Nylig kom 26 forskere og teknikere hjem fra et forskningstokt i Polhavet med forskningsskipet «Kronprins Haakon».

Målet deres var å samle kunnskap om det lite undersøkte Polhavet, finne svar på hvordan klima påvirker området og hvordan vi best kan ta vare på havet som ligger helt nord på kloden.

Her får du fem fakta om det ukjente Polhavet:

1. Ugjennomtrengelig havis

Polhavet er et lite undersøkt hav fordi havisen gjør området utilgjengelig store deler av året. Det meste av forskningen har blitt gjort på sensommeren, da det er minst havis.

Det er viktig med observasjoner fra ulike sesonger for å forstå prosessene som skjer i havet gjennom et helt år. For å samle året-rundt-data i de sentrale delene av Polhavet har forskningsskip måttet fryse seg inn og drive med isen, for eksempel på ekspedisjonene N-ICE2015 og MOSAIC (2019–2020).

Med klimaendringene kan store deler Polhavet bli tilgjengelig hele året.

2. Fra 10 til 5.450 meter dypt

Sentralt i Polhavet ligger fire dype basseng adskilt av undersjøiske fjellkjeder: Nansenbassenget, Amundsenbassenget, Makarovbassenget og Canadabassenget.

Amundsen- og Nansenbassenget er begge omtrent 4.000 meter dype og er skilt av Gakkelryggen.

I tillegg ligger store, grunne områder som en hyllekant parallelt med landområdene som omkranser havet. Sammenliknet med andre hav er arealet av denne hyllekanten stor, hele 36 prosent av havarealet, men kun dekket av 2 prosent av havets vannvolum. Altså en stor eksponert overflate kontra vannvolum. På denne sokkelen kommer avrenning fra de store elvene fra landmassene omkring.

Den største fastlandsokkelen ligger langs Sibirkysten. Her er havet bare 10–30 meter dypt langs land og sjelden over 100–150 meter lengre ut.

3. Mange prosesser på liten plass

Polhavets geografi er kompleks med det store spennet i dybder og ulike innganger til havene lengre sør.

Beringstredet som er 85 kilometer bredt og 30–50 meter dypt, forbinder Polhavet med Stillehavet.

Til Atlanterhavet er det forbindelser flere steder, alle med ulike karakterer og betingelser. På vestsiden av Grønland er det forbindelser gjennom en stor gruppe øyer som kalles Det kanadiske polararkipelet, nord for Baffinbukta, sørøst for Svalbard og gjennom det cirka 200 meter dype Barentshavet.

Framstredet mellom Grønland og Svalbard er den eneste dyphavsforbindelsen mellom Polhavet og de øvrige verdenshavene. Det er viktig å studere Framstredet for å forstå hva slags vannmasser som beveger seg inn i Polhavet og hva slags vann som strømmer ut igjen.

I det hele tatt skjer veldig mange prosesser på ganske liten plass.

For eksempel er det mange ulike havstrømmer som møtes og endres ved at vannmassene blandes. Noen strømmer er også separate fra hverandre fordi de roterer rundt og følger kantene i de fire ulike bassengene.

4. Nordpolen kan bli isfri

Polhavet er under stor forandring tett linket til stigende globale temperaturer og minkende isdekke. Det er fortsatt is i Polhavet hele året, men om sommeren og på høsten er store deler av Polhavet åpent vann.

Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som de siste årene, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren.

I tillegg skjer en økning av atlantiske arter fra sør som kommer inn i havområdet og påvirker økosystemene.

5. Permafrosten smelter ut i havet

Polhavet er omringet av land på alle kanter: Canada, Alaska, Nord-Russland og Sibir, Novaja Semlja, Svalbard og Grønland. Felles for landområdene er at permafrosten på tundraen tiner i takt med klimaendringene.

Avrenningen fra land og balansen mellom ferskvann kontra saltvann påvirker dynamikken i havet.

I tillegg føres sediment, mineraler, kjemiske substanser og forurensning fra land ut i havet. Med dette reises nye spørsmål som i hvor stor grad dette skjer og hva slags konsekvenser det får nå og på sikt.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER