Troen på at du kan bli bedre med øvelse kalles veksttankesett.
Dette er den motivasjonsfaktoren som henger sterkest sammen med trivsel, mestring og karakterer, viser ny studie.
Forskerne fra NTNU har sett på hvordan ulike former for motivasjon henger sammen
med hvordan elever gjør det på videregående skole.
Forskerne undersøkte fire faktorer: veksttankesett, tro på egne evner, prestasjonsdriv og utholdenhet når noe er vanskelig.
Det handler ikke om å være perfekt
– Et av de tydeligste funnene i studien er at troen på at du kan bli bedre med øvelse er den mest konsistente motivasjonsfaktoren når det gjelder karakterer og mestring i fag, sier Birger Olav Sætre.
Det handler ikke om å være perfekt eller aldri møte motstand, men om å ha en grunnleggende forståelse av at ferdigheter kan utvikles gjennom innsats og øvelse.
Sætre er vitenskapelig assistent i psykologi ved NTNU. Han er også daglig leder og styreleder i Tenn Gnisten, en organisasjon som jobber med å finne ut hvordan elever kan trives og bli bedre på skolen.
Undersøkte fire faktorer
spesielt
Motivasjon
består av mange forskjellige faktorer. Denne gang undersøkte forskerne spesielt
fire ting:
Om elevene tror de kan bli bedre gjennom innsats (veksttankesett).
Hvor stor tro de har på egne evner.
Hvor sterkt de ønsker å prestere godt og engasjere seg over tid.
Hvor utholdende de er når noe er vanskelig.
Dette
koblet forskerne til trivsel, opplevd mestring og karakterer i norsk
og kroppsøving.
Troen på at du kan bli bedre med øvelse er viktig for motivasjonen, forklarer Birger Olav Sætre.(Foto: Privat)
Troen på at øvelse gjør
mester er viktigst i norsk og kroppsøving
Det
tydeligste funnet var altså at elever som tror at de kan bli flinkere
hvis de jobber med det, også har det bedre i fagene og gjør det bedre på
skolen.
– Denne
holdningen var viktig både i norsk og i kroppsøving, og hadde sterkere
sammenheng med flere utfall enn de andre motivasjonsfaktorene vi målte, sier
Sætre.
Å ha tro
på egne ferdigheter var spesielt viktig i kroppsøving, og hang sammen med både
trivsel og følelsen av å mestre faget.
– Det gir
mening, siden dette er et fag der elevene får tydelige og raskere tilbakemelding på
ferdighetene sine og ofte har med seg erfaringer fra aktiviteter utenfor
skolen, sier Sætre.
Andre faktorer mindre
viktige
Annonse
– Elever
som var ambisiøse og sterkt opptatt av å prestere, gjorde det ofte bra, sier
Sætre.
Men dette
forklarte i mindre grad elevenes resultater når forskerne tok hensyn til de
andre faktorene.
– Det
samme gjaldt utholdenhet. Det hjalp noe, særlig for å trives i norsk, men var
mindre viktig enn vi forventet i skolesammenheng, sier Sætre.
–
Samtidig kan slike faktorer spille en større rolle i aktiviteter elever selv
har valgt og er lidenskapelig opptatt av, legger han til.
Gutter hadde større utholdenhet
Forskerne fant
også forskjeller mellom gutter og jenter.
– Gutter
rapporterte høyere driv for å prestere og større utholdenhet. Men dette ga dem
ikke bedre karakterer, sier Sætre.
Det viser
at det ikke alltid er dem som fremstår mest målrettede som også gjør det best
faglig.
– Jenter
følte seg derimot tryggere i norsk. De fikk også bedre karakterer der.
Å møte motstand kan være
bra
Til sist
handler altså mye om hvordan elever forstår egen utvikling og læring over
tid. Du trenger ikke å være feilfri på noe som helst vis, forklarer Sætre.
Å møte
motstand og gjøre feil kan være en naturlig del av det å lære og utvikle
ferdigheter.
Annonse
– Skolen
kan derfor vinne mye på å hjelpe elever til å se at det er mulig å utvikle seg,
og forstå at det å gjøre feil er en del av læringen, sier Sætre.
