– Barn står foran selskaper som er profesjonelle på å trigge kjøpelyst, sier forsker.

Slik har nettspill blitt kjempebutikk

– Foreldre må følge med, sier forsker.

– Dataspill er underholdning for barn, men det kan også bli kjempebutikk for selskapene bak, sier psykolog Rune Aune Mentzoni.

Han forsker på spill ved Universitetet i Bergen.

For selv om mange spill kan lastes ned gratis, popper det snart opp tilbud på nye våpen og kulere rollefigurer.

Tips til foreldre:

1. Undersøk prisene i spillet

2. Sett opp foreldrekontroll på nettbrett og mobil

3. Sett opp et spill-budsjett

4. Forklar forskjellen på spill-valuta og ekte penger til barnet

5. Hold oversikt over egne korttransaksjoner

Fører til kjøpepress

– Denne typen kjøp i spill kalles mikrotransaksjoner, sier Mentzoni.

De vokste fram med mobilspill som var gratis å laste ned. Kjøpene gjorde det mulig å finansiere spillene.

– Før i tiden gikk det en tikroning her og der, men beløpene blir stadig større og mer påtrengende. Et kjøp kan koste borti 1.000 kroner, sier Mentzoni.

Kjøpene deles i to grupper. 

Den første er kosmetiske gjenstander. Det kan gjelde kostymer til rollefiguren din eller nytt utseende på våpen og biler.

Den andre er forbedringer som kraftigere våpen i skytespill eller bedre spillere i et fotballspill.

– Det å kjøpe fordeler gjør at du kan nå lenger i spillet. Det blir rett og slett mindre demokratisk, sier Mentzoni.

Poenget med spill er gjerne å komme så langt som mulig.

– Og da vokser kjøpepresset fram. Skal du henge med, må du fort punge ut, sier Mentzoni.

Forskning viser også at barn betaler for å bli populære i dataspill

Rune Aune Mentzoni er psykolog og spillforsker.

Gaming eller gambling?

Enkelte spill tilbyr kjøp av lodd. 

– For eksempel i fotballspill. Der kan du kjøpe pakker med ukjente spillerkort, sier Mentzoni.

Loddene kalles lootboxes – og det er umulig å vite hva du får for pengene. 

– Det er en variant av gambling og burde reguleres som pengespill. Spillene har også lave aldersgrenser. De går ned til 3 eller 4 år, sier Mentzoni.

Barn har i utgangspunktet ikke smarttelefoner og kort tilgjengelig.

– Men det er ikke helt ukjent at barn spiller og bestiller med foreldrenes kontoer, sier Mentzoni. 

Han kommer med flere råd for å unngå overraskende kjøpesummer.

Mange av spillene har gamblingmekanismer som lootboxes, overraskelsespakker eller lykkehjul.

Sett deg inn i dette

– Foreldre bør sette seg inn i hvordan betalinger fungerer i spill og gjøre seg klare tanker om hvor mye penger det er greit at barnet bruker i måneden.

Spillene frister jevnlig med forbedringer og kulere utseende.

– Da er det fint å ha et maksbeløp å holde seg til. Her er det mulig å legge inn begrensninger på betalingene og foreldrekontroll, sier han.

Det har Medietilsynet laget en manual på. 

Han sier videre at det ikke nødvendigvis er feil å bruke penger i spill som lastes ned gratis. 

– Hadde ingen betalt, hadde spillet sluttet å eksistere.

Barn trenger hjelp til å forstå verdiene

Mentzoni er kritisk til kjøpepresset barn utsettes for.

– De blir bombardert med reklame og lokkende tilbud, men har få forutsetninger for å forstå hvor mye penger man må bruke. 

Det blir viktig å snakke om hva penger er og at det er begrenset.

– Kan kjøp i spill være en gyllen mulighet til å starte samtalen?

– Både ja og nei. Det blir en naturlig introduksjon. Men så gjør spillene sitt for å skjule hvor mye penger man faktisk bruker, sier Mentzoni.

– Hvordan da?

– En del spill bruker fiktive valutaer. Du kjøper dem for kroner, men får igjen alt fra diamanter til krystaller med ulike navn og verdier. 

Da tar man et steg vekk fra pengeforståelsen

Proffe på kjøpelyst

Når vi betaler for noe, bruker forskerne begrepet «smerte».

– Smerten ved å betale, er størst når du har en fysisk pengeseddel som du gir fra deg. Du ser at pengene forsvinner. Smerten blir mindre når du betaler med bankkort. Pengene er usynlige. 

I spillenes verden blir smerten enda mindre. 

– Den fiktive valutaen virker mindre smertefull og det blir vanskeligere å holde oversikt over hvor mye en bruker, sier han.

Mentzoni sier at noen har lett for å stå imot kjøp, mens andre hopper på. 

– Det avhenger av impulskontrollen vår. Barn har typisk lav impulskontroll og da må vi voksne være der. Barn står foran selskaper som er profesjonelle på å trigge kjøpelyst, sier han.

Mentzoni er kritisk til navnet mikrotransaksjoner.

– Det kan virke som om det er snakk om små og ubetydelige beløp, men det er ikke tilfelle i dag. Prisene er høye, og du kan kjøpe ubegrensede mengder.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

 

Powered by Labrador CMS