Forskerne fant overraskende mye liv høyt til fjells

Høyt over tregrensa finnes en verden som er rik på planter, pattedyr, krypdyr og fugler. De har overlevd og tilpasset seg svært krevende forhold. Sammen utgjør de et helt unikt økosystem.

Forsker Lotta Schultz har sett på artsmangfoldet i alpine områder. Områder overraskende fulle av liv. 

I forskningsgruppen hennes ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret studerer de fjell som dynamiske deler av jordsystemet, formet av klimaendringer, forskyvninger i skoggrensen og isbreer som vokser og trekker seg tilbake.

Målet er å forstå hvordan disse endringene påvirker livet i alpine økosystemer.

Men før de kan svare på det, må de forstå hvordan dyre- og plantelivet faktisk ser ut på tvers av verdens fjellområder.

– Før vi kan studere hvordan det alpine artsmangfoldet endrer seg, må vi ha data som beskriver den, forklarer Schultz.

Fjell er «hotspots» for liv

Biom er en betegnelse for ulike typer av biologiske samfunn.

Det alpine biomet dekker bare rundt 3 prosent av jordens landoverflate. Likevel fant Schultz og kollegene hennes at det inneholder 7,8 prosent av alle arter virveldyr over hele verden.

Mer enn ti prosent av verdens fugle- og pattedyrarter finnes i alpine miljøer.

– Fjellområder generelt er hotspots for biologisk mangfold. Men det finnes egne hotspots innenfor de alpine økosystemene. Noen fjellregioner har et svært rikt artsmangfold, mens andre har langt færre arter, forteller forskeren.

Det tydeligste eksemplet finner vi i de tropiske Andesfjellene i Sør-Amerika. Det utpeker seg som en av verdens viktigste steder for alpint artsmangfold.

Til sammenligning har fjellsystemer som Alpene og de skandinaviske fjellene færre arter sett i forhold til størrelsen.

Det som overrasket Schultz mest, var ikke det store artsmangfoldet i seg selv. Det var hvor forskjellige hver fjellkjede viste seg å være.

– Jeg trodde vi ville se et tydeligere globalt mønster, sier hun.

I stedet fremsto hver fjellkjede som unik.

– I én region finner du høyt spesialiserte fuglearter. I en annen spesialiserte pattedyr. Det biologiske mangfoldet i hvert enkelt fjellsystem forteller sin egen historie.

Spesialister i høyfjellet

– Et fjell består av flere ulike livssoner. Når du beveger deg oppover et fjell, blir trærne lavere og står mer spredt. Til slutt forsvinner de helt. Dette kaller vi den alpine sonen, forklarer Schultz.

Studien skiller mellom arter som av og til oppholder seg i alpine områder, og arter som er ekte alpine spesialister.

Noen arter kan leve og trives over et stort høydespenn. Andre er helt avhengige av områder over tregrensen. Disse spesialistene er ofte særlig sårbare. Grunnen er at de ikke har noe høyere terreng å trekke opp til når forholdene endrer seg.

– Noen arter lever i fjellskogen, men bruker også den alpine sonen. Det kan for eksempel være i forbindelse med hekking, sier Schultz.

Hun forteller at andre er langt sterkere knyttet til den alpine sonen. Et eksempel er fjellrype. Det er en karakteristisk høyfjellsfugl som lever over tregrensen, også i norske fjellområder.

Ifølge studien kan 360 virveldyrarter regnes som alpine spesialister. Hele 91 prosent av disse artene finnes bare i én enkelt fjellkjede.

Dette viser hvor begrenset utbredelsen til mange alpine arter er. Det viser også hvor forskjellig ett alpint biome kan være fra et annet.

Øyer i skyene

Hvorfor finnes det så mange unike arter i høyfjellet?

En del av forklaringen kan være at fjellområder fungerer på mange av de samme måtene som øyer i havet.

Siden fjelltoppene er adskilt av daler, skoger og lavland, blir bestandene isolert fra hverandre. Over lange tidsperioder kan denne isolasjonen drive evolusjonen fremover. Nye alpine arter kan oppstå.

– Alpine økosystemer blir av og til omtalt som øyer i skyene, sier Schultz.

På samme måte som stigende og synkende havnivå kan knytte sammen eller skille havøyer fra hverandre, har skiftende klima gjentatte ganger samlet og skilt alpine leveområder fra hverandre.

Under kalde perioder brer isbreene seg ut, mens skogen trekker oppover i terrenget når klimaet blir varmere.

Resultatet er at alpine leveområder enten kobles sammen eller deles opp. Dette har skjedd gjentatte ganger gjennom tusenvis av år i fjellområder over hele verden.

– Dyregrupper som på ett tidspunkt lever sammen, kan senere bli skilt fra hverandre, forklarer Schultz.

Hun sier det kan sette i gang en rekke økologiske og evolusjonære prosesser som etter tid kan føre til at nye arter oppstår.

Forskere omtaler av og til disse stadig skiftende landskapene som en motor for biologisk mangfold. Når bestander vekselvis kommer i kontakt med hverandre og blir isolert, og ulike artssamfunn blandes, skapes det nye muligheter for evolusjon.

Over tid bidrar dette til det rike mangfoldet av arter vi finner i verdens fjellområder i dag.

Et globalt nettverk for fjellforskning

For å forstå artsmangfoldet i alpine områder på global skala var det nødvendig med en global forskningsinnsats. Det finnes data fra mange fjellområder rundt om i verden. Likevel er disse ofte samlet inn på ulike måter og lagret i separate databaser.

Det gjør de store sammenligningene krevende.

– Man har kanskje detaljerte data for spesifikke regioner. For vår studie måtte vi likevel zoome ut og bruke data i større skala, samlet i et mest mulig ensartet format på tvers av mange ulike fjellområder.

For å bygge datasettet som ligger til grunn for studien, kombinerte Schultz informasjon fra globale databaser for biologisk mangfold, vitenskapelig litteratur og romlige analyser.

Forskergruppen samarbeidet også med Global Mountain Biodiversity Assessment. Det er et verdensomspennende nettverk av fjellforskere. De bidro til å kvalitetssikre de sammenstilte dataene.

Menneskelig påvirkning

De samme prosessene som tidligere har formet det biologiske mangfoldet i alpine områder, blir nå forsterket av klimaendringene.

Etter hvert som temperaturen stiger, mister arter som er tilpasset kalde forhold, leveområder. Trær beveger seg oppover, mens arter fra lavere høydelag flytter inn i alpine områder og konkurrerer med etablerte samfunn.

– Vi har klimaendringer, ja, men vi har også menneskelig påvirkning. Og det spiller en svært viktig rolle i fjellområder rundt om i verden, sier Schultz.

Schultz vokste opp i Alpene. Der har hun sett disse endringene på nært hold. Infrastruktur for turisme bygges stadig mer ut i landskapet, samtidig som teknologiske fremskritt gjør det mulig å drive jordbruk høyere opp i fjellsidene enn tidligere.

– De små stiene jeg kjente da jeg var yngre, har blitt til store grusveier, sier hun.

– Maskiner kan nå komme fram til steder som det ville vært umulig å nå for bare et tiår eller så siden.

Å finne balansen mellom naturvern og menneskelige behov er sjelden enkelt. Tradisjonelt jordbruk i høyfjellet har eksistert i århundrer og er fortsatt en viktig del av den lokale kulturen og økonomien.

Samtidig mener Schultz at mennesker må få oppleve fjellområdene for å sette pris på dem.

– Hvis man ønsker å beskytte noe, må folk se verdien av det, sier hun.

– De må se naturen, plantene og dyrene for å forstå hvorfor disse økosystemene er viktige.

Historien begynner over tregrensen

For Schultz er kanskje det mest interessante ved alpine økosystemer hvor mye liv som trives på steder mange oppfatter som golde og karrige. I Himalaya, Andesfjellene, Alpene og fjellområdene i Norge har svært ulike samfunn av planter og dyr utviklet seg under lignende miljøforhold.

– Det er ikke det enkleste stedet å leve. Men disse artene er der fortsatt. De er utrolig robuste, sier hun.

Robust betyr imidlertid ikke usårbar. Etter hvert som klimaendringer og menneskelig aktivitet fortsetter å omforme fjellandskapene, blir det stadig viktigere å forstå både utbredelsen av det alpine artsmangfoldet og hva som gjør det så unikt.

Det nye globale datasettet som Schultz og hennes samarbeidspartnere har utviklet, gir et viktig grunnlag for dette arbeidet. Det avdekker en verden av ekstraordinært mangfold over tregrensen, der hver fjellkjede forteller sin egen evolusjonære historie.

Lotta Schulzes arbeid har vært mulig takket være støtte fra Trond Mohn stiftelse og Universitetet i Bergen, gjennom et oppstartsstipend tildelt prosjektleder Suzette Flantua.

Referanse:

Lotta Schultz mfl.: Contrasting patterns of alpine biodiversity across mountains and taxa worldwide. Nat Commun, 2026. Doi.org/10.1038/s41467-026-75210-6

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Ny norsk studie: Flere får infeksjoner etter fødsel

• 

  Norrøn kirkeruin funnet på Grønland

• 

  Sildeolje reduserte kolesterolnivået og dempet betennelse

• 

  Barn som er født for tidlig, kan ha større risiko for søvnproblemer

• 

  Denne vakre fuglen snur opp-ned på kjønnsrollene

• 

  Denne lille planten har en travel kalender

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER