DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.

Arbeid i reke­fabrikker kan gi luftveisplager

Allergener, støv og damp i produksjonslokalene kan gi både akutte symptomer og mer langvarige helseproblemer.

En ny studie viser at arbeid i sjømatindustrien kan gi økt risiko for luftveisplager og allergi.
Publisert

Globalt arbeider over 61 millioner mennesker i sjømatindustrien.

Luftveisplager som allergier og astma er utbredt blant disse arbeiderne. Det er også kontakteksem og annen hudsensibilisering.

Bak hver boks ferdigpillede reker ligger en arbeidsdag med damp, kulde og høyt tempo.

Ansatte i sjømatindustrien puster inn en blanding av kjemikalier og små partikler fra sjømaten.

Disse partiklene kalles bioaerosoler. Dette er små partikler fra levende materiale som svever i lufta.

Partiklene dannes når sjømaten sløyes, tines, kokes, skrelles og males. De kan bestå av støv, damp, gass og proteiner.

Økt risiko

Forskere ved STAMI har sammenlignet ansatte i rekefabrikker med en kontrollgruppe som ikke jobbet i industrien.

Resultatene var tydelige: Arbeiderne i rekebedrifter rapporterte langt flere luftveissymptomer. Det gjelder både akutte plager som tett nese og hosting og mer vedvarende problemer som tung pust.

– Vi ser at ansatte i rekefabrikker har betydelig økt risiko for luftveissymptomer sammenlignet med kontrollgruppen, sier forsker Fikirte Debebe Zegeye.

Zegeye forsket på temaet i arbeidet med doktorgraden sin om eksponeringer i sjømatindustrien.

Blodprøver og luftanalyse

For å finne ut mer om arbeidsmiljøet i rekefabrikkene kombinerte hun og andre forskere flere metoder.

De tok blodprøver av de ansatte og samlet inn informasjon om arbeidernes helse via spørreskjemaer.

I tillegg ble luftprøver fra ulike arbeidsstasjoner analysert for å kartlegge sammensetningen av mikroorganismer og allergene proteiner i arbeidsluften.

Spørreundersøkelser, blodprøver og luftmålinger ga forskerne et godt bilde av hvordan arbeid i rekefabrikker påvirker kroppen.

Allergener i arbeidslufta

En viktig årsak til plagene er stoffer som frigjøres når rekene behandles.

Under koking og skrelling kommer proteiner ut i lufta. Når de pustes inn, kan de utløse allergi og betennelse i luftveiene.

– Vi fant flere allergener og høye nivåer av rekeallergenet tropomyosin i enkelte avdelinger, spesielt ved koking og skrelling . Det kan forklare hvorfor mange utvikler symptomer, forklarer Zegeye.

Blodprøver fra arbeidere viste også tegn på betennelsesreaksjoner i kroppen.

Mikroorganismer påvirker

Forskerne undersøkte også mikroorganismer (bakterier og sopp) i lufta på fabrikkene. Slike småpartikler finnes naturlig i både råvarer og produksjonsmiljø.

– Selv om vi fant lave nivåer av betennelsesskapende endotoksiner, viser aktiveringen av immunforsvaret til arbeiderne at mikrobiologien i lufta har betydning, sier Zegeye.

Forsøk i laboratoriet viste at en kombinasjon av rekeproteiner og stoffer fra mikroorganismer kan gi sterkere reaksjoner i immunforsvaret enn hvert stoff alene.

Det tyder på at denne kombinasjonen kan bidra til å forklare hvorfor noen får kraftige reaksjoner i arbeidsmiljøer med mange ulike påvirkninger.

Helserisikoen er lite dokumentert

Selv om sjømatindustrien er en nøkkelnæring i Norge, finnes det lite kunnskap om hvordan hverdagen påvirker helsa til de som står i produksjonen.

– Studiene peker på at luftveissymptomer ikke bare er midlertidig ubehag. De kan være tegn på begynnende allergier eller kroniske luftveissykdommer. Å oppdage dette tidlig kan forebygge at arbeidstakere mister helse og arbeidsevne, understreker Zegeye.

Hun konkluderer med at det trengs målrettede tiltak i fabrikkene – særlig i de delene av produksjonen hvor eksponeringen er størst.

– Bedre ventilasjon, tiltak for å begrense damp og støv, og bruk av personlig verneutstyr er viktige verktøy. Like viktig er systematisk overvåking av helsa til ansatte, slik at både arbeidsgivere og helsepersonell raskt kan se tegn på problemer og sette inn tiltak, sier Zegeye.

Referanser:

Fikirte Debebe Zegeye mfl.: Combined exposure to shrimp tropomyosin and microbial components triggers enhanced allergic and inflammatory responses in vitroFront. Allergy, 2025. Doi.org/10.3389/falgy.2025.1654600

Fikirte Debebe Zegeye mfl.: Microbial exposure and diversity in Norwegian shrimp processing plantsJournal of Occupational and Environmental Hygiene, 2025. Doi.org/10.1080/15459624.2025.2491488

Fikirte Debebe Zegeye mfl.: Respiratory symptoms, sensitisation and occupational exposure in the shrimp processing industryFrontiers in Allergy, 2025. Doi.org/10.3389/falgy.2025.1520576

Powered by Labrador CMS