Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Nå vet forskerne mer om hvorfor jenter har høyere risiko for barneleddgikt

Det er en klar sammenheng mellom gener og risiko for å utvikle barneleddgikt. Sammenhengen er sterkere hos jenter enn hos gutter, viser en norsk studie.

Jente ser ut vindu.
Flere jenter enn gutter blir rammet av barneleddgikt. Nå vet forskerne mer om hvorfor.
Publisert

Barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt, JIA) er en kronisk, autoimmun sykdom som rammer leddene hos barn og unge. Den kan gi hovne, stive og smertefulle ledd, og variere i alvorlighetsgrad. 

Forekomsten i Norge er beregnet til mellom 14 og 23 tilfeller per 100.000 barn per år, ifølge Helsenorge. Sykdommen antas å skyldes et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. 

Flere jenter enn gutter får sykdommen, og forekomsten er høyere i Norden enn andre europeiske land. 

Det har lenge vært mistanke om at genetiske forskjeller mellom kjønnene kan være en del av forklaringen. 

Genetisk risiko og polygen risikoscore

Forskerne gjorde statistiske beregninger som samler effekten av mange genetiske varianter i en persons DNA. Metoden viser samlet genetisk risiko for en sykdom. 

Jo høyere score, desto større genetisk disposisjon har en person sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen.

– Metoden kan ikke forutsi sykdom med sikkerhet, men det kan hjelpe oss å finne ut hvem som har høyere risiko enn andre, forklarer forsker Kristine Haftorn

Hun sier at dette også gir forskerne innsikt i hva som skjer i kroppen til dem som blir syke. Dette kan bidra til utviklingen av bedre behandling.

Forskerne Vilde Dåstøl, Sigrid Hestetun, Kristine Haftorn og professor Helga Sanner, som leder forskningsgruppen som står bak resultatene.
Forskerne Vilde Dåstøl, Sigrid Hestetun, Kristine Haftorn og professor Helga Sanner, som leder forskningsgruppen som står bak resultatene.

Er risikoen for sykdom lik for kvinner og menn?

Er det forskjeller i genetisk risiko mellom kjønnene? Tidligere studier har ikke skilt tydelig mellom menn og kvinner. Forskerne ønsket derfor å fylle dette kunnskapshullet. 

Forskerne fant at gener øker risikoen for barneleddgikt hos begge kjønn, men sterkere hos jenter.

Dette tyder på at jenter og gutter ikke bare har ulik risiko for å utvikle sykdommen, men også at denne risikoen påvirkes forskjellig av genene.

– Det er kjent at kvinner er mer utsatt for autoimmune sykdommer generelt. Det kan skyldes kjønnshormoner og ulikheter i immunsystemets funksjon, men også genetiske faktorer ser ut til å spille en vesentlig rolle, sier Haftorn.

At mange barn får diagnosen før puberteten, kan bety at hormonene spiller en mindre rolle for barneleddgikt enn for andre autoimmune sykdommer, ifølge forskeren. 

Data fra store befolkningsstudier

Studien tok utgangspunkt i en stor tidligere publisert studie fra Storbritannia. Her undersøkte forskere hele genomet hos over 3300 barn med barneleddgikt og nesten 9200 friske kontroller. Forskerne så etter genvarianter knyttet til sykdom eller egenskaper.

Resultatene fra denne britiske studien ble brukt for å utvikle en såkalt risikoscore i norske data fra den store «Mor, far og barn»-undersøkelsen (MoBa). MoBa har helseinformasjon fra over 100.000 familier helt tilbake til 1999.

De norske forskerne sammenlignet 238 tilfeller av barneleddgift (91 gutter og 147 jenter) med over 57.000 friske personer.

– Vi har brukt avanserte statistiske metoder for å analysere dataene. Dette er en stor og grundig studie. Resultatene våre styrker tidligere funn om genetiske forskjeller mellom kjønnene i barneleddgikt, sier Haftorn.

Spesifikke gener knyttet til JIA

Flere tidligere funn støtter ideen om at genetikk spiller en viktig rolle, spesielt hos jenter. 

For eksempel er det funnet sammenhenger mellom antinukleære antistoffer (ANA) og spesifikke gener, særlig hos jenter med barneleddgikt. Disse antistoffene produseres av immunsystemet og angriper kroppens egne celler og vev.

Ett spesielt gen, PTPN22, og varianten rs2476601, er sterkt koblet til barneleddgikt. Denne varianten forstyrrer trolig immunsystemets evne til å regulere seg selv. Studier viser at denne genetiske varianten gir økt risiko for jenter, men ikke for gutter. Dette kan delvis forklare hvorfor barneleddgikt er vanligere hos kvinner enn menn.

Det er også funnet kjønnsspesifikke forskjeller i genetiske varianter som påvirker prosessene med å fjerne skadede eller feilfoldede proteiner i cellene. Når slike prosesser ikke fungerer optimalt, kan det påvirke immunforsvarets regulering.

Fremtidige studier: mer fokus på kjønn

Studien konkluderer med at fremtidige genetiske analyser av barneleddgikt bør inkludere kjønnsspesifikke analyser. Det betyr å undersøke hvilke gener som kan bidra til sykdomsutvikling hos gutter, og jenter, og hvilke som påvirker begge kjønn.

– Det er også spennende å utforske X-kromosomet. Kvinner har to X-kromosomer, menn har ett. Dette kan gi ulik genetisk påvirkning som vi ikke har full oversikt over ennå, sier Haftorn

Så langt er X-kromosomet lite undersøkt i sammenheng med barneleddgikt.

Bedre kunnskap gir bedre behandling

Målet med forskningen er ikke bare å forstå hvorfor noen blir syke, men også å finne ut hvordan man kan forebygge sykdom og utvikle mer målrettet behandling.

– Ved å identifisere hvilke gener som øker risikoen, kan vi utvikle medisiner som blokkerer nettopp disse mekanismene. Det kan også gjøre det lettere å identifisere barn med høy risiko tidlig i livet, sier Haftorn. 

Studien er en del av forskningsprosjektet PREVENT JIA, ledet av professor Helga Sanner ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Prosjektet ser på både genetiske og miljømessige årsaker til barneleddgikt.

– Vi håper at denne kunnskapen kan bidra til bedre helse for barn i framtiden, sier Haftorn.

Referanser:

R C Chiaroni-Clarke mfl.: The association of PTPN22 rs2476601 with juvenile idiopathic arthritis is specific to females. Genes Immun., 2015. (Sammendrag) Doi: 10.1038/gene.2015.32

Kristine Løkås Haftorn mfl.: Nonlinearity and sex differences in the performance of a polygenic risk score for juvenile idiopathic arthritis. Front Immunol., 2025. Doi: 10.3389/fimmu.2025.1531390 

Sigrid V. Hestetun, Kristine Løkås Haftorn mfl.: Incidence and Genetic Risk of Juvenile Idiopathic Arthritis in Norway by Latitude. Arthritis Rheumatol, 2025. Doi.org/10.1002/art.43040

Elena López-Isac mfl.: Combined genetic analysis of juvenile idiopathic arthritis clinical subtypes identifies novel risk loci, target genes and key regulatory mechanisms. Ann Rheum Dis., 2021. D oi: 10.1136/annrheumdis-2020-218481

Tatjana Sjakste mfl.: Juvenile idiopathic arthritis subtype- and sex-specific associations with genetic variants in the PSMA6/PSMC6/PSMA3 gene cluster. Pediatr Neonatol., 2014. Doi: 10.1016/j.pedneo.2014.01.007

Powered by Labrador CMS