Stortinget vedtok for snart 20 år siden at alle norske melkekyr og annet storfe skal få gå i det som kalles løsdriftfjøs.

I dag er det ifølge Norges Bondelag blitt om lag 3.000 slike løsdriftfjøs for melkeproduksjon. 

Fortsatt finnes det 4.000 norske fjøs der melkekyrne står på bås.

Dyrene får det bedre

At dyrene får det bedre når de kan gå fritt omkring inne i fjøset, er tanken bak de nye løsdriftfjøsene. Flere bønder planlegger å bygge slike nye fjøs eller bygge om eksisterende båsfjøs til løsdriftfjøs.

Men nå har en mastergradsstudent ved NTNU i Trondheim funnet ut at ikke alt er som det bør i de nye og moderne fjøsene.

Det handler om gassen ammoniakk. 

Den dannes av urin og møkk fra dyrene.

Dette er grenseverdiene

– Jeg har målt mengden ammoniakk i tre moderne løsdriftfjøs for melkeproduksjon, forteller mastergradsstudenten Ellen Kristina Baclayon Johansen til forskning.no.

Måleutstyret festet Johansen på kroppen til tre bønder. De gikk med dette inne i fjøsene sine over tid. 

Slik målte hun hvor mye ammoniakk husdyrbøndene ble eksponert for.

Grenseverdien for hvor mye ammoniakk en bonde kan utsettes for, er av Arbeidstilsynet satt til 15 ppm. Men flere målinger etter hverandre bør vise under 15 prosent av denne grenseverdien, altså 2,5 ppm. Bare da kan man si sikkert at bonden ikke utsettes for helsefarlige mengder ammoniakk-gass. 

I tillegg skal kravene skjerpes ytterligere når det er annen samtidig kjemisk eksponering. Det er det ofte mye av i et fjøs. Johansen målte fire andre gasser i tillegg til ammoniakk, pluss to typer støv som kan innebære helsefare, i fjøsene hun besøkte.  

Det holder ikke å måle at nivået er under grenseverdien en enkelt dag man besøker et fjøs, påpeker Johansen. Som selv tilbrakte en uke i hvert av fjøsene hvor hun gjorde målingene sine.  

Dette fant studenten

– Gjennomsnittsverdien jeg målte, lå på rundt 9 ppm i to av fjøsene, og dette er for høyt i forhold til Arbeidstilsynets vurderingskriterier.

– Mange ganger nådde mengden ammoniakk jeg målte opp mellom 20 og 40 ppm i fjøsene, sier Johansen til forskning.no.

Men hun tror at eksponeringen kan ha vært enda høyere enn det hun målte. Mer om det litt senere.

Advarer om nye fjøs

Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker ved Arbeidsmedisinsk avdeling og forsker ved NTNU. Han er spesialist på eksponering for farlige stoffer og er en av flere som har veiledet Johansen i arbeidet med mastergraden hennes.

– Ikke i noen av de tre moderne fjøsene hvor Johansen gjorde målingene til mastergraden sin, kan vi utelukke at bøndene blir overeksponert for ammoniakk, sier Smedbold til forskning.no.

Forskeren er opptatt av at alle norske storfefjøs nå bygges om til å bli nettopp den typen fjøs hvor Johansen har målt for høye verdier av ammoniakk.

– Om vi ikke tar grep nå, så risikerer vi at nye moderne fjøs ikke blir gode nok.

– Dette kan fortsette å gi helseproblemer både for bøndene og for dyra i lang tid framover.

Flere viktige funn

I studien til Johansen var den gjennomsnittlige konsentrasjonen av ammoniakk i det største og det minste fjøset ganske lik. 

Men en viktig forskjell var at bonden i det største fjøset brukte mange flere timer i fjøset enn bonden i det minste fjøset.

– Selv om det i utgangspunktet var relativt like gassnivåer i luften i fjøsene, så var bonden i det største fjøset mye mer eksponert for gassen enn bonden i det minste fjøset. Det var fordi vedkommende ble lenger eksponert.

Mer gass enn det hun målte

Johansen oppdaget i tillegg at ammoniakk-nivåene kan være enda høyere enn det hun faktisk målte.

– Klorgass drar ammoniakkmålingen i negativ retning. Det kan bidra til at det registreres mindre gass enn hva det i virkeligheten er i fjøset.

Smedbold forklarer at måleinstrumentet Johansen benyttet, påvirkes negativt av klorgass.

Klorgass kan dannes når bøndene bruker natriumhypokloritt til vasking. 

Natriumhypokloritt finnes i noen av vaskemidlene til melkemaskiner og er det samme stoffet som tilsettes vann i svømmehaller. Vaskevannet havner ofte sammen med gjødsla.

les også

Kua kan se i mørket

Kan utløse astma

– Klor er også kjent for å kunne reagere med urin og danne kloramin i svømmehaller. Dette kan utløse eller forverre astma, sier Smedbold.

– Kloramin-eksponering i fjøs er, så langt vi vet, ikke undersøkt. Jeg håper vi kan få mulighet til å se nærmere på dette.

Hans Thore Smedbold mener at funnene Ellen Kristina Baclayon Johansen har gjort i mastergradsarbeidet sitt, er kjempeviktige og bør få betydning for hvordan vi bygger og drifter løsdriftfjøs.

Det gjelder både med tanke på bondens helse og på grunn av dyrevelferd.

Hvor farlig er ammoniakkgass?

Ammoniakk er en kjemisk forbindelse av nitrogen og hydrogen. Gassen dannes når nitrogen i avføring og i urin brytes ned.

Ammoniakkgassen har en stikkende lukt som mange nok forbinder med urin eller med rengjøringsmiddelet salmiakk.

Blir du kortvarig utsatt for ammoniakkgass, og det «river» litt i nesen, er det vanligvis ikke farlig. Nivåene kan oppleves ubehagelige allerede ved 5 ppm.

Ved høye, akutte eksponeringer for ammoniakk, kan det forekomme ødem i strupehodet og lungeødem med fatal utgang. Astmasymptomer er altså rapportert ved høy eksponering for ammoniakk, så vel som forverring av allerede eksisterende astma som ikke er forårsaket av arbeidsmiljøet, ifølge Arbeidstilsynet.

Men å jobbe med forhøyde nivåer av ammoniakk i lufta mye av arbeidsdagen over lang tid, kan også gi eller forverre sykdom som astma. Blir du samtidig utsatt for støv og andre gasser, kan risikoen øke ytterliggere.

– Bevissthet om faren ved ammoniakk-gass i fjøs er noe som har vokst fram de siste årene, forteller forskeren på yrkeshygiene.

Men det har spesielt vært fra et miljø- og klimaperspektiv. Ammoniakk brytes nemlig ned til lystgass – som er en viktig klimagass.

Syre som «løsning»

En løsning på problemet med den basiske ammoniakken kan være å tilsette syre for å nøytralisere den.

Problemet er at dette kan skape et miljø i gjødsla som bidrar til å utvikle nok en viktig klimagass. Nemlig metan.

– Det kan også øke brann- og eksplosjonsfaren i fjøset. Vi har hatt flere ulykker i fjøs der metan har tatt fyr eller eksplodert, sier Smedbold.

– Vi har også sett at tilsetting av syre i husdyrgjødsel kan omdanne svovelforbindelser i gjødsla til hydrogensulfid. 

– Det er en gass som er svært giftig og tyngre enn luft. Det er årlig flere alvorlige ulykker med hydrogensulfid i landbruket.

Løsningen på gjødselgass som miljøproblem krever en helhetlig tilnærming, påpeker Smedbold.

Hvis ikke, står vi i fare for å ta liv av både bønder og dyr, advarer yrkeshygienikeren.

Urinen er problemet

Urinen som kommer ut av kuer og okser i fjøsene, er hovedårsaken til at det dannes ammoniakk.

I det tradisjonelle båsfjøset som norsk landbruk nå er på vei bort fra, så var løsningen på problemet med gjødsla og urinen ganske enkel: Det ramlet eller fløt gjennom en rist i gulvet under bakparten på dyra.

Dette gir et begrenset område for gassutvikling.

Mange båsfjøs har i tillegg gjødselkjeller under gulvet. Nede i denne gjødselkjelleren danner det seg et «lokk» av tørrere stoffer på toppen. Dette lokket bremser utslippet av ammoniakk og andre gasser til luften.

Har du noen gang kikket ned i en septiktank, så vet du kanskje hva det er snakk om. Muligens ble du slått av hvor lite lukt det kom fra all kloakken nedi kummen.

– Flere løsdriftfjøs har også denne løsningen med gjødselkjeller, men mange av dem som bygger nytt, velger å plassere gjødselkummen utenfor fjøset og ikke under gulvet, forklarer Smedbold.

Urin og avføring over hele gulvet

I det moderne løsdriftfjøset havner det i stedet avføring og urin på hele gulvet.

Det skaper en større overflate der det kan utvikle seg gass.

– Når urinen og avføringen blir liggende på eller under gulvet over tid i fjøset, dannes det ammoniakkgass, forklarer Smedbold.

En løsning på problemet kan kanskje være at bonden sørger for hyppigere skraping og tømming fra løsdriftfjøsene og at vaskevann fra melkeanlegg pumpes direkte til utvendig gjødsellager.

– Og så må man ha et system som bringer gjødsel og urin ut av bygningen til en utendørs gjødselbinge.

Kanskje må myndighetene stille krav om hvor ofte dette må skje, antyder forskeren.

Bryr vi oss om bondens arbeidsmiljø?

Smedbold synes det er et tankekors at vi stiller langt mindre krav til trygt arbeidsmiljø for bønder enn vi gjør i arbeidslivet ellers.

– Hadde vi hatt like mange ulykker i norsk industri som vi har i norsk landbruk, så ville reaksjonene ha vært mye sterkere, mener han.

Yrkeshygienikeren i Trondheim ser for eksempel at når folk går på jobb i kommunen i byen og risikerer å bli eksponert for gass fra kloakk, så er de alltid utstyrt med en gassalarm.

– Bønder risikerer å bli eksponert for mye høyere nivåer av gass. Men de har ikke slikt sikkerhetsutstyr, sier han.

– Ingen vann- og avløpsarbeidere har de siste 20 årene, så vidt meg bekjent, dødd på grunn av eksponering for gass i Norge.

– Men vi har opplevd mange stygge ulykker på grunn av gjødselgassforgiftning i norsk landbruk.

Er grenseverdiene riktige?

Brit Logstein leder Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse. Hun er også forsker ved Institutt for rural og regional forskning (Ruralis).

– En rekke grenseverdier som er viktige for landbruket, er ikke blitt oppdatert siden 1978, forteller Logstein til forskning.no. 

Hun mener det kan være på tide å gjennomgå disse på nytt, sett i lys av ny kunnskap vi har fått de siste 45 årene.

Samtidig peker hun på at ammoniakk-utslippene fra landbruket må ned av hensyn til klimaendringer.

Også hun peker på at det å tilsette syre til gjødsla og urinen kan være en tilsynelatende god løsning, men at det medfører økt fare for eksplosjon.

Hvor viktig er bønders helse?

I norsk landbruk blir det stadig større virksomheter med stadig flere dyr.

– Det fører til at bonden tilbringer flere timer i husdyrrommet hver dag, sier Logstein.

Hun stiller også spørsmål ved kunnskapen hos entreprenørene som bygger nye fjøs. Hva vet de om hvordan nye fjøs bør planlegges og bygges for å sikre forsvarlig drift med tanke på ammoniakkeksponering?

Dette må vi begynne å snakke mer om, oppfordrer forskeren.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Ellen Kristina Baclayon Johansen: «Kartlegging av bønders eksponering for luftbårne forurensninger i løsdriftsfjøs». Masteroppgave ved NTNU. 2023.

Forskere lærer kuer å
gå på do

Synnøve og Øyvind driver gården sin regenerativt
– men hva betyr det?