Forskere og fagfolk bak ny rapport forventer enda større prisvekst fremover.
Stadig flere yrkesgrupper som er viktige for storbyen kan bli presset ut, mener Anne-Rita Andal, leder for Leieboerforeningen.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
– Vi ser at utfordringen ikke lenger bare gjelder de med lavest inntekt. De brer seg oppover i inntektsgruppene,
Dette sa Bjørn Johan Pedersen, fagdirektør i Husbanken, da han presenterte en ny rapport om leiemarkedet.
Leieprisen har steget kraftig de siste årene. For en treroms leilighet har steget med nesten 50 prosent i Norge det siste tiåret.
Bruker halvparten av lønnen på å bo
Konsekvensene merkes særlig i byene.
På et lite tettsted bruker en hjemmehjelper med gjennomsnittslønn nå rundt en fjerdedel av lønnen sin på husleie.
I Oslo vil en med tilsvarende utdanning og lønn bruke nesten halvparten av lønnen til å dekke leieutgifter.
Venter enda høyere priser
Og utviklingen stopper ikke der.
Forskerne og fagfolkene bak rapporten forventer en enda større prisvekst fremover.
– Det vil gjøre enda flere økonomisk utsatte i leiemarkedet, mener Pedersen i Husbanken.
Allerede i dag leier over én million mennesker leier bolig i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
I nabolandene våre er leiemarkedet mye strengere regulert, med sterkere vern for leietakerne, forteller Erlend Eide Bø.(Foto: Housing Lab)
Flere blir i leiemarkedet
De siste ti årene har andelen som leier økt betydelig.
Erlend Eide Bø er forsker ved Statistisk sentralbyrå og Housing Lab – Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning. Han mener denne utviklingen vil fortsette.
Selv om befolkningsveksten vil avta noe, vil presset i de store byene, særlig i Oslo, forbli høyt, sier han.
Han tror flere med lav inntekt vil bli værende lenge i leiemarkedet, uten realistiske muligheter for å kjøpe egen bolig.
Stabilt tilbud, med ett unntak
Annonse
De fleste som leier ut bolig i Norge i dag, er privatpersoner som eier en ekstra leilighet eller hybel, forteller Bø.
Økt skatt på sekundærboliger og høyere rester har gjort det mindre lønnsomt å leie ut, sier han.
Likevel viser Husbankens rapport at tilbudet av leieboliger på landsbasis er relativt stabilt.
De finner ikke det som mange har rapportert om i det siste, nemlig at det er langt flere som selger utleieboligene. Unntaket er i Oslo, der flere som har solgt utleieboligene sine.
Utviklingen har bidratt til å skape et tydelig skille i Norge, mener Bø.
– Systemet fungerer godt for de som eier bolig, og som har fått tatt del i prisveksten. Men de som står utenfor, får det stadig vanskeligere.
Han peker på at det er krevende å ha en stabil og forutsigbar bosituasjon som leietaker.
Svakt vern
Det norske leiemarkedet i stor grad markedsstyrt. Leieprisene bestemmes i hovedsak av tilbud og etterspørsel.
Det finnes noen begrensninger: Husleien kan normalt bare økes én gang i året i tråd med konsumprisindeksen. Men om man inngår en ny kontrakt, kan prisen i praksis settes helt fritt.
Mange kontrakter er også tidsbestemte, ofte bare tre år. Når de utløper, kan leien settes prisen opp så mye som man ønsker.
Annonse
I nabolandene våre er leiemarkedet mye strengere regulert, med sterkere vern for leietakerne, forteller Bø.
Lite opptatt av leietakere
Forskeren mener at norske politikere i liten grad har prioritert leietakerne.
– Boligpolitikken har i stor grad vært rettet mot eierne. Leietakerne har fått mindre oppmerksomhet.
Anne-Rita Andal, leder for Leieboerforeningen, er enig. Hun mener at leieboere skattediskrimineres og at regjeringen nå har en mulighet for å rette opp denne urettferdigheten.
– Enten burde skattefradragene for boligeiere fjernes, eller så bør leieboere få det samme som boligeiere. For en leieboer med husleie på 15.000 kroner i måneden, ville dette betydd en skattelette på 3.400 kroner i måneden.
Ny husleielov
Regjeringen har varslet en ny husleielov, men signalene fra regjeringen tyder på at endringene vil bli begrensede, mener hun.
– Noen av forslagene er gode, som at bindingstid skal være ulovlig, og at minste kontraktstid utvides fra tre til fem år. Men utleiere som leier ut del av egen bolig, skal fremdeles få leie ut på ettårige kontrakter.
Det er for dårlig, mener Andal.
– Det verste er likevel at regjeringen ønsker å styrke utleiernes mulighet til å markedsjustere leiene, til hvert tredje år.
Når utgangspunktet for arbeidet med en ny lov er et ubalansert maktforhold, så vil dette forslaget bety at ubalansen videreføres, mener hun.
Annonse
– Mange leieboere vil bli tvunget til å flytte når leiene stiger enda mer enn i dag. Da hjelper det lite med lengre kontrakter, sier Andal.
Den norske boligpolitikken skaper et A- og B-lag, mener Bø.
– Boligeiere får skattefordeler og verdistigning. Leietakerne har høyere risiko, svakere rettigheter og mindre forutsigbarhet. Og du får ingen skattefordeler av å leie, sier Bø.
Slik trenger det ikke være, mener forskeren.
Han etterlyser bedre rettigheter og mer like skattemessige vilkår mellom eiere og leietakere.
Finnes knapt rettigheter
Andal, lederen for Leieboerforeningen, mener utfordringene på leiemarkedet handler om noe mer grunnleggende:
– Bolig er ett av de viktigste velferdsgodene vi har, på linje med helse, trygghet og utdanning. Likevel er rettighetene svært svake på dette området.
Vi har tydelige rettigheter til helsehjelp og skolegang. Når det gjelder bolig, finnes det knapt rettigheter, mener Andal.
Flere presses ut
Flere leietakere må ta vanskelige valg, viser rapporten fra Husbanken.
– Noen må flytte til trangere og dårligere boliger. Andre må dele bolig med personer de ikke har noe til felles med, annet enn en felles inngangsdør. Mange presses ut til billigere områder.
Annonse
I verste fall ender folk opp med å måtte be kommunen om hjelp til bolig.
– Også den mest alvorlige konsekvensen, bostedsløshet, har økt de siste årene, forteller han.
