Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
I kveld kan vi se månen dekke nesten hele sola
Mens vi ser på formørkelsen, prøver solforsker Aline Rangøy Brunvoll å nøste i et av solas største mysterier. Hvorfor er den ytterste atmosfæren varmere enn overflaten?
I Norge får vi en delvis solformørkelse, mens formørkelsen blir total i en smal stripe som går gjennom blant annet Island og Spania.(Foto: Colourbox)
Månen beveger seg inn mellom jorda og sola og dekker deler av solskiven.
I Norge får vi en delvis solformørkelse, mens formørkelsen blir total i en smal stripe som går gjennom blant annet Island og Spania.
På fastlandet vil mellom rundt 83 og 85 prosent av solskiven være dekket, avhengig av hvor i landet du befinner deg.
På Jan Mayen blir hele 93 prosent av sola dekket, mens Longyearbyen får rundt 91 prosent.
Aline Rangøy Brunvoll, forsker ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo, gleder seg.
– Men det er ikke de beste værmeldingene. Vi håper på gode forhold.
Solformørkelsen 12. august
Onsdag 12. august 2026 inntreffer en total solformørkelse. I Norge er den synlig som en delvis solformørkelse.
I Norge:
Formørkelsen begynner rundt 18.39–19.06, avhengig av sted
Maksimum: rundt 19.25–20.01
Formørkelsen slutter rundt 20.20–20.53
På fastlandet dekkes omtrent 83–85 prosent av solskiven.
Jan Mayen: rundt 93 prosent
Longyearbyen: rundt 91 prosent
Kilde: Institutt for teoretisk astrofysikk
En total solformørkelse gir en sjelden mulighet til å se de ytterste delene av solas atmosfære, forklarer forsker Aline Rangøy Brunvoll.(Foto: Privat)
Sola blir nesten borte
En solformørkelse oppstår når månen passerer mellom jorda og sola og kaster skygge mot jorda.
Hvor mye av sola vi ser forsvinne, avhenger av hvor på jorda vi befinner oss.
I Oslo begynner formørkelsen rundt klokken 19.02. Den når sitt maksimum rundt 19.57, før sola gradvis kommer til syne igjen og formørkelsen er over rundt 20.49.
Da vil rundt 83 prosent av solskiven være dekket.
Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO har regnet ut hvor mye av solskiven som dekkes på ulike steder i landet.
Lenger nord skjer det tidligere
I Tromsø begynner formørkelsen rundt 18.45 og når maksimum rundt 19.39. Også her vil omtrent 83 prosent av sola være dekket.
Og aller lengst nord blir det enda mer spektakulært.
På Jan Mayen blir rundt 93 prosent av sola dekket.
Men for å se en total solformørkelse må du ut av Norge.
Annonse
– Den totale formørkelsen følger en smal stripe over jorda, sier forskeren.
Den går fra områder i Russland, over Polhavet og Grønland, videre til Island og deretter sørover mot Spania.
Ikke se direkte på sola uten godkjent solfilter. Vanlige solbriller beskytter ikke øynene mot det intense sollyset, advarer Brunvoll.
– Har du et teleskop, må det være utstyrt med et egnet solfilter.
Du kan også se formørkelsen indirekte. Små hull i et papirark kan fungere. La sollyset gå gjennom hullene og se på bildet som dannes på bakken eller en annen lys flate.
– En sil eller et dørslag kan brukes på samme måte, men ikke se direkte gjennom det mot sola, sier forskeren.
Aline Rangøy Brunvoll har nettopp kommet hjem fra La Palma der hun jobbet med det svenske solteleskopet SST.(Foto: privat.)
En sjelden mulighet
En total solformørkelse gir en sjelden mulighet til å se de ytterste delene av solas atmosfære.
De kalles koronaen. Til vanlig drukner lyset fra koronaen i det langt sterkere lyset fra selve sola.
– Dessverre kan man ikke se koronaen under en delvis formørkelse, forteller Brunvoll.
Men når den er total så er det en veldig spesiell mulighet for å se koronaen med øynene. Og ikke gjennom spesielle teleskoper som blokkerer ut solskiven, som man må ellers.
– Til vanlig klarer man ikke å se den fordi sola lyser enda sterkere. Men når det er total formørkelse, kan det være mulig å se den.
Annonse
Brunvoll forsker selv på et annet lag av solas atmosfære, kromosfæren.
Og hun bruker store deler av tiden på å studere sola gjennom teleskop.
Ti dager på fjellet på La Palma
For bare noen dager siden kom Brunvoll hjem fra et forskningsopphold på La Palma.
På den spanske øya ligger det svenske solteleskopet, et av de viktigste solteleskopene i verden for observasjoner med svært høy oppløsning.
Forskerne ved Rosseland senter for solfysikk tilbringer rundt 42 observasjonsdager der hvert år.
Arbeidsdagene begynner tidlig.
– Da står jeg opp ved soloppgang og åpner teleskopet, gjør alle kalibreringer og samler data.
Men det er ikke bare forskerne som bestemmer når observasjonene kan starte.
– I virkeligheten må vi vente på bra værforhold. Teleskopet er kjempesensitivt for skyer og andre atmosfæriske påvirkninger.
Brunvoll skulle gjerne ha vært på La Palma også når formørkelsen skjer og sett den gjennom teleskopet.
