– Vi fant at barn med eldre søsken hadde mindre ordforråd enn sine jevnaldrende, men bare opp til et visst punkt. For barn med tre eller flere søsken begynte ordforrådet å øke igjen, sier Audun Rosslund.

Han er hovedforfatter på studien hvor forskerne så på forholdet mellom språkutvikling og familiesammensetning hos 6000 norske ett- til tre-åringer.

Fra konkurrent til ressurs

Rosslund peker på at tidligere forskning har vist at barn med eldre søsken ofte har et mindre ordforråd enn førstefødte. Den vanlige forklaringen har vært at flere søsken betyr færre ressurser og mindre oppmerksomhet fra foreldrene til hvert av barna.

– Vår studie viser at bildet er mer sammensatt. Det handler ikke bare om plassering i søskenrekken, sier han.

Forskerne ville forklare hvordan storesøsken går fra å være konkurrenter om språkressursene i familien til å bli mulige språkressurser selv. 

De undersøkte derfor hvor mange barn det var per omsorgsperson i hjemmet, uavhengig av om disse var foreldre eller storesøsken.

– Vi laget deretter modeller for å finne den grenseverdien som kunne forklare forskjeller i ordforrådet best. Altså alderen fra når storesøsken «tipper over» og heller bør regnes som omsorgspersoner og dermed ressurser for lillesøster eller -bror, forteller Rosslund.

Jenter er kvikkere

Dette viste seg å være tidlig i tenårene, men interessant nok avdekket studien at storesøstre nådde grenseverdien ett til tre år tidligere enn storebrødrene.

Ifølge Rosslund har jenter typisk noe raskere språkutvikling enn gutter, og muligens tidligere sosial og kognitiv modning.

– Dette, sammen med mulig større interesse for å ta på seg rollen som omsorgsgiver, kan være en forklaring på funnene våre.

Dynamikken i hjemmet viktigst

Forholdstallet mellom antall barn og antall omsorgspersoner i familien forklarte mer av forskjellene i småbarnas ordforråd enn plassering i søskenrekken alene.

– Hovedpoenget her er at dynamikken i hjemmet er avgjørende, ikke fødselsrekkefølge. At vi heller bør tenke på antall barn per antall omsorgspersoner i husholdningen. Det viktigste er at småbarn, som trenger språklig støtte, har et overskudd av omsorgspersoner rundt seg. Dette gjelder uansett om det er foreldre eller søsken, understreker Rosslund.

Tilsvarende i barnehagene

Han mener det ikke er umulig å trekke paralleller fra disse funnene til antall omsorgspersoner i barnehager. Forskeren viser til debatten om bemanningsnorm.

– Språkutvikling begynner allerede før fødsel, men barnehagene kan ha stor betydning. Det er fristende å trekke paralleller fra funnene våre til en hverdagen i barnehagene. Flere omsorgsgivere per barn er positivt relatert til ordforråd, sier han, og legger til:

– Mange barn tilbringer mesteparten av sin våkne tid i barnehagen, noen allerede fra de er 10-12 måneder. Da er det klart at barnehagen kan være en viktig pådriver for språkutvikling. Dette gjelder i alle fall i situasjoner der hjemmemiljøet av ulike årsaker ikke er like stimulerende.

Begrense skjermbruk

I april i år kom Helsedirektoratet med Ny anbefaling for vurdering av småbarns språkutvikling. Der blir det blant annet anbefalt tettere samarbeid mellom helsestasjon og barnehage, for å sikre at barn med språklige utfordringer får tidlig hjelp.

En annen anbefaling er å gi foreldre informasjon og veiledning om hvordan de kan skape et rikt språkmiljø hjemme. De bør stimulere barnets språkutvikling ved å gjøre ting med barnet, og samtidig begrense skjermbruk.

– Det handler kanskje ikke om skjermbruk i seg selv, men at mye skjermtid reduserer mulighetene for andre, mer interaktive aktiviteter som kan bidra til positiv språkutvikling, kommenterer Rosslund.

Tidligere har han og kolleger fra Universitetet i Oslo publisert en studie som viste en svak, negativ sammenheng mellom norske toåringers skjermbruk og ordforråd. Det var imidlertid en positiv sammenheng mellom høytlesning og ordforråd. Dette gjaldt både hos ett- og toåringer.

– Fellesnevneren for disse studiene er betydningen av tid, oppmerksomhet og språklig stimulering. Dette kan både foreldre og eldre søsken kan bidra til, avslutter Rosslund.

Referanser: 

Audun Rosslund mfl.: Early vocabulary acquisition: From birth order effect to child-to-caregiver ratio. Child Development, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1111/cdev.14251

Audun Rosslund mfl.: Associations between shared book reading, daily screen time and infants’ vocabulary size. Journal of Child Language, 2024. Doi.org/10.1017/S0305000924000291

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Undervising om berekraft: Uklart læringsutbyte

• 

  Dette gjør emojier med kommunikasjonen vår

• 

  – Å ha ein jobb kan bety meir for psykisk helse enn vi har visst

• 

  ‒ Fritt skolevalg skaper større ulikhet

• 

  Derfor fikk den norske planteforskeren en telefon fra Museum of Modern Art i New York

• 

  Her lager forskerne gull av bly

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER