Norge trenger mye mer elektrisitet i årene som kommer om vi skal lykkes med å elektrifisere hele samfunnet. 

Men hvor skal all denne elektrisiteten komme fra?

På Arendalsuka i år møttes representanter for fire politiske partier for å diskutere kjernekraft i Norge.

les også

NTNU styrker forskningen på kjernekraft:
– Debatten er preget av synsing

Kraftkommuner vil utrede kjernekraft

Det er magasinet Europower som forteller om den nye interesseforeningen for kraftkommuner.

Noen industrikommuner har i tillegg gått sammen med selskapet Norsk Kjernekraft, eid av milliardærene Trond Mohn, Paul Christian Rieber og Jakob Hatteland, om å utrede kjernekraft.

Da analyseselskapet Opinion sist vinter spurte nordmenn hva de mener om kjernekraft, så svarte et flertall på 51 prosent at Norge bør bygge ut kjernekraft. 37 prosent var imot.

De politiske partiene

Under Arendalsuka var den tidligere Kristelig Folkeparti-lederen Kjell Inge Ropstad aller tydeligst på at kjernekraft bør utredes i Norge.

– Nå er det viktig å få på plass lovverket og ta de første skrittene, sa Ropstad. 

Han fikk nylig med seg KrF-landsmøtet på dette.

Også stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen fra Fremskrittspartiet var i Arendal tydelig på at vi nå må komme i gang med mer norsk forskning og utviklingsarbeid på kjernekraft.

Fra Arbeiderpartiet stilte stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal. Hun sa at Ap ikke stiller seg avvisende til kjernekraft. Men at det her og nå er andre prosjekter det må jobbes mer med.

Også stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim fra Høyre sa at partiet hans ønsker å utrede kjernekraft i Norge.

Norge var en gang ledende i verden

Norge var det sjette landet i verden som bygde en atomreaktor.

– Den første reaktoren kom i drift i 1951. Det har vært kontinuerlig drift av reaktorer i Norge helt fram til 2018, fortalte Nils Morten Huseby under Arendalsuka. Han er administrerende direktør hos forskningsinstituttet IFE.

Institutt for energiteknikk (IFE) er en selveid forskningsstiftelse med ansatte fra over 30 land. Instituttet har ledet arbeidet med kjernekraft i Norge og har også ligget langt framme internasjonalt.

Norges første reaktor JEEP I ble satt i drift på Kjeller utenfor Oslo. I 1958 startet Haldenreaktoren opp. I 1966 kom JEEP II på Kjeller.

Reaktoren inne i Månefjellet like utenfor Halden sentrum var verdens første kokende reaktor moderert med tungtvann.

Byggingen av de norske atomreaktorene var ledd i en nasjonal strategi for å modernisere Norge etter krigen. Politikere og forskere hadde store og hårete mål om å gjøre Norge til en industriell stormakt innen atomteknologi.

Kjernekraftverk er enkle konstruksjoner

Et kjernekraftverk er en ganske enkel konstruksjon.

– Litt forenklet sagt er det en stor vannkoker. Uranstaver brukes til å skape en kjedereaksjon som avgir varme og dermed koker vannet. Det kokte vannet driver en turbin, som igjen driver en generator som lager elektrisitet.

Nils Morten Huseby er i dag administrerende direktør hos IFE. Han fortalte i Arendal at det nå satses på kjernekraft i mye av verden, ikke minst i Asia. I Europa er Sverige blant dem som vil satse på kjernekraft.

– Prosessen avgir ingen CO2-utslipp, så den er klimanøytral. Men vi får avfall fra det radioaktive brenselet. 

– Et kjernekraftverk er altså ikke avfallsfritt, men det er CO2-fritt.

Huseby viste til analyser fra det internasjonale energibyrået IEA og flere andre. Alle peker i retning av at kjernekraft må bli en viktig del av energimiksen om vi skal klare å nå de globale klimamålene.

Små kjernekraftverk på industristeder i Norge

Mye oppmerksomhet rettes nå mot små atomreaktorer. Disse kan serieproduseres i fabrikker. Flere slike små reaktorer kan settes sammen til større kraftverk.

I norsk sammenheng er det særlig aktuelt å plassere slike små kjernekraftverk enkeltvis på mindre industristeder med behov for mer elektrisitet.

 – Disse små reaktorene krever mindre plass. De er også mer fleksible i forhold til å utnytte kjølevannet til industrielle formål. 

– Men det er ikke slik at disse små kjernekraftreaktorene uten videre er klare til å tas i bruk, understreket Huseby i Arendal.

– De første konseptene med slike små reaktorer forventes å være på markedet mot slutten av dette tiåret, fortalte Huseby. 

Det jobbes nå internasjonalt med over 80 ulike konsepter for slike små kraftverk.

Først på 2040-tallet?

Mye handler nå om å standardisere disse konseptene for å få ned prisen.

Både Huseby og politikerne i Arendal la vekt på hvor viktig det er å komme i gang raskt med å få orden på det juridiske rammeverket rundt kjernekraft i Norge.

– Avfallet må også håndteres. Internasjonale konvensjoner forbyr å eksportere atomavfall til andre land, så Norge må lage sin egen løsning på dette. 

– Men nå er det jo slik at vi allerede har 17 tonn radioaktivt avfall fra de reaktorene som har vært i drift. Så vi er uansett nødt til å lage et slikt deponi.

Nils Morten Huseby og kollegene hans ved IFE mener at det tidligst vil bli aktuelt med kjernekraft i Norge på 2040-tallet. 

– Men vi mener likevel at det er veldig viktig å begynne å bygge opp kompetansen i dag.

Les også

Hvorfor er det så dyrt å bygge nye atomkraftverk?

les også

Ny rapport: Kjernekraft er for dyrt og for langsomt for Danmark