Annonse
Var han en helt eller dumdristig? Nye avsløringer om kjent polfarer
I 1915 ble skipet Endurance knust og sank ned på havets bunn i Antarktis. Kunne det ha vært unngått?
Den britiske marineoffiseren og oppdagelsesreisende sir Ernest Shackleton ville bli den første til å krysse det antarktiske kontinentet. Men ekspedisjonen gikk ikke som planlagt.
I ti måneder var Shackleton og hans mannskap på 28 strandet i Antarktis. Mirakuløst nok overlevde alle, og Shackleton fikk rykte på seg for aldri å ha mistet et mannskapsmedlem på sine ekspedisjoner.
Men kanskje kunne hele ulykken ha vært unngått.
– Ikke lenger helten med det sterkeste skipet
Nå kaster en ny studie fra Aalto-universitetet i Finland, basert på dagbøker, brev og skipets konstruksjon, nytt lys over den kjente ekspedisjonen.
– Plutselig fremstår Shackleton ikke som helten med det sterkeste skipet, men som en mann som visste at rekordforsøket hans var svært risikabelt – og som prøvde likevel, sier Benjamin Asmussen til Videnskab.dk.
Asmussen forsker på dansk sjøfartshistorie ved Nationalmuseet i København.
Det berømte, norskbygde skipet ble funnet i Antarktis i 2022, etter 107 år på havets bunn. Derfor er det først de siste årene at forskere har kunnet undersøke det nærmere.
Ekspedisjonen mot Antarktis
I desember 1914 stevnet polarskipet Endurance ut, med kurs mot verdens ende.
Bare tre år tidligere, i 1911, hadde den norske polfareren Roald Amundsen vært den første på Sydpolen.
Men Endurance-ekspedisjonen tok en dramatisk vending da skipet allerede 18. januar 1915 ble fanget i isen i Weddellhavet.
Skipet drev med isen de neste månedene. Det ble igjen og igjen utsatt for voldsomt press som gradvis svekket skroget.
24. oktober 1915 traff et isflak akterenden og vred både roret og akterstolpen, slik at skipet begynte å ta inn vann.
I starten var skaden håndterbar, men skroget var i ferd med å bryte sammen andre steder, og frykten begynte å spre seg om bord.
Kaptein Frank Worsley skrev senere i sine memoarer: «Vi ventet hele tiden at skipet skulle kollapse over oss og begrave oss levende.»
Så ble presset for stort. 27. oktober ble skipet løftet, vridd, og isen rev av både ror, akterstavn og deler av kjølen. Shackleton ga ordre om å forlate skipet.
«Jeg kan ikke beskrive inntrykket av ubønnhørlig ødeleggelse som tvang seg på meg da jeg så meg rundt … Isflakene utslettet simpelthen skipet», skrev Shackleton i sin bok om ekspedisjonen.
Annonse
Likevel holdt skipet seg flytende i nesten en måned, holdt oppe av de siste restene av oppdrift fra is og luftlommer. Men 21. november 1915 ble Endurance slukt av havet.
Et skip bygd for luksuriøs sommerturisme
Hvorfor gikk det egentlig galt?
Endurance ble framstilt som et skip som var bygget for å tåle de barske forholdene i Antarktis. Den britiske avisen The Times skrev i 1914, før ekspedisjonen: «Selv om det kan ventes svært kraftig trykk fra isen når skipet seiler i issonen, må man huske at skipet er konstruert for å motstå dette.»
At Endurance likevel forliste, skyldes ifølge historien uflaks. Isen angrep skipets akilleshæl: Roret.
Den nye studien viser imidlertid at Endurances skjebne ikke skyldtes ett svakt punkt:
Skipet var grunnleggende uegnet til de ekstreme forholdene i Weddellhavet.
Det norskkonstruerte skipet var opprinnelig bygd for for luksuriøs sommerturisme i Arktis med jakt på isbjørner og hvalrosser ved iskanten, forklarer Benjamin Asmussen. Han har lest studien for Videnskab.dk.
Den typen seilas krever et skrog som kan tåle kollisjoner med isflak. Det er noe helt annet å skulle motstå det konstante, knusende trykket som oppstår når et skip fryser fast dypt inne i den antarktiske pakkisen.
Blant annet var de bærende elementene i skroget mye svakere enn på flere andre polarskip på den tida.
Manglet bjelker og mellomdekk
Datidas mest avanserte polarskip, laget for å tåle ispress, var forsterket med diagonale bjelker. De gjorde skroget mye stivere og sterkere, slik at det kunne motstå de vridende kreftene fra isen.
Annonse
Endurance manglet fullstendig disse stabiliserende bjelkene.
Den alvorligste svakheten var det store, åpne maskinrommet, ifølge studien. For å få plass til motor og kjele, manglet skipet et mellomdekk i denne delen. Det gjorde skroget svakere.
Flere av mannskapet var klar over svakhetene, viser dagbøkene til blant andre kaptein Frank Worsley.
– Shackleton var dumdristig
Den nye analysen avslører at ekspedisjonsleder Ernest Shackleton selv visste om skipets svakheter.
Dette endrer fullstendig historien om Shackleton og Endurance-ekspedisjonen, mener Benjamin Asmussen.
– Ernest Shackleton var fullt klar over at Endurance ikke var sterkt nok, men han hadde verken tid eller penger til å gjøre noe med det, sier Asmussen.
– Han virker ikke lenger bare dristig, han er dumdristig, ikke minst på mannskapets vegne, sier den danske sjøfartshistorikeren.
Sentralt bevis: Shackleton visste at skipet hadde mangler
Et sentralt bevis stammer fra 1911, tre år før Endurance-ekspedisjonen. Da hjalp Shackleton den tyske oppdagelsesreisende Wilhelm Filchner med forberedelsene til en ekspedisjon til Weddellhavet.
Under et besøk på skipsverftet Framnæs i Norge rådet Shackleton personlig Filchner til å forsterke skipet Deutschland med diagonale bjelker for å tåle presset fra isen i Weddellhavet.
Ironisk nok ble denne forsterkningen utført på det samme verftet som var i ferd med å bygge Endurance. Både Shackleton og verftet visste altså hvordan et skip burde konstrueres for å klare seg i Antarktis, men av ukjente årsaker ble denne kunnskapen ikke brukt på Endurance.
(Kilde: Why did Endurance sink?, Polar Record (2025). DOI:10.1017/S0032247425100090)
I et brev til sin kone, Emily, bare uker før ekspedisjonen, skrev Shackleton at det nye ekspedisjonsskipet var dårligere enn hans tidligere skip, Nimrod:
«Dette skipet er konstruksjonsmessig ikke så sterkt som Nimrod», skrev han.
Viktig å stille spørsmål
Hvordan har myten om det uovervinnelige skipet overlevd så lenge?
Annonse
– Fordi det var en fantastisk fortelling om menneskets kamp mot naturen, sier Benjamin Asmussen.
– Shackleton var flink til å bruke mediene. Han visste hvordan man solgte eventyret. Og mediene elsket det.
Men det er også en historie vi kan lære av.
– Vi må huske å stille spørsmål ved historiene vi får presentert og tenke over hvorfor de har nådd fram til oss. Det ligger alltid en hensikt bak, sier Asmussen.
Men selv om Shackleton tok risikable valg og seilte ut i et skip han visste ikke var sterkt nok, klarte han å få alle de 28 besetningsmedlemmene hjem i live. Det ble ikke det eventyret han hadde planlagt, men det ble et verden husker.
Kilde
Why did Endurance sink?, Polar Record (2025). DOI:10.1017/S0032247425100090
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
