Ordene kommer fra Jonas Bals som er historiker, fagforeningsmann og forfatter, nå ansatt i LO. 

Sammen med Peter Scharff Smith formidler de i Universitetspodden om fascismens grusomme ansikt under 2. verdenskrig, og hvordan dette ansiktet fortsatt viser seg.

– Historien om hvordan norske og danske SS-soldater lot seg radikalisere under andre verdenskrig blir stadig mer aktuell, mener Scharff Smith.

Han er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Scharff Smith har sammen med Claus Bundgård Christensen og Niels Bo Poulsen nylig gitt ut boken Nazismens danske soldater, Danskere i Waffen SS. Fra besettelse til etterkrigstid.

Fascismen puster oss i nakken

Norske og danske SS-soldater deltok aktivt som gjerningsmenn i den tyske utryddelseskrigen fra 1940 til 1945. 

Mange tiår etter er det knapt noen som lever og kan fortelle om det, historien er kun tilgjengelig gjennom kilder. 

Synet på okkupasjonen har også endret seg mye. Den har blitt en del av «normal» historie med begrenset nyhetsverdi, men samtidig har den også blitt en politisert og normativ kampplass. Ideologien lever nemlig fortsatt.

Autoritære og totalitære vinder blåser kaldt verden over, også i gamle europeiske demokratier. Høyre- og venstreekstreme partier og bevegelser marsjerer frem.

– I en rekke land oppfatter store deler av befolkningen demokratiet som svakt. De etterspør «sterke menn» og radikale løsninger på problemene, forteller Scharff Smith.

Historien om nordiske soldater i tysk krigstjeneste er et godt eksempel. Menn som var oppvokst i demokratiske samfunn ble radikalisert og valgte å kjempe for en totalitær ideologi – i strid med demokratiske og liberale verdier.

Ekstrem nasjonalisme avler vold

Fascisme er en høyreradikal og autoritær politisk ideologi, preget av ekstrem nasjonalisme, sterk statlig kontroll og diktatorisk styre. 

Den avviser demokrati og liberalisme, dyrker vold og en sterk fører, og krever at individet underordner seg staten.

Et viktig mål for Scharff Smith har vært å forstå hvorfor unge mennesker går i krig og kjemper mot demokratiske idealer, til fordel for irrasjonelle og utopiske ideologier.

Hva drev danske menn som har vokst opp i et fritt samfunn i ett av Europas mest stabile demokratiske stater til å kjempe for fascismen? 

Hvorfor ville de bidra til verdenshistoriens hittil største angrep på demokrati, rettsstat og menneskerettigheter?

Boken bidrar med ny forskning på hvordan ideologi om «undermennesker» og «overmennesker» og ønsket om en «stor og ren nasjon» spilte en avgjørende rolle for å radikalisere soldatene.

Hvem var de som meldte seg til Waffen SS?

Waffen-SS var den militære grenen av den nazistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS), og fungerte som en ideologisk elitehær under 2. verdenskrig. 

Den utviklet seg fra livvakter til en stor styrke av både tyske og utenlandske frivillige, inkludert nordmenn og dansker.

Om lag 12.000 danske menn meldte seg til tysk krigstjeneste. Rundt halvparten ble soldater i Waffen-SS i løpet av krigen. 

Også en betydelig del av de rundt 4.500 nordmennene i tysk tjeneste ble innlemmet i Waffen-SS. 

Flere av dem deltok i Divisjon Wiking. Den bestod hovedsakelig av frivillige fra de nordiske landene, Nederland og Belgia. Divisjonen kjempet på Østfronten fra 1941.

Etter krigen forsøkte flere å bortforklare den tyske krigsdeltagelsen med at de som meldte seg var avvikere. 

Men forskjellige studier viste at de var ganske alminnelige mennesker. 

På ett punkt skilte flertallet seg likevel ut. De var nazister og ideologisk motivert av ideer om egen overlegenhet. 

Omtrent halvparten av de danske SS-soldatene var organisert i nazistiske partier, og en stor gruppe utover det hadde nazistiske sympatier, forteller Scharff Smith.

Intens ideologisk opplæring

Soldatene gjennomgikk hard ideologisk opplæring i raselære og nasjonalsosialisme, i tillegg til militær trening. 

De kjempet som en elitestyrke på alle fronter, og var involvert i alvorlige krigsforbrytelser.

Svært mange deltok på Østfronten i en utryddelseskrig hvor ideologi ble omsatt til praksis, med folkedrap og en rekke grusomheter.

Det var ikke uvanlig at norske og danske SS-soldater viste betydelig kampvilje. 

Mange av dem falt under krigen og var blant de siste til å forsvare Det Tredje Rike i Berlins gater våren 1945.

Etter krigen ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon ved Nürnbergprosessen. 

Nordmenn og dansker som hadde tjent i Waffen-SS ble straffeforfulgt i norske og danske rettsoppgjør.

– Vi må lære av historien

Selv om historien ikke gjentar seg, kan vi lære av den. Det som skjedde før kan skje igjen, vi må se etter mønstrene, mener Bals.

– Hvis vi skal unngå at dagens fascistiske budskaper og kamper ikke fører oss ut i nye kriger og flere folkemord, så er vi nødt til å sette foten ned for dehumaniserende språk. Vi må også motarbeide budskap om at demokratiet er svakt og at det må erstattes av noe sterk, sier han.

Historie formes av mennesker. Hvis vi gjenkjenner mønstre og skjønner mer av historien, så skjønner vi at den alltid kan formes av menneskene som lever i sin tid, understreker han.

Det er makthavere mange steder i verden, blant annet i USA, som ikke respekterer demokrati og rettsstat. 

Autoritære ledere lærer av hverandre, de inspirerer hverandre og hjelper hverandre, mener Bals.

– Noe av det som er mest uhyggelig, også i historisk lys, er hvor hurtig utviklingen går og på så mange områder, mener Scharff Smith.

Fascismens mønstre gjentar seg

Regjeringen i USA bruker slagord og billedspråk hentet fra fascismens mørkeste periode, som var i Europa i mellomkrigstiden. 

ICE-agenter fremstår som en voldsparat enhet av presidentens menn, som han kan benytte til å skape splid og uro. 

Dette minner om 1930-årenes tyske paramilitære terrorenheter, mener Bals.

Kanskje ICE brukes for å kunne rettferdiggjøre at det ikke avholdes et fritt valg i USA til høsten, frykter Bals.

– Putins krig i Ukraina er umulig uten dronene han får fra det iranske prestestyret. Vi har protester rundt omkring i hele verden, og noen drukner i blod fordi det er en ekstrem vilje til å bruke vold mot egen befolkning, sier han.

Bals tror likevel at Trump er mer kompleks og mer enkel enn at vi kan kalle ham en fascist.

– Men aktørene rundt ham, som Stephen Miller, Steve Bannon og andre, de er fascister. De ønsker å trekke USA i en fascistisk retning, mener Bals.

Så er det ikke sånn at et samfunn er enten fascistisk eller ikke, at det er som en bryter du bare kan skru av og på. 

Dette er en prosess. Mange amerikanere forsøker nå å stoppe dette, mens andre amerikanere forsøker å fremme det, ifølge historikeren. 

Vi kan heller ikke snakke om «halvnordmenn» og «helnordmenn» i Norge. 

Hva slags framtid vi skal ha, avgjøres i stor grad av hvor mye vi klarer å lære av historien og at vi handler før det er for seint, mener Bals.

Referanser:

Claus Bundgaard Christensen, Niels Bo Poulsen, Peter Scharff Smith: Nazismens danske soldater - Danskere i Waffen-SS fra besættelse til efterkrig. Lindhardt og Ringhof, 2025. (Sammendrag)

Jonas Bals: Sammen bekjemper vi fascismen - strategier for antifascister i dag. Res Publica, 2025. (Sammendrag)

Hør episoden:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Skjermbruk i skolen: – Mye av kritikken handler egentlig om privat bruk

• 

  Nei, mannlige lærere er ikke bedre på digitale ferdigheter enn kvinnelige lærere

• 

  – Vi må være like opptatt av å få mannen inn i familien, som å få kvinnen ut i jobb

• 

  Hvorfor straffes ikke hatprat rettet mot kvinner?

• 

  Asiatiske ledere i sosiale medier: Deler damehistorier, gir råd i radioprogrammer og viser seg fram i lek med katter

• 

  Demonstrasjoner: Å møtes ansikt til ansikt kan være viktigere enn noen gang

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER