Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Nå vet forskerne mer om hvorfor jenter har høyere risiko for barneleddgikt
Det er en klar sammenheng mellom gener og risiko for å utvikle barneleddgikt. Sammenhengen er sterkere hos jenter enn hos gutter, viser en norsk studie.
Flere jenter enn gutter blir rammet av barneleddgikt. Nå vet forskerne mer om hvorfor.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt, JIA) er en
kronisk, autoimmun sykdom som rammer leddene hos barn og unge. Den kan gi
hovne, stive og smertefulle ledd, og variere i alvorlighetsgrad.
Forekomsten i
Norge er beregnet til mellom 14 og 23 tilfeller per 100.000 barn per år, ifølge Helsenorge. Sykdommen antas å skyldes et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige
faktorer.
Flere jenter enn gutter får sykdommen, og forekomsten er høyere i
Norden enn andre europeiske land.
Det har lenge vært mistanke om at genetiske
forskjeller mellom kjønnene kan være en del av forklaringen.
Genetisk risiko og polygen risikoscore
Forskerne gjorde statistiske beregninger som samler effekten av mange genetiske varianter i en persons DNA. Metoden viser samlet genetisk risiko for en sykdom.
Jo høyere score, desto
større genetisk disposisjon har en person sammenlignet med gjennomsnittet i
befolkningen.
– Metoden kan ikke forutsi sykdom med sikkerhet, men det kan hjelpe oss å finne ut hvem
som har høyere risiko enn andre, forklarer forsker Kristine Haftorn
Hun sier at dette også gir forskerne innsikt i hva som skjer i kroppen
til dem som blir syke. Dette kan bidra til utviklingen av bedre behandling.
Forskerne Vilde Dåstøl, Sigrid Hestetun, Kristine Haftorn og professor Helga Sanner, som leder forskningsgruppen som står bak resultatene.(Foto: Øystein Horgmo, OUS)
Er risikoen for sykdom lik for kvinner og menn?
Er det forskjeller i genetisk risiko mellom
kjønnene? Tidligere studier har ikke skilt tydelig mellom menn og kvinner. Forskerne ønsket derfor å fylle dette kunnskapshullet.
Forskerne fant at gener øker risikoen for barneleddgikt hos begge kjønn, men sterkere hos jenter.
Dette tyder på at jenter og gutter ikke
bare har ulik risiko for å utvikle sykdommen, men også at denne risikoen
påvirkes forskjellig av genene.
– Det er kjent at
kvinner er mer utsatt for autoimmune sykdommer generelt. Det
kan skyldes kjønnshormoner og ulikheter i immunsystemets funksjon, men også
genetiske faktorer ser ut til å spille en vesentlig rolle, sier Haftorn.
At mange barn får diagnosen før puberteten, kan bety at hormonene spiller en mindre rolle for barneleddgikt enn for andre autoimmune sykdommer, ifølge forskeren.
Data fra store befolkningsstudier
Studien tok
utgangspunkt i en stor tidligere publisert studie fra Storbritannia. Her undersøkte forskere hele genomet hos over 3300 barn med barneleddgikt og nesten 9200 friske kontroller. Forskerne så etter genvarianter knyttet til sykdom eller egenskaper.
Resultatene fra denne britiske studien ble brukt for å utvikle
en såkalt risikoscore i norske data fra den store «Mor, far og
barn»-undersøkelsen (MoBa). MoBa har helseinformasjon fra over 100.000 familier helt tilbake til 1999.
De norske forskerne sammenlignet 238 tilfeller av barneleddgift (91 gutter og 147 jenter) med over 57.000 friske personer.
Annonse
– Vi har brukt
avanserte statistiske metoder for å analysere dataene. Dette er
en stor og grundig studie. Resultatene våre styrker tidligere funn om
genetiske forskjeller mellom kjønnene i barneleddgikt, sier Haftorn.
Spesifikke gener knyttet til JIA
Flere tidligere funn
støtter ideen om at genetikk spiller en viktig rolle, spesielt hos jenter.
For
eksempel er det funnet sammenhenger mellom antinukleære antistoffer (ANA) og
spesifikke gener, særlig hos jenter med barneleddgikt. Disse antistoffene produseres av
immunsystemet og angriper kroppens egne celler og vev.
Ett spesielt gen,
PTPN22, og varianten rs2476601, er sterkt koblet til barneleddgikt. Denne
varianten forstyrrer trolig immunsystemets evne til å regulere seg selv. Studier viser at denne genetiske varianten gir økt risiko for
jenter, men ikke for gutter. Dette kan delvis forklare hvorfor barneleddgikt er
vanligere hos kvinner enn menn.
Det er også funnet
kjønnsspesifikke forskjeller i genetiske varianter som påvirker prosessene med å fjerne skadede eller feilfoldede proteiner i cellene. Når
slike prosesser ikke fungerer optimalt, kan det påvirke immunforsvarets regulering.
Fremtidige studier: mer fokus på kjønn
Studien konkluderer
med at fremtidige genetiske analyser av barneleddgikt bør inkludere
kjønnsspesifikke analyser. Det betyr å undersøke hvilke gener som kan bidra til
sykdomsutvikling hos gutter, og jenter, og hvilke som påvirker begge kjønn.
– Det er også
spennende å utforske X-kromosomet. Kvinner har to X-kromosomer,
menn har ett. Dette kan gi ulik genetisk påvirkning som vi ikke har full
oversikt over ennå, sier Haftorn
Så langt er X-kromosomet lite undersøkt i sammenheng med barneleddgikt.
Bedre kunnskap gir bedre behandling
Målet med forskningen
er ikke bare å forstå hvorfor noen blir syke, men også å finne ut hvordan man
kan forebygge sykdom og utvikle mer målrettet behandling.
Annonse
– Ved å identifisere
hvilke gener som øker risikoen, kan vi utvikle medisiner som blokkerer nettopp
disse mekanismene. Det kan også gjøre det lettere å
identifisere barn med høy risiko tidlig i livet, sier Haftorn.
Studien er en del av
forskningsprosjektet PREVENT JIA, ledet av professor Helga Sanner ved
Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Prosjektet ser på både
genetiske og miljømessige årsaker til barneleddgikt.
– Vi håper at denne
kunnskapen kan bidra til bedre helse for barn i framtiden, sier Haftorn.
Referanser:
R C Chiaroni-Clarke mfl.: The
association of PTPN22 rs2476601 with juvenile idiopathic arthritis is specific
to females. Genes Immun., 2015. (Sammendrag) Doi: 10.1038/gene.2015.32
