Under isen i nord lever fisk og plankton i bekmørke, selv midt på sommeren. Isflak stopper sollyset, særlig hvis det ligger snø på dem. Når havet varmes opp, tiner sjøisen, og nye områder avdekkes.

I en ny studie varsler forskere at klimaendringer vil skape problemer for kaldtvannsfisk utover i århundret. Sammen med høyere temperatur fører endringer i lysforholdene til at mindre mat vil være tilgjengelig når fisken trenger det mest.

Etter 2060 vil polartorsken kunne få problemer med å finne egnede leveområder i Barentshavet og i nordlige deler av Beringhavet og Tsjuktsjerhavet. Andre arter vil finne uberørte matfat i strøk de før ikke har beitet i.

Lyset styrer vekst, og som så ofte i naturen handler livet om en enkel balanse: å se eller å bli sett, å spise eller å bli spist.

Større matfat der isen forsvinner

– Kortene deles ut på nytt, sier Øystein Varpe.

Varpe er professor i marin økologi ved Bjerknessenteret og Institutt for biovitenskap på Universitetet i Bergen. Der forsker han på hvordan variasjoner i lys påvirker livet i havet, fra dag til natt, fra sommer til vinter og når klimaet forandrer seg.

Den nye studien er ledet av Trond Kristiansen ved Fallaron Institute i California. Sammen med Varpe og kolleger har han tatt for seg fiskens fremtid i et varmere hav med mindre sjøis i Arktis. 

Forskerne har brukt klimamodeller til å simulere hvordan minkende sjøis vil påvirke lysforholdene i nordlige deler av Beringhavet, Tsjuktsjerhavet og Barentshavet.

Historisk sett har disse områdene vært dekket av sjøis til godt utpå sommeren, som i slutten av juni, når solen står på sitt høyeste. Når isen blir borte, trenger sommersolen langt ned i havet døgnet rundt.

Modellsimuleringene peker mot at lysmengden vil være 75 til 160 prosent høyere innen år 2100 sammenlignet med årene 1980–2000.

Under isen har fisk og andre skapninger vært skjermet av mørket. Nå kommer lyset. For noen øker det faren for å bli spist, for andre sjansen for å finne noe å spise.

Herremåltider serveres til feil tid

Våroppblomstringen er plantenes festforestilling, i havet som på land. Lyset kommer tilbake og utløser en eksplosjon av vekst. Planteplankton spises av dyreplankton, som spises av småfisk, som spises av større fisk, som spises av enda større fisk, sel eller hval.

Men hva skjer når lyset slås på tidligere enn før?

Om vinteren kan en fisk, som polartorsken, hvile mens den venter på våren og maten. Den beiter knapt, har frysevæske i blodet og tåler lange mørke vintre, bare det er kaldt nok.

– Når temperaturen i vannet stiger, øker fiskens stoffskifte, forklarer Trond Kristiansen.

Fordi fiskens maskineri går fortere, trenger den mer energi. Samtidig forskyves serveringstidene. Når vinterisen tiner tidligere, kommer også vårens planteoppblomstring før. 

Om sommeren, når torsken trenger mest mat, vil det være mindre å forsyne seg av.

Trond Kristiansen er spesielt bekymret for fiskens mattilgang i juli og august, da temperaturen vil gå drastisk opp og mattilbudet ned. I Barentshavet vil det bli mye vanskeligere for en polartorsk å overleve det første året etter klekking. Færre vil legge på seg nok til å komme seg gjennom vinteren.

Kristiansen understreker at utviklingen vil variere fra havområde til havområde. Polartorsken i Barentshavet vil få det spesielt vanskelig, mens forandringene i Tsjuktsjerhavet vil være mindre.

Ikke bare-bare å flytte nordpå

Kan ikke polartorsken flytte? Svømme nordover og inn i områder der isen fortsatt ligger? Sette kurs mot Nordpolens evige undervannsmørke?

– Vi ser ikke for oss at det vil bli spesielt produktivt i det dype Polhavet, sier Øystein Varpe. Kanskje er det ikke nok næringsstoffer og dermed ikke grunnlag for store bestander av fisk.

En av grunnene til at fisk stortrives i Barentshavet, er at det ikke er dypere enn at lyset kan nå helt til bunns. 

Andre steder dykker for eksempel hoppekrepsen ned til tusen meter under overflaten og venter i skjul til neste vår. I Barentshavet stanger den mot bunnen etter et par hundre meter. Dit ned når lyset når det kommer, og hoppekrepsen er synlig for sultne sild og torsk.

Polhavet er dypt og har færre retter på menyen. Mattilbudet setter en grense for hvor langt nord polartorsk og andre arktiske fiskeslag kan svømme.

Det som er en fordel for én, kan være en ulempe for en annen.

Noen reiser likevel

Fisk som vanligvis holder til lenger sør, oppdages stadig lenger nord i Arktis. På Svalbard er varmekjære arter blitt vanligere, mens de lokale polarartene tynnes ut. Atlanterhavstorsk tar over, polartorsk blir mindre vanlig.

I områder som før var islagte, kan artene sørfra nå lettere finne mat. Men Arktis har kjennetegn selv ikke klimaendringer forandrer.

– Mørketiden i Arktis kommer til å være veldig mørk, også når isen er borte, sier Øystein Varpe.

En storsvømmer, som makrellen, kan gjeste Arktis om sommeren og trekke seg tilbake sørover igjen før vinteren kommer. Men skulle den eller andre arter bli værende året gjennom, må de tolerere uvante omgivelser – flombelysning døgnet rundt om sommeren, stupmørke vinteren gjennom.

– I Barentshavet ser bunnlevende arter som torsk, hyse og flyndrefisk ut til å flytte seg nordover, sier Øystein Varpe. Disse fiskene lever et annet liv enn mobile sild eller makrell. Når det ikke er mer plankton, kan makrellen svømme hundrevis av kilometer sørover for heller å tilbringe livet der.

Polartorsk er en nøkkelart, påpeker Trond Kristiansen, som mat for sjøfugl og hval. Spørsmålet er om lodde eller andre arter kan flytte seg nordover og ta over noe av polartorskens funksjon som bindeledd mellom arter lavt og høyt i næringskjeden.

Hverken Varpe eller Kristiansen vil spå om det totalt sett vil bli mer eller mindre fisk i nordområdene i fremtiden.

Referanser:

Trond Kristiansen, Øystein Varpe mfl.: Climate change impacts on ocean light in Arctic ecosystems. Nature Communications, 2025. Doi.org/10.1038/s41467-025-64790-4

Øystein Varpe mfl.: A fish-eye view on the new Arctic lightscape. ICES Journal of Marine Science, 2025. Doi.org/10.1093/icesjms/fsv129

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Barn med ADHD sliter ofte sosialt – men én ting kan gjøre stor forskjell

• 

  Felles språk og kultur gjør Spania mer åpen for de papirløse

• 

  Ny studie: Lakselus trives dårligere i miljø der det er mange fisker tilgjengelig – et resultat som overrasket forskerne

• 

  Slik fikk tradisjonell kunnskap om Stillehavet status i New York ved hjelp av norsk forsker

• 

  Forskere flyr rett inn i uvær: – En million ting kan gå galt

• 

  Isen på Grønland oppfører seg snodig. Nå tror forskere de vet hvorfor. – Temmelig vilt og fascinerende

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER