedagogikk, UiO, ledet forskningsarbeidet. Han slår fast at lærerne i
stor grad har gjort som de har blitt bedt om:
– Vi ser at lærerne følger opp målene
i den nye læreplanen og tilpasser sin undervisning etter det, sier han.
Lærerne har mer søkelys på å tilrettelegge for dybdelæring, kritisk tenkning og elevenes å lære å lære
ferdigheter, utdyper han. De vektlegger også i stor grad elevenes egen utvikling i sine
tilbakemeldinger til elevene.
– Tanken med de nye læreplanene var jo også at
elevene skulle motiveres mer. Skolene skal nå jobbe mer med å fremme elevenes
motivasjon, holdninger og læringsstrategier. De skal også legge grunnlaget for
læring hele livet, sier forskeren.
Ikke i mål når det gjelder dybdelæring
Har elevene selve merket noen forskjell? Studien viser at elevene i begrenset grad opplever at lærestoffet som interessant eller engasjerende.
Mange elever er også ganske strategiske i skolearbeidet. De
velger å lese til prøven, og velger bort det som de vet at de ikke testes på. Gutter gjør dette i noe større grad enn
jenter, forteller forskeren.
– Tanken med å innføre reformen
handlet mye om at skolen skulle bidra til at elevene reflekterer over sin egen
læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap mer
selvstendig. Men hvis elevene bare konsentrerer seg om det som kommer på neste prøve,
så har vi ikke lykkes med tilretteleggingen for dybdelæring, sier Brandmo.
Tre områder som må prioriteres framover
For å lyktes bedre mener forskerne at disse
tre områdene må prioriteres framover:
1. Bruk av ulike former for vurderinger,
slik at elevene får variasjon. Mange elever er svært strategiske. De jobber
bare hardt med skolearbeid når de vet at de vil bli testet og vurdert. Derfor bør lærerne være like strategiske når de
velger hva som skal telle med i prøvene og andre måter å bli vurdert på.
2. Finne læringsaktiviteter som
passer til vurderingsformene, og som kan skape engasjement og dybdelæring. Ved å
kombinere vurdering med engasjerende læringsaktiviteter vil lærerne antagelig også
kunne skape økt læring hos de elevene som kun har mål om å lykkes på neste
prøve.
3. Kritisk tenkning og
kildekritikk. Det kan se ut som at elevene bare av og til bruker ulike strategier
for å vurdere om informasjon de finner på nett er troverdig eller sann. Elevene
har tilgang til et mylder av kunnskapskilder og bruken av KI har eksplodert. Derfor er utvikling av kildekritiske
ferdigheter blant det viktigste i dagens skole. Nye medie- og
kommunikasjonsformer gjør også at lærerne må tilpasse undervisningen om
kildekritikk til disse.
I tillegg anbefaler forskerne at videre
forskning må handle om å utvikle målemetoder for elevenes såkalte «metakognitive
ferdigheter».
– I
vår studie har vi målt elevenes metakognitive bevissthet, det vil si deres kunnskap
og bevissthet om egen tenkning, læringsprosesser og strategier, forteller
Brandmo.
Brandmo presiserer at det en forskjell på
å «vite om noe» og å «kunne utføre noe»:
– Det er først når vi har gode
målinger for metakognitive ferdigheter at vi kan si noe om elevenes reelle lære
å lære-kompetanse.
Mestring gir trivsel
Lærerne forteller at de prioriterer et mestringsfokusert
klassemiljø. Det handler først og fremst om elevens egen utvikling og ikke skoleprestasjoner alene, eller sammenligning med medelever.
Fra tidligere
forskning vet forskerne at dette er en type klassemiljø som de fleste elever
opplever som positivt – også de som ikke mestrer faget.
I matematikk mener de fleste elevene at de
opplever et mestringsfokusert læringsklima som er positivt for sin egen
trivsel.
– Allikevel er det noen elever som opplever
klassemiljøet som utrygt. Disse elevene unngår nok noen læringssituasjoner
fordi de er redde for å dumme seg ut. Dette er det viktig at lærerne er obs på,
og at de jobber med å skape trygt læringsmiljø. Det skal være rom for
forskjellighet, presiserer Brandmo.
Å lære om livsmestring gir mer
kunnskap om egen helse
Elevene har lært seg mer om mentalt
helsefremmende tiltak på skolen, takket være det tverrfaglige temaet folkehelse
og livsmestring.
I tillegg har elevene nå mer kunnskap om hva de kan gjøre for
å håndtere utfordringer i skolehverdagen.
Professor Gunnar Bjørnebekk
ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO var også med i forskningsarbeidet. Han
har en bakgrunn i både pedagogikk og psykologi, og mener at disse funnene er
gledelige.
– De fleste elever opplever at
de har relativt høy innflytelse på eget liv og egen livssituasjon, og det er
svært positivt, sier Bjørnebekk.
Jentene opplever mindre innflytelse over egne liv enn gutter
Samtidig ser Bjørnebekk at resultatene
viser et behov for undervisning og aktiviteter som ser mer spesifikt på
jentenes utfordringer og opplevelser.
Skolen skal ha et inkluderende
læringsmiljø der både jenter og gutter kan si hva de mener. Elevene skal føle
at de fritt har mulighet til å delta i diskusjoner om emner som angår dem. På
denne måten kan de styrke sin kunnskap om mental helse.
Jenter og gutter svarer ulikt
på om de opplever å være en aktiv person i eget liv, og om de lærer om mental helse på
skolen. Jentene opplever dette i mye mindre grad enn guttene, påpeker Bjørnebekk.
I undersøkelsen svarte mange lærere at de syntes det var utfordrende å integrere temaet folkehelse og livsmestring
i undervisningen.
Elever er pessimistiske over dystre fremtidsbilder i media
Etter at de tverrfaglige temaene Demokrati
og medborgerskap og Bærekraftig utvikling har kommet inn i skolen, ser
forskerne en tendens til en synkende tro på at de kan forandre verden til et
bedre sted.
Mari Vaage Wang er førsteamanuensis ved
Institutt for pedagogikk, UiO, og med bakgrunn i psykologi. Hun reflekterer litt
over disse funnene:
Hvorvidt dette er en effekt av innføringen av
nye læreplaner eller at elevene er mer utsatt nå, hvor ungdommen mates
med dystre fremtidsbilder i media, kan de ikke svare på, forklarer hun.
– Men vi kan si at det
kanskje ikke var et overraskende funn, siden verden står ovenfor store
samfunnsmessige utfordringer, og utfordringene er tett på egen virkelighet. Vi
tenker at denne pessimismen speiler en generell strømning i samfunnet som
skolen i begrenset grad har greid å påvirke, sier hun.
For temaet Demokrati og medborgerskap viser resultatene at jentene er mer positive enn guttene til å lytte til
andres synspunkter, vise respekt og anerkjenne andres rett til egne meninger.
Forskerne mener at det er en god idé å
videreutvikle de tverrfaglige temaene og bruke undervisningsmetoder som kan
treffe både jenter og gutter.
Verken jentene eller guttene var noe
særlig positive til å delta i lovlige og ulovlige aksjoner for eller mot et
tema de mener er av stor betydning for samfunnet.
Lærerne er stort sett svært positive til
de tverrfaglige temaene, og underviser i dem på mange ulike måter. Her skilte matematikklærerne
seg ut ved at de er mer negative til de tverrfaglige temaene enn de øvrige
lærerne.
Hva med de elever som presterer svakere
i skolen?
Rolf Vegar Olsen er professor og
instituttleder ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Han mener at
disse resultatene er unike:
– Siden studien er landsomfattende
og kvantitativ gir den et godt bilde av «ståa i Norge». Vi kan altså beskrive hvordan
skolen har vært i endring i de første fem årene med nye læreplaner.
Olsen påpeker at det er noen viktige
unntak:
– Dette
er en undersøkelse som er rigget for å si noe om trender for
gjennomsnittseleven. Det er derfor viktige undergrupper som vi ikke kan
konkludere for mye om, blant annet elever med svake skoleprestasjoner. Det er
viktig at vi framover finner andre måter å fange også disse elevenes
opplevelser på. Deres stemme er uhyre viktig å få med seg, hvis vi skal lyktes
med å skape en inkluderende skole for alle, sier han.
Dybdelæring, kritisk tenking og
tverrfaglig begrepsforståelse krever en viss kognitiv utholdenhet. Det er altså viktig å klare å henge med over lange
perioder uten å miste konsentrasjonen.
Forskerne ser en tydelig sammenheng mellom det å sette pris på slikt hardt tankearbeid og
karakterer i fag senere i skoleløpet.
– Dette
er jo ikke et overraskende funn, men det er likevel en påminnelse om at vi må
ha en skolehverdag som treffer bredt med varierte undervisnings- og
vurderingspraksiser, sier han.
– Skolen skal bidra til å utvikle nysgjerrighet, skaperglede
og mestring for alle. Vi bør derfor framover ha en oppmerksomhet om at
grunnskolen skal forberede elevene til et bredt spekter av livsløp som
involverer både hode, hjerte og hender, sier Olsen.
Referanser:
Christian Brandmo mfl.: Læring,
motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen. Funn fra
spørreundersøkelsen til elever på 9. trinn og lærere i ungdomsskolen. Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020).
Rapport, 2025, Universitetet i Oslo.
Kunnskapsløftet
2020 – hvorfor har vi fått nye læreplaner? | udir.no
NOU
2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2025/laring-motivasjon-trivsel-og-tverrfaglige-tema-i-fagfornyelse/
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
