Når værfenomenet El Niño inntreffer, merker hele verden konsekvensene: flom i Sør-Amerika, tørke i Australia og Indonesia, hetebølger i Europa og forstyrrelser i jordbruk og vannressurser.
Dette er alle del av en klimafortelling som utspiller seg samtidig på tvers av kontinenter.
En ny El Niño er allerede i gang. Denne gangen er det en særlig kraftig variant. Den blir ofte omtalt som en super-El Niño.
Vanskelig å se helheten
El Niño er et globalt fenomen. Likevel fokuserer mediedekningen ofte på lokale hendelser. Det gjør det vanskelig å se helhetsbildet og forstå hvordan ulike regioner opplever den samme klimahendelsen.
Eurico Noleto-Filho er forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Han har i samarbeid med flere utviklet et nytt interaktivt dashbord, eller plattform for å bidra til å fylle dette gapet. Det følger med på og analyserer global mediedekning av El Niño.
– På grunn av den nåværende sterke El Niño-situasjonen lette vi etter noe lignende som kunne hjelpe oss som forskere med å få et klarere bilde av hva som skjedde rundt om i verden. Vi fant ikke det vi lette etter, så vi bestemte oss for å bygge det selv, sier han.
Verktøyet kombinerer rapportering av nyheter fra hele verden med registre over naturkatastrofer og miljødata. Dermed blir det mulig å sammenligne det som rapporteres i mediene med det som faktisk skjer på bakken.
– Det kan være forvirrende å holde oversikt over all mediedekningen rundt El Niño. Derfor utviklet jeg dette verktøyet. Det var noe jeg visste at jeg selv kunne ha nytte av, og jeg tror det kan være nyttig for mange andre også, sier Noleto-Filho.
– Det kan være forvirrende å holde oversikt over all mediedekningen rundt El Niño, sier Eurico Noleto.(Foto: Ellen Viste / Bjerknes Centre for Climate Research)
Du kan se de lokale historiene på ett sted
Uansett hvor du bor, vil nyhetene vanligvis fortelle om farer relatert til klima som skjer nærmest deg. Det være seg lokale tørkeperioder og flommer, samt konsekvenser for jordbruk og vannforsyning.
Samtidig kan samfunn andre steder oppleve helt andre følger av det samme klimafenomenet.
Dashbordet samler disse lokale historiene på ett sted.
Hver dag samler og analyserer det rapportering fra nyhetsmedier over hele verden. Slik kan brukerne utforske hvordan El Niño omtales på tvers av land, språk og regioner.
– Det gir brukerne mulighet til å sammenligne mediedekning på tvers av landegrenser, sier Noleto-Filho.
Han forteller at det blir lettere å forstå den globale skalaen av El Niño og hvor forskjellig fenomenet omtales i mediene ved å sette disse historiene side om side.
Plattformen er spesielt nyttig for forskere, journalister, kommunikasjonsrådgivere og studenter. I tillegg til alle som er interessert i klimakommunikasjon, mediestudier og klimarisiko.
Kartlegging av medieoppmerksomhet
Annonse
Kjernen i dashbordet er et interaktivt verdenskart fylt med fargede sirkler.
Størrelsen på hver sirkel representerer omfanget av mediedekningen knyttet til El Niño. Fargen viser hvor alvorlig temaet omtales.
Områder som får mye oppmerksomhet, fremstår som større. Det gjør det enkelt å identifisere hvor rapporteringen er mest konsentrert.
Dashbordet inneholder også en rekke filtre og kontrollfunksjoner. De gjør det mulig å tilpasse visningen.
Brukere kan blant annet:
Utforske opptil 30 dager med mediedekning.
Fokusere på rapportering fra bestemte land.
Sammenligne El Niño-dekning med bredere klimarelatert mediedekning.
Undersøke endringer over tid.
– Det finnes mange ulike kontrollmuligheter. Det kan gi et mer spesifikt bilde, avhengig av hva du trenger, forklarer Eurico.
Et interaktivt verdenskart viser mediedekning, katastroferegistreringer og miljødata fra ulike deler av verden.(Skjermbilde fra plattformen)
Sammenligning av mediedekning og faktiske hendelser
I dashbordet kan du sammenligne medias oppmerksomhet med faktiske katastrofehendelser.
Et ekstra kartlag viser registreringer fra Global Disaster Alert and Coordination System (GDACS). Det er et samarbeid mellom FN og Europakommisjonen. De registrerer og overvåker katastrofer som flom, tørke, skogbranner og sykloner.
Når funksjonen aktiveres, vises slike hendelser som grønne ringer på kartet. Dette gjør det mulig å undersøke om store katastrofer får omfattende oppmerksomhet i media, eller om enkelte hendelser og regioner blir underrapportert.
Dette er særlig nyttig for dem som studerer risikokommunikasjon og mediedekning.
Annonse
– Dette gir brukerne mulighet til å utforske forholdet mellom det som skjer og det som blir rapportert, sier Noleto-Filho.
Dataene om katastrofer oppdateres daglig sammen med nyhetsdataene. Det skaper et kontinuerlig oppdatert bilde av både katastrofehendelser og medieoppmerksomhet.
Det interaktive verdenskartet viser geografisk spredning og intensitet i mediedekningen av El Niño.(Skjermbilde fra plattformen)
Klimadata lett tilgjengelig
Dashbordet går lenger enn bare mediedekning og katastroferegistre. Brukerne kan legge til ulike miljølag, som blant annet:
Havoverflatetemperatur.
Skydekke.
Vind.
Nedbør.
Flere lag kan vises samtidig. Slik blir det mulig å sammenligne ulike miljøforhold.
Brukerne kan for eksempel undersøke hvordan mønstre i temperaturen på havoverflaten henger sammen med nedbør. De kan også sammenligne værforhold med pågående mediedekning i en bestemt region.
Disse funksjonene hjelper med å plassere nyhetene inn i en bredere klimakontekst.
Når kunstig intelligens leser for deg
El Niño studeres ofte separat fra de sosiale og økonomiske konsekvensene. Det er delvis fordi denne informasjonen ikke er lett tilgjengelig i strukturerte datasett. I stedet er den spredt over nyhetsartikler på et stort antall språk.
– Dagens språkmodeller endrer dette. De kan lese dette materialet og automatisk organisere det i en database. Den registrerer land, dato, hendelsestype, alvorsgrad, rapporterte dødsfall og årsaken som identifiseres i selve rapporten, sier Noleto-Filho.
Dashbordet har et innebygd KI-verktøy. Det hjelper brukerne med å forstå informasjonen. Ved å klikke på en egen knapp «Hva nyhetene forteller» får brukerne et kort sammendrag av den siste rapporteringen. Det er generert ved hjelp av kunstig intelligens.
Annonse
Funksjonen skanner og oppsummerer store mengder nyhetsstoff. Den hjelper dermed brukere med raskt å identifisere sentrale temaer, nye bekymringer og viktige utviklingstrekk.
Eksempel på bruk av AI-verktøyet.(Skjermbilde fra plattformen)
Utforskning av trender i mediedekningen
Dashbordet inneholder også en samling analytiske grafer. De hjelper brukerne med å utforske mønstre i mediedekningen.
Visualiseringene gjør det mulig å følge:
Hvordan temaer utvikler seg over tid.
Om journalister knytter hendelser til El Niño eller avviser slike sammenhenger.
Tonen i rapporteringen.
Hyppig brukte ord og temaer.
Sykluser i medieoppmerksomheten.
Endringer i rapportert alvorsgrad.
Publiseringsaktivitet på tvers av land og regioner.
Til sammen gir disse verktøyene et detaljert bilde av hvordan El Niño blir fremstilt, diskutert og forstått i mediene verden over.
Hvorfor forståelsen av El Niño er viktig
El Niño er et naturlig klimamønster. Det oppstår når temperaturen i deler av det tropiske Stillehavet blir høyere enn normalt. Fenomenet forekommer vanligvis hvert tredje til syvende år og kan påvirke værmønstre over hele verden.
Fordi konsekvensene er så omfattende og varierer fra region til region, er effektiv kommunikasjon om risiko en viktig del av beredskapen.
Når lokalsamfunn får korrekt informasjon til rett tid, står de bedre rustet til å forberede seg. Det være seg på flom, tørke, hetebølger og andre klimarelaterte farer.
Derfor er det viktig å forstå hvordan disse historiene blir formidlet. Det er også viktig å forstå hvilke historier som eventuelt blir oversett.
Dashbordet samler mediedekning, katastrofedata og miljøobservasjoner på ett sted. Det gir oss en ny måte å studere et av verdens mest innflytelsesrike klimafenomener på.
Mens den neste El Niño-hendelsen utvikler seg, gir verktøyet et innblikk ikke bare i hva som skjer rundt om i verden. Den gir også innblikk i hvordan verden snakker om det.
Hvor kommer dataene fra?
Nyhetsdekningen indekseres av The GDELT Project. I det prosjektet overvåkes mediedekning over hele verden på mer enn 100 språk.
Katastrofedataene kommer fra Global Disaster Alert and Coordination System (GDACS). Det er et samarbeidsrammeverk mellom FN og Europakommisjonen. GDACS-estimatene produseres automatisk av Joint Research Centre og er kun veiledende.
Ingen av disse organisasjonene er tilknyttet dashbordet eller er ansvarlige for analysene og visualiseringene som presenteres der.
Dashbordet er utviklet av forskere ved Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning og Federal University of Santa Catarina (UFSC)
