En av verdens mest kjente kirker brant 15. april 2019. Det er fortsatt usikkert akkurat hvordan brannen startet, men taket og spiret raste sammen, og store deler av den øvre katedralen ble hardt preget av brannen.

Nå restaureres Notre-Dame de Paris, og kirken skal stå ferdig i 2024, ifølge nyhetsbyrået AP.

les også

Stavkirkene er en levende kulturarv, det har sine utfordringer

Den katastrofale brannen har gitt forskere og arkitekter mulighet til å undersøke hvordan katedralen ble bygget. Byggingen av katedralen skal ha skjedd mellom 1163 og rundt 1260, selv om arbeidet fortsatte i flere tiår og århundrer framover.

Svært nyskapende teknikk

Denne tidlige og svært store katedralen kan ha vært den aller første gotiske katedralen som ble bygget og forsterket med digre jernstifter som holder steinblokker sammen, ifølge en studie i tidsskriftet Plos One.

En fransk forskergruppe har nå analysert det byggtekniske, samt jernet som ble brukt for å lage stiftene. De mener at dette var en svært nyskapende teknikk da Notre-Dame ble bygget.

Jernstiftene gjorde også at bygget kunne bli høyere og større, samtidig som at det framsto slankt og finbygd, ifølge Smithsonian Magazine.

Store stifter

Stiftene ble brukt på flere viktige steder i kirken, blant annet i de øvre veggene langs kirkeskipet og i området ved alteret. Forskerne mener stiftene ble brukt for å forsterke konstruksjonen og dermed er viktige for selve integriteten og stabiliteten i bygget.

Dette er en teknikk som er kjent fra mange andre store byggverk fra middelalderen, men forskerne argumenterer for at Notre-Dame sannsynligvis er det tidligste eksempelet hvor dette ble brukt i stort omfang.

Basert på arkeologiske undersøkelser og datering av selve karbonet i jernstiftene, hevder de at flere av stiftene stammer fra kirkens tidligste byggefase – rundt midten av 1100-tallet.

Mener stiftene var en del av den opprinnelige bygningen

I studien peker forskerne på at det har vært mye uklarhet rundt disse jernstiftene og at tidligere undersøkelser har spekulert i om stiftene stammer fra senere forsterkninger eller rekonstruksjoner.

De henviser til en studie av Beauvais-katedralen hvor jernstenger som forsterket buer på utsiden av katedralen, ble fjernet på 1960-tallet. Det førte til store problemer og ødeleggelser av konstruksjonen.

Men forskerne argumenterer for at denne nye undersøkelsen viser at jernstiftene var en del av den opprinnelige konstruksjonen til Notre-Dame. De mener at byggmestrene brukte stiftene for å lage et så solid bygg som mulig.

Referanser:

L'Heritier mfl: Notre-Dame de Paris: The first iron lady? Archaeometallurgical study and dating of the Parisian cathedral iron reinforcements. Plos One, 2023. DOI: 10.1371/journal.pone.0280945. Sammendrag

les også

Hva betyr disse svenske dragehodene fra vikingtiden?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.