Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Forskere hjelper kvantedatamaskiner med hukommelsen

Kvantedatamaskiner sliter med hukommelsen. Informasjonen i dem kan raskt gå tapt. Nå kan forskere se hvor raskt, mye mer presist enn før.

Lavtemperaturlaboratoriet for kvanteforskning ved Niels Bohr-instituttet. Her ble eksperimentene gjennomført.
Publisert

De superraske kvantedatamaskinene er ennå ikke til å stole på. Til det er de altfor ustabile. Men rundt omkring i verden sitter folk og forbedrer dem. Noen sånne sitter i Norge.

– I kvantedatamaskiner overføres og lagres informasjonen ved hjelp av såkalte qubits, kvantebiter. Men kvanteinformasjonen kan raskt gå tapt, sier Jeroen Danon, professor ved Institutt for fysikk ved NTNU.

Hvor raskt går informasjon tapt? Det er det vrient å si.

Prøveholderen som plasseres i bunnen av en ekstremt nedkjølt forskningsmaskin ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns universitet. Her sitter selve kvantedatamaskinen.

Manglet skikkelig målemetode

– I de mye brukte superledende kvantebitene er tida det tar i gjennomsnitt brukbar. Men det kan variere helt tilfeldig over tid, sier Danon.

Da er det uheldig at vi ikke engang har hatt skikkelige målemetoder for å se hvor lang tid det tar før informasjon i kvantebiter er borte. 

Dette er det naturlig nok helt nødvendig å få skikk på om vi skal få kvantedatamaskiner til å fungere mer stabilt enn i dag.

Inn kommer Danon og kolleger med en løsning:

– Med et internasjonalt team ledet av Niels Bohr Institutet i København har vi utviklet en ny målingsmetode. Med denne kan vi måle tiden det tar å miste informasjon med en helt uovertruffen hastighet og nøyaktighet, sier Danon.

Forskningsutstyr ved Niels Bohr-instituttet. Den store kjøleenheten som holder kvantedatamaskinen svært kald (til venstre), og elektronikken som styrer den (til høyre).

Måler 100 ganger raskere

Før tok det rundt ett sekund å måle hvor lang tid det tar før informasjon er borte. Det er svært lenge i denne sammenhengen.

– Vi klarte å gjøre det på omtrent 10 millisekunder, mer enn 100 ganger raskere. Og altså faktisk mer eller mindre i sanntid, sier Danon.

På den måten kan de følge tapet av informasjon mye mer nøyaktig etter hvert som det finner sted. Og de kan også observere små og raske endringer som var usynlige før.

– Da er det også lettere å finne de underliggende årsakene som gjør at informasjonen forsvinner, sier forskeren.

Funnene endrer hvordan vi bør kalibrere og teste kvanteprosessorer. Da lærer vi mer om de mikroskopiske prosessene som begrenser ytelsen til dagens kvantedatamaskiner. Og det er godt nytt, mener forskeren.

Referanse:

Fabrizio Berritta, Jeroen Danon mfl.: Real-time adaptive tracking of fluctuating relaxation rates in superconducting qubits. Phys. Rev. X, 2026. Doi.org/10.1103/gk1b-stl3

Powered by Labrador CMS