Dette ser ut som en ekte mumie fra oldtidens Egypt, men er noe helt annet
Mumien har en finger i nesa. Se svært detaljerte bilder av en samling mumiedeler.
Det kalles egyptomani. Folk har gjennom mange århundrer vært svært fascinert av Egypt, pyramidene og forholdet deres til hva som skjedde etter døden.
Vi snakker naturligvis om mumier.
Romerne var så fascinert av den eldgamle egyptiske sivilisasjonen at det finnes pyramideformede graver i Roma i dag.
Vi tenker kanskje på Egypt-fascinasjonen som noe moderne - spesielt etter åpningen av Tutankhamons grav i 1922. Bildene og nyhetene om denne graven spredte seg rundt hele verden.
Svært mange europeiske museer ville ha egyptiske gjenstander og mumier. På Kulturhistorisk museum i Oslo har de for eksempel mumien av Dismutenibtes - en egyptisk kvinne som levde for 2.700 år siden, som du kan lese mer om på forskning.no.
Men Egypt-fascinasjonen har også fått noen bisarre utslag. Ifølge oppslagsverket Britannica ble mumiepulver – oppmalt mumie – populært i middelalderen i Europa.
Mumiepulver som medisin?
Noen trodde dette var en magisk medisin som hjalp mot byllepest eller hodepine, ifølge den australske forskeren Marcus Harmes i The Conversation.
Denne underlige formen for kannibalisme ble så utbredt at den førte til handel med falske mumier, som du kan lese mer om på forskning.no.
Dette ble sett på som en magisk medisin som inneholdt livskraft, ifølge anatomiprofessor Michelle Spear i The Conversation. Denne påståtte livskraften kunne visstnok overføres gjennom pulveret.
En av ideene bak bruken av mumiepulver var at kuren skulle ligne på sykdommen som skulle kureres, ifølge Spear. Derfor ble mumiepulver brukt til å for eksempel behandle nedslitte kropper og sår.
På et museum i Ungarn har de satt i gang et forskningsprosjekt for å finne ut hvor mumiene deres egentlig kommer fra og hvordan de har kommet til museet.
Spesielt en mumie skilte seg kraftig ut. Hodet til en egyptisk kvinne var nemlig ikke så gammelt som forventet. Kanskje har det vært knyttet til mumiepulver-handelen.
Salg av mumie-deler
– Akkurat hvor disse levningene kommer fra, kan vi ikke fastslå på nåværende tidspunkt, skriver Krisztina Scheffer i en epost til forskning.no.
Hun er sjefskurator ved Semmelweiss-Museet for medisinsk historie i Ungarn og er med på detektivarbeidet.
Scheffer forteller at de har lett i blant annet gamle arkiver og mener at levningene sannsynligvis kom til Ungarn på slutten av 1800-tallet. En offiser i marinen skal ha vært mellommann, sier Scheffer, men påpeker at de ikke er ferdige med forskningsprosjektet.
Forskerne har også undersøkt levningene på nytt - og datert dem. Som altså ga noen overraskelser.
Minst det ene mumiehodet var ikke fra oldtidens Egypt i det hele tatt.
Svært detaljerte bilder
Forskerne har undersøkt blant annet to mumiehoder, en mumiefot og -hånd.
De har tatt nye, svært detaljerte bilder med en moderne CT-scanner. Det gir bilder med svært høy oppløsning sammenlignet med tidligere bilder, ifølge Scheffer.
– Dette gjør det for eksempel mulig å gjøre strukturelle analyser av tekstilene som ble brukt til å pakke inn mumier.
De har blitt radiokarbondatert, og flere av levningene ble datert til å stamme fra mellom 664 og 30 f.Kr, ifølge Scheffer.
De fleste av levningene stammer fra den ptolemaiske perioden. Ptolemeerne styrte Egypt etter Aleksander den stores erobringer på 300-tallet f.Kr.
Dette var i tråd med det forskerne forventet.
Men det ene hodet var mye nyere og stammet fra rundt år 1016-1150, men fortsatt fra Egypt.
– Dette betyr at hodet er fra den middelalderske, islamske perioden.
Selv om hodet kan framstå som en mumie fra antikkens Egypt, er det altså langt yngre. Forskerne som har jobbet med dette hodet bemerker at visse avdøde i middelalderen ble behandlet på egyptisk mumie-vis nettopp for å produsere mumie-pulver - som det kunne være stor etterspørsel etter.
Fingerknokkel i nesa
Hodet er bemerkelsesverdig av flere grunner, både patologisk og rituelt, mener Scheffer.
Hun peker på at det ble plassert en fingerknokkel i neseåpningen, noe som ikke er kjent fra tradisjonelle mumifiseringsteknikker.
Scheffer forteller at dette hodet kanskje er koblet til handelen med falske mumier og mumiepulver i middelalderen.
– Dette er bare en hypotese på dette stadiet, sier hun.
Men det er mulig at dette er en falsk mumie, som forskerne skriver i en studie med foreløpige resultater.
Det finnes også langt mer moderne, falske mumier som ble laget for å selges til turister, ifølge studien.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.