Mangfold er et kjerneord i norsk barnehagepedagogikk. I
rammeplanen står det at «Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i
familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.»
Men hvordan foregår dette i praksis?
Forsker ved Høgskulen på Vestlandet, Alicja Sadownik, har tidligere forsket på
familiemangfold i barnehagen. Hun har da særlig sett på innvandrerfamiliers møte med både
barnehager og barnevern.
– I dette arbeidet fikk jeg
henvendelser fra to norske familier som representerte en annen form for
familiemangfold. Nemlig polyamorøse familier. Forskningsprosjektet gav
familiene rom til å fortelle om sine liv, men samtidig være anonymisert,
sier hun.
Hva er polyamori?
- Polyamori eller flerforhold er betegnelsen for å ha eller ønske å ha flere enn én informert og samtykkende partner.
- Slike forhold omtales også som «polyamorøse», i dagligtale gjerne forkortet til «poly».
- Polyamori setter spørsmålstegn ved parforhold som den eneste samlivsform og åpner for at de involverte kan ha flere kjærlighetsforhold samtidig.
Tok ned familiebildene fra veggen
Den ene familien
som Sadownik intervjuet, bestod av to menn, en kvinne og et barn. Innenfor
husets fire vegger kalte barnet begge mennene for far, men i lokalsamfunnet og
i barnehagen, skjulte de familiekonstellasjonen og kalte den ene mannen for
onkel.
– For
barnet var det veldig naturlig å ha tre foreldre hjemme, men etter hvert som
barnet ble eldre, begynte hun å spørre hvorfor hun ikke kunne bruke samme ord
ute og hjemme. Dette førte til at de byttet barnehage og bestemte seg for å være
åpne om hvem de var, forteller Sadownik.
Åpenheten viste seg fort å få konsekvenser.
Ved inngangen til barnehagen hang
bilder av alle barnas familier på veggen. Noen bodde med èn forelder, andre
bodde med to mødre.
Agnes, moren i polyfamilien, var glad for at mangfoldet av
familier ble vist frem på denne måten. I samtaler med de ansatte i barnehagen
kom det frem at barnehagen hadde gjort det som en konsekvens av barnehagens
rammeplan.
– Da
Agnes spurte om når de kunne henge opp familiebildet for sitt barn, kom det
kontramelding. Barnehagen hadde besluttet å ta ned alle bildene. Begrunnelsen var at det ville føre til for mange spørsmål fra de andre barna og
foreldrene, sier forskeren.
Krevende tema å snakke om
Lennart
Lorås er professor i systemisk familieterapi ved Høgskulen på
Vestlandet. Han tror behovet for forenkling, kategorisering, samt usikkerhet på
egen kompetanse har mye å si i disse møtene.
– Vi mennesker har et enormt behov for å forstå
ting raskt. Når noen lever på måter som skiller seg fra oss, vil vi derfor ofte
iverksette tiltak som gjør at de blir mest mulige lik oss, da det er kjent og
trygt, sier han.
Professoren mener at ansatte i barnehagen, i
likhet med mange andre i samfunnet, har mye å vinne på bedre
kommunikasjonsferdigheter.
– Dessverre blir det ofte tatt for gitt at
mennesker har iboende, gode, grunnleggende kommunikasjonsferdigheter.
Kommunikasjon er derfor et tema som ofte gis lite plass, selv i utdanninger som handler om menneskemøter av ulik art.
Han ønsker at med bedre kunnskap skulle de
profesjonelle kunne ta bedre vare på det han kaller mikroøyeblikkene i
kommunikasjonsutvekslingene. Altså de små øyeblikkene i kommunikasjonen hvor vi
kan ta aktive valg til hvordan samtalen blir.
Ifølge Lorås er det spesielt viktig å være
bevisst på hvordan vi uttrykker oss både muntlig og nonverbalt i situasjoner
der vi skal snakke om krevende tema vi har lite eller ingen kunnskap om.
Professoren har selv lang erfaring fra
terapirommet. Han ser at man også her mangler kunnskap om atypiske familier.
– Vi
som terapeuter, har mye kompetanse på de gruppene og problemstillingene vi møter
oftest, nemlig konflikter mellom ett tradisjonelt, heterofilt par fra
middelklassen. I disse samtalene er utroskap og alvorlig sykdom ofte tema, mens
for eksempel alternative familiekonstellasjoner blir sjeldent snakket
om. Kanskje er vi redd for å trå feil når noe er ukjent, sier han.
Bare plass til to i
skjemaet
Den andre familien Sadownik ble kjent med, hadde en enda mer kompleks
sammensetning. Familien bestod av to menn, tre kvinner og fire barn i alderen
14, 10, 4 og 2 år.
Alle barna visste hvem som var deres biologiske
foreldre, men de brukte betegnelsen mor eller far dersom de behøvde hjelp fra
en voksen. Snakket de til en spesifikk person, brukte de fornavnet.
– Denne
familien ønsket å forklare sin uvanlige familiestruktur til barnehagen siden
barna regnet alle de voksne som del av sin familie. Men i møte med barnehagen
var det bare plass til to foreldre som kontaktpersoner fra et hushold,
forteller Sadownik.
I sitt møte med polyfamiliene ble forståelse av rammeplanen
en viktig oppdagelse. For selv om rammeplanen fremhever mangfold, er det ikke
presisert hva slags familiemangfold som man viser til.
– Den
upresise formuleringen gjør at polyfamilier tenker at de er inkludert. De hører
om at «LOVE er LOVE», men i realiteten er det monogamiets norm som ligger til
grunn for hvilke typer forhold som aksepteres, sier hun.
Polyfamilier spiser også fiskepinner og
pannekaker
Sadownik har presentert sin nye forskning om polyfamilier til to
ulike studentgrupper ved HVL. Den ene er
barnehagelærerstudenter og den andre gruppen er masterstudenter i
familieterapi.
– Det er mye man skal gjennom i
barnehagelærerutdanningen, men det er lagt lite vekt på foreldresamarbeid. Særlig lite vekt er det på hvordan ens egen forforståelse preger møtet med andre. I
samtalen med studentene kom det svært interessante forslag om hvordan man kan
øke kompetansen blant barnehagepersonalet og skape en mangfoldvennlig og
inkluderende organisasjonskultur, forteller Sadownik.
I samtalen med studentene i familieterapi, ble det særlig
vektlagt hva man har til felles som barnehagepersonale og foreldregruppe.
– Som
en av studentene sa: «Polyfamiliene må introduseres, ikke som om de er
annerledes, men som at de også er noen som spiser fiskepinner og pannekaker.»
Sadownik merket seg at begge studentgruppene ønsker å jobbe
tverrfaglig om slike temaer.
– Dette
innspillet tar vi på alvor. Tverrfaglighet er nøkkelen til å utvikle gode
praksiser, både i barnehagen og i terapirommet.
Professor Lennart Lorås er glad for at ny forskning om
polyfamilier er tatt inn i begge studentgrupper.
– Polyfamilier
er en minoritet i Norge, men en familieform som mange har sterke meninger om, men
lite kunnskap om. Fremover vil jeg sammen med flere kollegaer utføre
systematiske studier av forskningslitteratur om helsen til par i polyamorøse forhold, sier
han.
Referanse:
Alicja R. Sadownik: Norwegian polyamorous families and their experiences of kindergarten: a narrative inquiry. Gender and Education, 2023. DOI:10.1080/09540253.2023.2235408
Les også disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
