Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Matproduksjon må foregå der vi har ressurser. Gjennom husdyr kan vi utnytte ressurser også utenfor dyrka mark, samtidig som det bidrar til landskapspleie og levende bygder i utkantstrøk.(Foto: Lars S Dalen / NIBIO)
Ny rapport: Villedende debatt om bærekraftig matproduksjon i Norge
Diskusjonen handler ofte kun om utslipp av klimagasser fra husdyrproduksjonen, ifølge forskerne.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
I debatten om norsk jordbruk er det tydelige uklarheter om hva som egentlig ligger i begrepet bærekraft.
Denne bærekraftsforvirringen skaper fragmenterte debatter, ubalanse i beslutningsgrunnlaget og økt risiko for feil beslutninger, med potensielt alvorlige eller til og med irreversible konsekvenser.
Et ufullstendig kunnskapsgrunnlag i kombinasjon med ensidig vektlegging av noen få kriterier for bærekraft øker risikoen for uheldige effekter ved for eksempel implementering av klimatiltak.
Grunnlag for bedre kriterier og forståelse
Kraftsalven over er hentet fra fagrapporten Bærekraft i det norske matsystemet - Kriterier for bærekraftig produksjon. Den er utarbeidet av Torgunn Aslaug Skjerve og Hanne Fjerdingby Olsen fra NMBU og Arne Bardalen fra NIBIO på oppdrag fra Animalia og Matprat.
Formålet er å gi et faglig grunnlag for kriterier for bedre og mer helhetlig forståelse av bærekraftig matproduksjon i norsk jordbruk.
– Ofte bærer argumentene i debatten om bærekraft preg av eget ståsted og hva man velger å se. Det gjør den offentlige debatten om bærekraftig matproduksjon lite konstruktiv, sier Hanne Fjerdingby Olsen.
Hun jobber til daglig med bærekrafts- og livsløpsanalyser og har ledet arbeidet med fagrapporten.
– Ordet bærekraft sitter løst, og noen ganger brukes det om noe konkret og målbart, andre ganger som et honnørord som mangler målbare størrelser og som bidrar til «grønnvasking» av miljøproblemer, fortsetter hun.
Hanne Fjerdingby Olsen jobber til daglig med bærekrafts- og livsløpsanalyser, og har ledet arbeidet med fagrapporten.(Foto: Privat)
Fire dimensjoner av et bærekraftig matsystem
Et matsystem omfatter alt fra produksjon, bearbeiding, distribusjon, handel, konsum og avfall, inkludert sosioøkonomiske forhold og miljøeffekter. Veldig mange av FNs bærekraftsmål inngår i et matsystem.
Bærekraftig utvikling omtales oftest med disse tre dimensjonene: miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. I tillegg har forfatterne av fagrapporten tatt med et begrep til, styringsmessig bærekraft, som en fjerde dimensjon.
Fordi bærekraft bygger på gjensidige avhengigheter har alle dimensjonene like stor vekt. Manglende utvikling i en dimensjon svekker muligheten for å oppnå bærekraftig utvikling i de andre.
Norge skiller seg ut
Ifølge Arne Bardalen, som er spesialrådgiver i NIBIO, er et bærekraftig matsystem i Norge det å velge produksjoner som best mulig utnytter lokale ressurser innenfor våre landegrenser. Videre skal de føre til minst mulig negative og mest mulig positive effekter for miljø, økonomi og sosiale forhold.
Bare en liten del av landarealet i Norge er dyrket, og klimaet gjør at vi har færre muligheter til å velge hva vi skal produsere.
– Dyrka mark og beite er ressurser som må benyttes der de ligger, sier Bardalen.
Forutsetningene for matproduksjon i Norge skiller seg mye fra de fleste andre land. Vi har god plante- og dyrehelse, rikelig vanntilgang, tilgang på arealer for grasproduksjon og beiter som gir gode forutsetninger for drøvtyggere.
Annonse
Men vi har også noen begrensninger, som klimatiske forhold.
Avhengige av import
Derfor importerer vi mye mat- og fôrvarer og er utsatt for de virkningene klimaendringene har på jordbruket i andre land. Matsystemet må også ta hensyn til det norske matkonsumets effekter utenfor landets grenser og globale klima-, matsikkerhets- og miljøutfordringer.
– Klimaendringene kommer mest sannsynlig til å merkes mer i sydligere strøk, og fremtidig avlingssvikt kan føre til at matmarkedet slutter å fungere, sier Bardalen.
Matsikkerhet er en del av bærekraftbegrepet og importen, både i volum, sammensetning og opprinnelseslandenes produksjonssystemer må tas med i vurderinger av det norske matsystemets bærekraft.
Skjevheter i bærekraften
Diskusjonen om bærekraft i Norge har hovedvekt på miljødimensjonen. Utslipp i atmosfæren, vannforurensning og biodiversitet får størst oppmerksomhet og har tydelige mål.
I den andre enden av skalaen er de sosiale forholdene på landsbygda og i jordbruket som sjelden settes i bærekraftkontekst. Sosial bærekraft settes ikke som en likeverdig dimensjon i bærekraftig utvikling.
– Det er flere tegn som tyder på at den sosiale bærekraften utfordres. I mange bygder er jordbruket en hjørnestein i lokalt næringsliv og bidrar til å opprettholde gode lokalsamfunn, sier Bardalen.
Selv om det er bred politisk enighet om å øke norsk matproduksjon, kan neglisjeringen av sosial bærekraft føre til sosial utarming av bygdene.
– Dyrka mark og beite er ressurser som må benyttes der de ligger, sier Arne Bardalen ved NIBIO.(Foto: Privat)
Foretak har fokus på klima og miljøkriterier i egen virksomhet
En enkel gjennomgang av hvordan aktørene i norsk jordbruk og matsektoren beskriver bærekraften i eget foretak, er med i rapporten.
Annonse
Den viser at klima og noen miljøkriterier får stor oppmerksomhet, mens styringsmessig-, økonomiske- og sosiale kriterier for bærekraft i jordbruket i stor grad er fraværende.
Ingen av foretakene rapporterer helhetlig og systematisk på alle de fire dimensjonene.
– Det er vanlig å ha fokus på tema og kriterier som gjelder for egen virksomhet. Rapporteringen er viktige bidrag for å synliggjøre hvordan foretak i sektoren arbeider med bærekraft, men helheten mangler jo, sier Bardalen.
Gjennom Klimaavtalen med Regjeringen har jordbruksorganisasjonene vist at næringen kan samle seg om viktige prioriteringer for å bidra til å nå klimamålene.
I Klimaplanen brukes begrepet bærekraft i omtalen av planen og tiltakene, men heller ikke her settes klimaplanen og tiltakene inn i et helhetlig bærekraftperspektiv for jordbruket.
Behov for å systematisere
Hanne Fjerdingby Olsen påpeker at for å få til et bærekraftig matsystem i Norge, er det en forutsetning å definere hva en helhetlig bærekraftig produksjon er.
– Å bli enig om definisjoner krever åpenhet, inkludering og ansvarlighet i diskusjoner. Både mål, kriterier og indikatorer for å måle status og utvikling av bærekraft må settes i system, sier hun.
Ifølge Olsen er det mange prosjekter som har forsøkt å utvikle indikatorer for bærekraftig jordbruk, men de fleste har bare inkludert miljøindikatorer. Et av unntakene er FNs The Food and Agriculture Organization (FAO) sitt rammeverk ved navn SAFA. Det er dette rammeverket som er trukket fram i fagrapporten.
– FN-samarbeidet er internasjonalt forankret og basert på brede og grundige faglige prosesser. Det er derfor naturlig å se til FAOs definisjoner og rammeverk for bærekraft, sier Olsen.
SAFA – et helhetlig internasjonalt rammeverk
SAFA står for Sustainability Assessment of Food and Agriculture Systems og inkluderer alle de fire bærekraftdimensjonene. SAFA er ett av veldig få rammeverk som forsøker å fange alle de tre ordinære dimensjonene som miljø, økonomi, sosial, og i tillegg omfatter styringsmessig bærekraft.
Annonse
Det gjør antakeligvis SAFA unikt. Rammeverket er basert på internasjonal litteratur, konvensjoner og ekspertise.
I rammeverket er det lagt stor vekt på at løsninger må bygge på stedlige forutsetninger, dagens tilstand og ressursgrunnlaget for framtidig produksjon i endret klima.
Derfor gir det lite mening å snakke om et enhetlig globalt matsystem. «Systemet» består i virkeligheten av mange og svært ulike regionale og lokale matsystemer, med store forskjeller mellom land og regioner.
Bruk av rammeverket
– Siden det er en felles oppfatning innen FN-institusjoner, EU-kommisjonen og frittstående faglige institusjoner at det er et nærmest akutt behov for økt tempo i utviklingen mot en mer bærekraftig tilstand, så er det litt forunderlig at et verktøy som dette ikke er tatt mer i bruk enn det er, sier Olsen.
Rammeverket kan tilpasses norske forhold. Hvis vi ønsker det, kan vi lage system som gjør at vi får oversikt over et produkt eller en bedrift. Det kan gjøre målingene sammenlignbare.
– Det finnes mye informasjon om produksjoner i Norge, og det er lett å få tak i eller etablere systemer, som fanger opp den informasjonen vi må ha, sier Olsen.
Bevisstgjøre produsent og forbruker
Har vi et slikt system, vil det være lett å innføre merkeordninger, slik at både produsenter og forbrukere kan gjøre bevisste og bærekraftige valg.
– Dyrevelferd og klimagassutslipp er deler av bærekraften, men slik som det er nå, er det den som grønnvasker seg mest gjennom reklame eller roper høyest som blir lagt merke til, uten at det nødvendigvis er det mest bærekraftige i et helhetlig bærekraftperspektiv, sier Olsen.
Veien videre mot et bærekraftig matsystem
Hun mener at veien videre er å se på om det kan etableres et tilpasset SAFA-rammeverk for bærekraft sånn at vi får den bredere tilnærmingen til dette.
– Det er ikke en enkel, men heller ikke en umulig oppgave. Skal vi komme til enighet om bærekraft i matproduksjonen, så må bærekraften vi diskuterer være helhetlig og sammenlignbar, ellers kommer vi ikke videre, sier Olsen.
Annonse
De fire dimensjonene i bærekraftsbegrepet
Styringsmessig bærekraft handler om kapasitet til å utvikle politikk, styre prosesser, utvikle kunnskap, institusjonell kapasitet og å implementere beslutninger som leder utviklingen mot bærekraftig tilstand.
Miljømessig bærekraft innebærer opprettholdelse av produksjon og forsyninger som er avgjørende for menneskers overlevelse på en måte som minimerer negative og fremmer positive miljøpåvirkninger.
Økonomisk bærekraft forutsetter at investeringer, økonomisk robusthet, produktkvalitet og lokal økonomi opprettholdes på et nivå som sikrer kontinuiteten i produksjonen og opprettholder de sosiale systemene som er en forutsetning for samfunnets matsikkerhet.
Sosial bærekraft handler om grunnleggende menneskelige behov samt kulturell og økonomisk verdiskapning, der landsbygdas institusjonelle, økologiske, økonomiske og sosiale utvikling sees i sammenheng. Jordbrukets ressurser, produksjoner og forutsetninger gir grunnlag for et godt liv med gode etiske verdier.
Formålet med rapporten er å beskrive rammer og kriterier for en definisjon av bærekraftig matproduksjon i Norge på faglig grunnlag og i et helhetlig perspektiv. Rapporten beskriver et helhetlig system av mål, kriterier og indikatorer, og foreslår også kriterier og viser gjennom eksempler hvordan disse kan knyttes til målbare indikatorer for vurdering av bærekraft i matproduksjonen. Arbeidet bygger på en sammenstilling av publisert kunnskap, og forfatternes faglige vurderinger av kunnskapsgrunnlaget i hovedsakelig norsk, men også i internasjonal kontekst.
