Forskerne kan nå avkrefte myten om at mannlige lærere er dyktigere i det digitale klasserommet.

– De kvinnelige lærerne har ingen grunn til å ha lavere tro på egen kompetanse. Skoleledere bør skifte fokus og utfordre kjønnsrollemønstre blant lærere, sier forsker.

Den digitale utviklingen endrer stadig skolen. Både fagstoff og undervisning blir påvirket. 

Når kunstig intelligens og digitale ressurser tas inn i undervisningen, kan de bli gode verktøy for elevenes læring. Men det kommer ann på hvordan læreren bruker dem. 

- Tilfeldig eller lite gjennomtenkt bruk av digitale kan faktisk hemme elevenes læring, sier Ronny Scherer.

Har menn et naturlig forsprang?

Scherer forklarer at dagens lærere har en krevende jobb. De må både bruke tekniske ferdigheter og tenke pedagogisk. 

Fagfolk bruker begrepet «profesjonsfaglig digital kompetanse». 

Dette handler om at læreren kan bruke digitale verktøy på en god måte i undervisningen, i planlegging av fag og i det administrative arbeidet på skolen.

Det handler ikke bare om å bruke utstyret. Læreren må også forstå hvordan teknologien endrer faget. 

I tillegg skal læreren lære elevene dette:

• Hvordan de bruker verktøyene rent teknisk.
• Hvordan teknologien påvirker læring og faglig innhold.
• Hvordan de tar hensyn til personvern, opphavsrett og kritisk kildebruk.

I mange år har mange lurt på om mannlige lærere har et naturlig forsprang digitalt. Forskere har lenge prøvd å finne svar, uten å lykkes.

– Til nå har vi manglet gode og store nok data som kan bekrefte eller avkrefte om kjønn faktisk spiller en rolle for læreres profesjonsfaglige digital kompetanse, sier Scherer.

Forskning på 680.000 lærere i 70 land

Scherer og hans forskerteam gjorde derfor en studie på en stor mengde data. De gikk igjennom data fra over 680.000 lærere og lærerstudenter. 

De så på profesjonsfaglig digital kompetanse i 70 forskjellige land og koblet dette til mestringstro.

Det vil si at de undersøkte dette: Hva lærerne og lærerstudentene faktisk mestret digitalt, og hvor stor tro de hadde på at de klarer oppgavene.

– Målet vårt var å finne ut én gang for alle om det er kjønnsforskjeller her, forklarer Scherer.

Det var avgjørende for forskerne å undersøke om kjønnsforskjeller i lærernes mestringstro også viste seg som forskjeller i faktisk arbeid.

Ny metode gir tydeligere svar

Scherer og hans forskerteam brukte en såkalt storskala metaanalyse.

Det betyr at de ikke bare så på én og én studie, men slo sammen resultater fra over 100 forskningsartikler og datasett.

– Vi har samlet kunnskap om kjønnsforskjeller både fra publiserte studier og tilgjengelige datasett. Vi har så slått sammen disse to typene kilder. På den måten får vi et mer fullstendig bilde av feltet, sier forskeren.

Den profesjonsfaglige digitale kompetansen deles ofte opp i tre områder, og forskerne undersøkte disse områdene nøye hver for seg:

1. Teknisk kompetanse: Kunnskap om selve teknologien, for eksempel å kunne bruke, forstå og holde seg oppdatert på digitale verktøy og systemer.
2. Digital innholdskompetanse: Kunnskap om hvordan fagstoff og begreper framstilles og forklares digitalt. For eksempel på nett eller gjennom KI.
3. Teknisk-pedagogisk kompetanse: Kunnskap om samspillet mellom pedagogikk, faginnhold og teknologi – altså hvordan man underviser et fag ved hjelp av teknologi på en god måte.

Menn tror mer på seg selv – men er ikke dyktigere

Forskerne fant små, men tydelige forskjeller mellom mannlige og kvinnelige lærere. 

Forskjellene lå ikke i kompetansen, men i mestringstroen.

– Menn har større tro på egen digital undervisningskompetanse. Men de har ikke mer kompetanse enn kvinner, presiserer Scherer.

Forskerne fant at:

• Mannlige lærere og lærerstudenter har høyest mestringstro i teknisk kompetanse. Det er også det området hvor kvinnelige lærere og lærerstudenter har minst mestringstro.
• Mannlige lærere har også høyere mestringstro i teknisk-pedagogiske kompetanse.
• Det var ingen forskjeller mellom mannlige og kvinnelige lærere i faktiske prestasjoner.

– Selv om mannlige lærerne ofte føler seg tryggere på teknologi i undervisning, presterer de ikke nødvendigvis bedre enn kvinnelige lærere, konkluderer Scherer.

Han mener at skoleledere bør ta funnene på alvor. Hvis skolen skal bruke all digital kompetanse fullt ut, må de jobbe bevisst med dette.

Scherer foreslår at skoleledere gjør følgende:

1. Flytter fokuset fra rene tekniske kurs til å gi lærere gode mestringsopplevelser.

2. Jobber aktivt for å utfordre kjønnsrollemønstre blant lærere.

3. Oppretter mentorordninger og tverrfaglige læringsfellesskap, der lærere kan lære av hverandre på tvers av kjønn og fag.

Referanse:

Ronny Scherer mfl.: Unraveling gender disparities in teachers’ technological pedagogical and content knowledge: A large-scale meta-analytic review. Educational Research Review, 2026. Doi.org/10.1016/j.edurev.2026.100765

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Vi må være like opptatt av å få mannen inn i familien, som å få kvinnen ut i jobb

• 

  Hvorfor straffes ikke hatprat rettet mot kvinner?

• 

  Asiatiske ledere i sosiale medier: Deler damehistorier, gir råd i radioprogrammer og viser seg fram i lek med katter

• 

  Demonstrasjoner: Å møtes ansikt til ansikt kan være viktigere enn noen gang

• 

  Har du angst, kan du også ha lettere for å få migrene

• 

  – Mange synes det er veldig vanskelig å kalle egne opplevelser med uønsket sex for voldtekt

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER