Alle mennesker har rett til arbeid.

Likevel er det fortsatt få personer med utviklingshemming som er en del av arbeidsmarkedet. Kun en liten andel av dem er ansatt innenfor ordinære bedrifter. Så mange som ni av ti er arbeidsledige.

– Dette betyr at det er altfor mange som går glipp av de fordelene det gir å være i jobb.

Det sier Hanne Marie Høybråten Sigstad. Hun er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Jobb gir bedre mental og fysisk helse

Høybråten Sigstad forklarer nærmere:

– Forskning på personer med utviklingshemming viser at det å være i jobb gir større økonomisk uavhengighet. Det gir en følelse av å være et verdsatt medlem av samfunnet og en opplevelse av tilhørighet til andre. 

Hun forteller at personer med utviklingshemming som er i jobb, har i tillegg bedre mental og fysisk helse. Det er sammenliknet med dem som ikke er i jobb.

Så hva kjennetegner de arbeidsplassene og arbeidsgiverne som gjør det mulig å ansette personer med utviklingshemming?

Ved hjelp av intervjuer og spørreskjema har Høybråten Sigstad sammen med forskerkollegaer undersøkt dette fra arbeidsgivers perspektiv.

Forskerne undersøkte hva som karakteriserer de arbeidsplassene som gjør at arbeidsgivere lykkes i å ansette personer med utviklingshemming. 

Å lykkes handlet her om at arbeidsgiverne fikk en positiv erfaring med å ansette personer med utviklingshemming. Så positivt at de mest sannsynlig ønsket å ansette personer med utviklingshemming på nytt senere.

Inkluderende arbeidsplasser

Hva kjennetegnet så den gode arbeidsplassen for arbeidstakere med utviklingshemming?

Ifølge forskerne hadde typisk gode arbeidssteder et inkluderende arbeidsmiljø. Det var preget av en åpenhet når det gjaldt mangfold og intern kollegastøtte. 

Videre hadde var de opptatt av hva arbeidstakerne kunne bidra med i miljøet. De hadde også arbeidsgivere som så betydningen av å gi individuell oppfølging i utførelsen av arbeidsoppgavene.

Stort ønske om å ansette personer med utviklingshemming på nytt

127 arbeidsgivere svarte på en spørreundersøkelse. De hadde erfaring med ansettelse av personer med utviklingshemming innenfor hotell, barnehage, sykehjem, vaskeri, kafé og butikkbransjen.

Av de som tidligere hadde ansatt personer med utviklingshemming, var sju av ti villige til å gjøre det på nytt.

Høybråten Sigstad mener dette tyder på at de fleste så på ansettelsen som vellykket.

Arbeidsgiverne som ønsket å ansette personer med utviklingshemming, understreket at:

1. Personer med utviklingshemming bidrar på en positiv måte til virksomheten.

2. Arbeidet de tilbyr, er egnet for personer med utviklingshemming.

3. Hvis det gis tilstrekkelig veiledning og økonomisk støtte, er de villige til å ansette personer med utviklingshemming i nær fremtid.

4. De ønsket å tilrettelegge arbeidsoppgaver og stillingsbeskrivelser for å skape flere arbeidsmuligheter for personer med utviklingshemming.

Det sosiale ansvaret

Flere arbeidsgivere poengterte at det å ansette personer med utviklingshemming var viktig for bedriftens omdømme: Bedriften burde ta sitt sosiale samfunnsansvar. 

– Vi ser altså at arbeidsgivernes holdninger har stor betydning, presiserer Høybråten Sigstad.

Men positive holdninger alene er ikke alltid nok. 

Det kom også frem at det å ha mulighet til tilrettelegging var viktig for at arbeidsforholdet skulle fungere. Det kunne være å skreddersy arbeidsmengde, arbeidsoppgaver og fysiske forhold til den enkelte. Samtidig måtte det settes av nok tid til oppfølging. 

I tillegg var muligheten til samarbeid med støttepersoner og instanser utenfor bedriften viktige for å få dette til.

– Vi tolker det som at arbeidsgiverne som lykkes, har et søkelys på mestring og trivsel. De er opptatt av å støtte den enkeltes utvikling, både faglig og personlig. Det gjøres ved å gi hver enkelt individuell og tilrettelagt støtte slik at de ansatte blir i stand til å klare sine arbeidsoppgaver.

Referanse:

Hanne Marie Høybråten Sigstad mfl.: Characteristics of Workplaces and Employers That Embrace Cognitive Diversity on the Work Floor. Intellectual and Developmental Disabilities, 2025. Sammendrag. DOI: 10.1352/1934-9556-63.2.105 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Drektige rotter fekk heroin-erstatningar. To generasjonar avkom fekk sosiale vanskar

• 

  Dette molekylet kan være nøkkelen til å bremse tidlig aldring

• 

  Professor: Derfor trenger vi Stoltenberg nå

• 

  Ti dagar på feltøving endra bakterie­floraen på huda til soldatane

• 

  Menn kan ha problemer med å nå fram i rettssystemet

• 

  Ny studie: Tarmsykdommer fører til endringer i stamcellene i tarmen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER