Kritikere av atomkraft var tidligere mest opptatt av sikkerhetsrisikoen. I dag er et vanlig argument mot atomkraft at den er så dyr og komplisert å bygge.

Men hvordan gikk det da så greit å bygge atomkraft i Norden for snart 50 år siden?

To svenske professorer har svaret.

Første i Europa på 15 år

Hele 14 år forsinket åpnet Finland forrige uke sin nye store atomreaktor Olkiluoto 3. Reaktoren skulle etter planen ha blitt satt i drift i 2009.

Det var så tidlig som i 2005 at den finske regjeringen sa ja til å begynne byggingen av reaktoren. Dermed ble Finland det første landet i Europa på 15 år som startet å sette opp en ny, stor atomreaktor.

LES OGSÅ

Nå må vi satse alt på vindkraft og solenergi, mener forskere

Den endelige prislappen for Olkiluoto 3 blir på rundt 125 milliarder norske kroner. Det er nesten tre ganger så dyrt som planlagt.

Finland har nå til sammen fem atomreaktorer. De er fordelt på to atomkraftverk.

Med Olkiluoto 3 på plass kan atomkraften forsyne Finland med mer enn 40 prosent av landets behov for elektrisitet, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Nær Olkiluoto-kraftverket bygger finnene også verdens mest avanserte anlegg for håndtering av atomavfall. Dette er ventet å åpne i 2025.

Sammen med atomkraften bygger finnene i tillegg ut mye landbasert vindkraft. Finland er blant de mest ambisiøse landene i verden når det gjelder å redusere klimagassutslipp.

Hvorfor ble det så dyrt?

Mange har fått med seg hvor dyrt og tidkrevende det ble for finnene å bygge Olkiluoto 3.

Men hva var det som gikk galt?

For dette har jo finner og svensker klart fint tidligere.

I årene fra 1972 til 1985 bygde Sverige og Finland til sammen 14 nye atomreaktorer. I gjennomsnitt ble det hvert eneste av disse årene åpnet en ny svensk eller finsk reaktor.

Byggetiden for hver reaktor lå den gangen på litt over fem år. Byggingen foregikk uten at noen av reaktorene ble vesentlig dyrere enn planlagt. Siden har disse atomreaktorene levert mengder av elektrisitet til en rimelig pris.

Hvorfor var det så enkelt for 50 år siden?

Christian Berggren og Solmaz Filiz Karabag er begge professorer i det som kalles industriell organisasjon ved Linköpings universitet. I det svenske tidsskriftet Kvartal mener de å kunne fortelle oss årsaken til at bygging av atomkraftverk var så mye enklere for 40-50 år siden.

Mye handler om at det ble bygd et stort antall atomreaktorer i Sverige og Finland over en nokså begrenset tidsperiode. Slik ble det skapt stordriftsfordeler hele veien, fra design til produksjon.

«Men minst like viktig som selve målestokken var at de nye verkene ikke ble bygd samtidig. I stedet ble de bygd i en tett serie, hvor det ene fullførte prosjektet ble fulgt av det neste, og så det neste. Som et resultat kunne deltakerne gradvis bli flinkere til å designe, bygge, kvalitetssikre og driftsette anleggene»,

forteller de to i en kronikk.

Den tette serien med nye atomreaktorer gjorde det også mulig for de ulike partene – myndigheter, oppdragsgivere, prosjektorganisasjoner og leverandører – å utvikle samarbeidet sitt rundt vanskelige problemstillinger.

Nok en fordel var at svenske entreprenørselskaper hadde en lang historie med store vannkraftprosjekter, før de satte i gang med atomkraftverkene. Svenske Asea-Atom var hovedleverandør for 11 av atomkraftprosjektene i Sverige og Finland, men fikk konkurranse fra amerikanske Westinghouse som leverte tre prosjekter.

Mange svensker fikk på denne måten kunnskap om atomkraft.

Over mye av Sverige fikk leverandørbedrifter store og små oppdrag. De ble også stadig dyktigere. Det ble lagd generatorer i Västerås, turbiner i Finspång og reaktortanker i Karlskrona.

Mer vellykket i Sverige enn i USA

«Et nytt byggeprosjekt startet vanligvis først da det forrige prosjektet var i sluttfasen. Det sikret en pool av erfarne utviklere, byggherrer, prosjektledere, installatører og operatører», forteller Christian Berggren og Solmaz Filiz Karabag.

Selve byggingen varte ofte fire-fem år på hvert sted det ble reist en ny reaktor.

Mange ansatte i bedriftene som deltok i byggingen, slo rot i lokalmiljøet og fikk jobb på det ferdige atomkraftverket. Det bidro til effektiv kunnskapsoverføring mellom byggeprosjekt og anleggsdrift.

De to professorene peker på kontrasten til USA.

I verdens ledende atomkraftland noen tiår tilbake, så var byggingen av nye atomkraftverk stadig preget av forsinkelser. Dette til tross for at selve teknologien stort sett var den samme som i Sverige.

Ekspertene på industriell organisasjon ved Linköpings universitet mener at mangelen på positiv samarbeidskultur og stadige rettssaker hvor partene kranglet med hverandre, er mye av forklaringen på at amerikanerne ikke klarte det svenskene viste seg i stand til.

Mye gikk galt med Olkiluoto 3

Men da Olkiluoto 3 skulle bygges i Finland, var det knapt noe igjen av Europas atomkraftindustri.

De eneste som la inn bud på arbeidet med den nye atomreaktoren, var et russisk selskap og et fransk-tysk konsortium av selskaper.

Sistnevnte kunne vise til stor teknisk kunnskap om selve reaktoren som skulle bygges – og fikk oppdraget.

Men når atomreaktorer var blitt bygd i Frankrike, hadde det statlige energiselskapet Electricité de France hatt det overordnede ansvaret for både planlegging, koordinering, leveranseovervåking og kvalitetskontroll for hele anlegget.

Noe lignende hadde ikke Finland da Olkiluoto 3 skulle bygges.

På toppen av dette gjorde den sterke atomkraftmotstanden i Tyskland at tyskerne bare ble en passiv partner i konsortiet. Kompetansemangel hos både oppdragsgiver og leverandør gjorde det svært vanskelig å få i gang et effektivt samarbeid om byggearbeidene. I stedet utviklet det seg langvarige rettstvister mellom partene.

Må lære av historien

Skal det bygges nye atomkraftverk, så er det viktig å lære av historien, mener Berggren og Karabag.

Å bygge en og en atomreaktor er lite effektivt. Da er det mye smartere å sette i gang arbeid med flere overlappende anlegg etter hverandre.

Dessuten må partene i samarbeidet om et så stort prosjekt stole på hverandre. De må lære å jobbe sammen og dra nytte av felles lærdom. En enkelt byggherre bør ha full overordnet kontroll med arbeidet.

På denne måten kan store konstruksjoner som atomkraftverk reises overraskende effektivt, mener de to forskerne ved Linköpings universitet.

Beviset er suksessen svenskene og finnene hadde med nettopp dette på 1970- og 80-tallet.

Kilder:

Christian Berggren og Solmaz Filiz Karabag: «Så kunde vi bygga ett kärnkraftverk om året», Kvartal 4 mai 2023

IEA om Finlands energiplaner, mai 2023.

Hør MER i pODCAST FRA Universitetet i Bergen

Hvordan fungerer kjernekraft?