Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Når bør vi gripe inn hvis barn sliter med å lære?
I barnehagen eller skolen kan det være små tegn. Et barn som strever med språk. En elev som ikke helt får tak på bokstavene. Når skal vi egentlig gå inn med «tidlig innsats»?
Begrepet tidlig innsats har en litt uventet opprinnelse.(Foto: Colourbox)
– Spørsmålet er ikke om vi skal gripe inn, men når, sier professor Monica Melby-Lervåg.
Tidspunktet for når man setter inn tiltak, kan nemlig ha betydning både for barnets faglige utvikling og trivsel.
Samtidig er det ikke alltid opplagt hva som er riktig å gjøre eller hvor raskt man bør reagere.
Før vi går inn på det, skal vi se på hvor begrepet tidlig innsats kommer fra. Det har nemlig en litt uventet opprinnelse.
Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.(Foto: Fredrik Solli Wandem / SpedAims)
En økonomisk idé
Tidlig innsats er knyttet til James Heckman, en amerikansk nobelprisvinner i økonomi.
– Han viste at investeringer i små barn gir høyere avkastning enn investeringer i eldre barn og ungdommer, forklarer Melby-Lervåg.
Heckman beregnet avkastningen til rundt 13 prosent. Men utgangspunktet var ikke pedagogikk, det var økonomi.
– Det handlet om hvordan man kunne få flest mulig til å delta i arbeidslivet og bidra til verdiskaping i samfunnet, sier hun.
I Norge har begrepet fått en litt annen betydning.
– Her bruker vi det mer om å oppdage utfordringer hos barn tidlig og sette inn tiltak, særlig i barnehage og de første skoleårene, sier Melby-Lervåg.
Podcast: Hvorfor er tidlig innsats så viktig?
I denne episoden av podcasten Det virker! kan du høre mer om tidlig innsats i skole og barnehage.
Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.
Effekten kan variere
Selv om tidlig innsats ofte blir trukket fram som veldig viktig, er ikke forskningen helt entydig.
Hva slags effekt tiltakene har, kan variere. Både etter hva barnet strever med og hvordan hjelpen faktisk blir gitt.
– Vi vet at tidlige tiltak virker, men det kommer an på hva slags ferdigheter det gjelder, sier Melby-Lervåg.
Hun peker på at det er lettere å oppnå effekt på konkrete ferdigheter.
– Det er enklere å få gode resultater på avgrensede områder som ordavkoding og regning enn på større områder som for eksempel språkforståelse.
Slike forskjeller kan ha sammenheng med at noen ferdigheter er mer spesifikke og dermed lettere å trene målrettet, mens andre er mer sammensatte og utvikles over tid, forklarer forskeren.
Annonse
Samtidig avviser hun myten om at det blir for sent å gjøre noe senere i skoleløpet.
– Tiltak på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan også ha veldig god effekt. Det er ikke slik at løpet er kjørt hvis man ikke starter tidlig.
Ingen «quick fix»
Tidlig innsats er, ifølge forskeren, heller ikke en engangsoperasjon. Selv om man setter inn tiltak tidlig, betyr ikke det at utfordringene forsvinner permanent.
Sammen med kolleger har hun undersøkt effekten av språkstimuleringstiltak i barnehagen. Studien viste at de positive effektene gradvis ble svakere over tid og at de ikke lenger var synlige da barna gikk i fjerde klasse.
– Det er ikke en fikseoperasjon som løser problemet én gang for alle. Mange barn trenger jevnlige tiltak over tid, sier hun.
Ifølge Melby-Lervåg er tiltak ferskvare. Tidlig innsats kan være et viktig første steg, men dersom effekten skal vare, må støtten ofte følges opp og videreføres gjennom skoleløpet.
Hun sammenligner det med fysisk trening.
– Det hjelper meg lite i dag om jeg hadde veldig god kondisjon for fire år siden hvis jeg ikke har holdt det ved like.
Kan forebygge større problemer
Tidlig innsats handler om mer enn bare fag. Det handler også om hvordan barn opplever seg selv og sin egen mestring.
– Hvis barn blir sittende og streve over tid, kan det føre til opplevelser av nederlag og lavere selvbilde, sier Melby-Lervåg.
Annonse
Tidlig hjelp kan begrense hvor store vanskene blir.
– Da kan man hindre at problemene sprer seg og utvikler seg videre.
På den måten kan tidlig innsats også bidra til å forebygge sosiale og emosjonelle utfordringer.
Hvordan ser det ut i praksis?
I skolen handler tidlig innsats ofte om målrettede tiltak som settes inn raskt når elever ikke følger forventet faglig progresjon.
– For eksempel kan elever i første klasse som strever med bokstaver eller matematikk, få intensiv opplæring, forklarer hun.
Slike tiltak er også lovpålagt i de første skoleårene. Det er nettopp for å sikre at elever får nødvendig støtte så tidlig som mulig.
I barnehagen er oppmerksomhet på språk spesielt viktig. Grunnen er at språkutvikling er tett knyttet til senere læring.
– Tidlig bekymring for språk kan være et tegn på mer alvorlige vansker, som språkforstyrrelser eller andre utviklingsforstyrrelser.
Derfor er rådet tydelig:
– Har du en bekymring, må du handle. Kartlegg og vurder om barnet bør henvises videre, sier forskeren.
Det innebærer å ta bekymringer på alvor og bruke de systemene som finnes, som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Annonse
Ikke vent!
Tidlig innsats handler altså om noe helt grunnleggende: å følge med, oppdage tidlig og gjøre noe med det, påpeker Melby-Lervåg.
Og kanskje viktigst: Det er ikke nødvendigvis for sent senere, men jo tidligere vi handler, jo større mulighet har vi til å gjøre en forskjell.
