Barn som vokser opp i et hjem med høyt utdannede foreldre, leser flere bøker. Endrer det hjernen deres?
Barn som vokser opp i et hjem med høyt utdannede foreldre, leser flere bøker. Endrer det hjernen deres?

Forskere finner forskjeller i hjernen til barn med ulikt oppvekstmiljø

Norske forskere har studert bilder av hjernen til 10.000 amerikanske barn. Da ser de at foreldrenes utdanning og inntekt betyr noe for hjernens utvikling.  – Jeg tror vi ville kunne finne det samme her i Norge, sier forsker. 

Barn som vokser opp i hjem med foreldre som har høy inntekt og lang utdanning, skiller seg positivt ut i mange statistikker. 

De har i gjennomsnitt bedre karakterer på skolen. 

De har bedre språkferdigheter. 

Og de har bedre helse, både fysisk og psykisk, sammenliknet med barn med få ressurser.

Disse forskjellene er godt dokumentert i forskningen. Men er det mulig å finne disse forskjellene også i hjernen? 

Generelt ganske like

Dette har nå norske forskere testet ut. De har tatt for seg MR-bilder av hjernen til rundt 10.000 amerikanske barn i alderen 9 til 11 år. 

Linn Christin Bonaventure Norbom er postdoktor ved forskningssenteret PROMENTA. Hun er hovedforfatter på den nye studien som er publisert i tidsskriftet JCPP Advances. 

Linn Christin Bonaventure Norbom har studert amerikanske barnehjerner.
Linn Christin Bonaventure Norbom har studert amerikanske barnehjerner.

Hun forteller at generelt sett er hjernene til barn med høy og lav sosioøkonomisk status veldig like. 

– Vi trenger derfor et veldig stort datasett for å kunne slå fast om det er en tydelig effekt.

Forskningsgruppen som Norbom tilhører ved Universitetet i Oslo, forsker på hjernens utvikling og dens sammenheng med psykiske lidelser. De er også opptatt av å finne ut hvorfor det er så store sosiale forskjeller i disse lidelsene.

Store endringer i barndommen

Hjernen vår endrer seg mye gjennom barndommen.

Blant annet utvider arealet av hjernebarken seg. Først veldig raskt, deretter mer gradvis.

– Det som ligger under hjernebarken, vokser og presser den utover sånn at den blir mye større, inntil den stabiliserer seg og blir til en moden hjerne, forklarer forskeren.

At arealet på hjernebarken vokser, er altså en naturlig del av modningsprosessen – og noe positivt. 

Ulik størrelse på hjernebarken

I studien på amerikanske barnehjerner finner forskerne en tydelig forskjell på hjernebarken til barn som kommer fra ulike sosioøkonomiske kår.

Barn som har foreldre som har sittet mange år på skolebenken og har høy årsinntekt, har større overflate på hjernebarken enn barn som har foreldre med lite slike ressurser. 

I tillegg finner de også at de fremre delene av hjernebarken er større hos de førstnevnte. Dette er områder som er avgjørende for å regulere tanker og følelser, blant annet. De er viktige for god mental helse.

Barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status viste også flere symptomer på psykiske lidelser.

Forskjellen spriker

Når forskerne bruker et annet og mindre vanlig mål for hjerneutvikling, finner de også store forskjeller.

Men nå peker effekten i en litt annen retning.

Barn med foreldre med lav inntekt og kort utdanning kan se ut til å ha mer myelin i hjernebarken enn barn fra ressurssterke hjem.

Myelin er et fettstoff som ligger under hjernebarken. Det hjelper nervene med å effektivt sende signaler til hverandre, noe som er veldig viktig for hjernens funksjon. 

– Dette er tilsynelatende et motsatt funn av det vi finner når vi studerer arealet på hjernebarken, sier Norbom. 

Et paradoks?

Dette paradokset har forskerne diskutert nøye. 

– Det kan handle om metoden vi har brukt. Men vi har også en teori om hvorfor barn fra ressurssvake hjem faktisk ser ut til å ha en mer modnet hjerne på dette området, forteller forskeren.

– En kjent teori i utviklingspsykologi er at hvis du opplever mye stress som barn, blir du tvunget til å utvikle deg raskere. Kroppen kjenner på et press som gjør at du blir raskere voksen. Annen forskning har for eksempel vist at barn som lever under et slikt stress, kommer fortere i puberteten.

Dette kan være årsaken til at disse barna ser ut til å ha mer myelin enn andre barn, sier Norbom. 

Hva ligger bak?

Det er viktig å huske på at inntekt og utdannelse indirekte påvirker mye som har en mer direkte effekt på hjernens utvikling, mener forskeren.

Studien har ikke data som sier noe om årsaken til forskjellene de finner. Men forskerne spør seg:

Handler det om kosthold? Forurensning? Utrygge nabolag? Stress? Eller gjør foreldrenes utdanning at barna blir mer stimulert og dermed bedre til å resonnere og løse oppgaver, for eksempel? 

– Store forskjeller, også i Norge

Fartein Ask Torvik er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Der jobber han med sosial ulikhet i psykisk helse.

Til tross for at vi liker å tenke på oss selv som et likhetssamfunn, er de sosiale forskjellene i helse store i Norge, forteller forsker Fartein Ask Torvik.
Til tross for at vi liker å tenke på oss selv som et likhetssamfunn, er de sosiale forskjellene i helse store i Norge, forteller forsker Fartein Ask Torvik.

Han har lest studien og synes den er interessant. 

Han mener den også er interessant for norske forhold. 

– Den sosiale forskjellen i psykiske lidelser er veldig sterk, også i Norge. De med lavere utdanning og inntekt har mye høyere risiko for psykiske lidelser. 

Dette gjelder ikke bare for voksne, men også for barna deres. 

I en studie fra Folkehelseinstituttet fra 2021 fant Torvik og andre forskere ut at barn av foreldre med den aller laveste inntekten har tre til fire ganger så høy risiko for å bli diagnostisert med psykiske lidelser som barn av de aller rikeste. 

Interessant å finne årsaken

– Vi vet at disse forskjellene er der. Derfor er det veldig interessant å finne ut hvor de kommer fra. Vi vet jo at psykiske lidelser har sammenheng med hjernestruktur. Alt vi tenker og føler, foregår i hjernen, sier Torvik.

Han minner om at det er viktig å være oppmerksom på at det forskerne finner i den nye studien, er gjennomsnittsforskjeller i en stor gruppe barn. 

– Du kan ikke bruke MR-bilder for å sette diagnose på enkeltpersoner.

Studerte adoptivbarn

Det er to mulige hovedforklaringer på at forskerne finner disse forskjellene i hjernen til barna, mener Torvik. 

Det ene er at barn deler gener med foreldrene sine. Psykisk sykdom kan derfor gå i arv.

Det andre er at det har skjedd noe i miljøet barnet vokser opp i. 

– Vi har andre studier som tyder på at det å vokse opp i familier med lav sosioøkonomisk status, har en selvstendig effekt på psykisk helse.

Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er arv og miljø. 

Dette prøvde forskerne ved Folkehelseinstituttet å komme rundt i studien fra 2021, forteller Torvik.

I en del av studien studerte de adoptivbarn, altså familier hvor barn og foreldre ikke er genetisk i slekt med hverandre. Da fant de ut at det var en større andel psykiske lidelser hos dem som bodde i familier med lav inntekt enn i familier med høy inntekt. 

Større ulikhet i USA

Linn Christin Bonaventure Norbom og hennes kolleger har altså studert hjernen til amerikanske barn. Dataene deres kommer fra Adolescent Brain Cognitive Development (ABCD Study) i USA. Dette er en helt unik samling med MR-bilder av barnehjerner i verden. Det inneholder bilder av hjerner fra mange forskjellige sosiale lag og på tvers av USA. 

– Noe lignende finnes ikke i Skandinavia. Det er derfor ikke mulig å si at disse funnene er overførbare til norske barn, forteller Norbom.

Forskjellene mellom folk i USA er mye større enn i Norge, minner hun om.

Amerikanske barn lever i en helt annen hverdag og har et helt annet utdanningssystem enn barn i Norge. 

Tror på overføringsverdi

Fartein Ask Torvik tror likevel det er stor overføringsverdi fra denne studien i USA til den norske befolkningen. 

– Jeg tror vi ville finne mye av det samme. Vi har nemlig ganske store forskjeller i helse, også her i landet.

Når forskerne sammenlikner de aller fattigste med de aller rikeste i befolkningen, finner de nøyaktig den samme forskjellen i levealder blant nordmenn og amerikanere. 

 – Forskjellen er på hele 14 år blant menn, både i Norge og USA, forteller han. 

Et sensitivt forskningsfelt

Norbom og andre nevrovitere har tidligere ikke vært så opptatt av det sosiale miljøet i sin forskning. Heller ikke folks utdanning og inntekt, som ofte er viktig å studere i samfunnsvitenskapene.

– I PROMENTA jobber vi tverrfaglig. Vi er derfor interessert i hvordan både genetikk og miljø påvirker utvikling og psykisk helse, sier hun. 

Hun innrømmer at det er et sensitivt tema å forske på.

Det kan bli oppfattet som om det som er i hjernen ikke er noe som kan endres på. Men det er ikke tilfelle, mener hun. 

– Vi kan i større grad gjøre noe med hjernen enn genene våre, for eksempel. 

Som samfunn kan det derfor være viktig å unngå store sosioøkonomiske ulikheter for å fremme en god utvikling av barn og deres psykiske helse, mener hun. 

– Dette er noe vi kjenner til fra flere ulike fagfelt. Nå støttes det også av nevrovitenskapelig forskning. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilde: 

Linn B. Norbom m.fl: Parental education and income are linked to offspring cortical brain structure and psychopathology at 9–11 years, JCPP Advanced, februar 2024

Få med deg ny forskning



Powered by Labrador CMS