Mange ungdommer som har opplevd vold, overgrep eller andre alvorlige traumer, sliter med stressreaksjoner som ikke gir seg. 

Hvilke tanker relatert til traumer uttrykker ungdom under terapi der søkelyset er på traumer? Og hvordan henger disse tankene sammen med stressymptomer etter behandling?

Det har forsker Marianne Skogbrott Birkeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og hennes kollegaer undersøkt.

Negative tanker knyttet til traumer er vanlig

Studien fulgte 87 ungdommer mellom 12 og 19 år som fikk denne typen terapi i norsk barne- og ungdomspsykiatri. 

De fleste hadde opplevd flere typer traumer. Det kunne være vold i familien, seksuelle overgrep, alvorlig mobbing eller tap av nære personer.

– Negative traumetanker var svært vanlig. De handlet oftest om manglende tillit, lav selvverd og skyld, forteller Birkeland.

En traumetanke er ikke en formell, medisinsk diagnose i seg selv. Slike tanker betegner påtrengende, ufrivillige tanker, minner eller bilder. Gjennom disse tankene kan pasienten gjenoppleve en tidligere traumatisk hendelse.

Mange ungdommer tenkte at det var deres feil

Forskerne analyserte lydopptak fra terapitimer. Deretter så de dette i sammenheng med ungdommenes egne rapporter om posttraumatiske stressymptomer.

– Mange ungdommer uttrykte tanker som «jeg kan ikke stole på noen», «jeg er verdiløs» eller «det var min feil», sier Birkeland.

Slike tanker var særlig utbredt hos ungdom som hadde opplevd seksuelle overgrep.

Tanker om tillit og selvverd viste seg å være spesielt viktige. Ungdom som uttrykte slike tanker i terapien, hadde høyere nivåer av posttraumatiske stresssymptomer etter endt behandling. 

Dette gjaldt selv når forskerne tok hensyn til hvor store symptomene var tidligere i forløpet. Funnene tyder på at disse tankene kan bidra til å opprettholde stress og plager.

Følelser spiller en viktig rolle

Studien viser også at følelser spiller en sentral rolle i terapien. Ungdom som viste mye sterke negative følelser under eksponering for traumeminner, hadde generelt høyere nivå av symptomer.

Samtidig fant forskerne ut noe viktig:

– Vi så at når ungdommene viste lite følelser, påvirket de negative traumetankene dem mer. Det betyr at jo mindre følelsesmessig reaksjon de hadde, jo sterkere ble sammenhengen mellom negative tanker og stressplager, forklarer Birkeland.

Dette støtter teorier som sier at følelser kan bidra i å bearbeide traumer. Når ungdom tør å gå inn i historien sin på en måte som gjør at de kjenner på følelser, blir fastlåste tanker lettere å utfordre og endre.

– Derfor er det ekstra viktig for ungdommer å identifisere og utfordre disse negative tankene, sier Birkeland.

Behov for målrettet behandling

Forskerne undersøkte også mer balanserte og realistiske tanker.

Det kunne for eksempel være at «noen mennesker er farlige, men ikke alle». Slike tanker alene var ikke nok til å skape bedring. 

Studien tyder på at det ikke hjelper å legge nye, positive tanker oppå gamle negative, dersom de negative fortsatt er sterke.

Resultatene fra studien viser at god traumebehandling for ungdom bør ha et bredt søkelys. 

Behandlingen må både aktivere følelser og jobbe målrettet med negative tanker. Særlig tanker om tillit og egen verdi. Dette kan bidra til bedre og mer varig bedring etter traumer, mener forskerne.

Referanse:

Marianne Skogbrott Birkeland mfl.: Changing maladaptive trauma-related cognitions and emotional activation during trauma-focused cognitive behavior therapy: Thematic content and relationships with posttraumatic stress symptoms. Behaviour Research and Therapy, 2025. Doi.org/10.1016/j.brat.2025.104910

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner

• 

  Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige

• 

  Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholds­tillatelsen»

• 

  Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER